Er det noen som øyner håp?

Job 17:7 - 15

   7 Mitt øye er sløvet av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge. 8 Rettskafne blir forferdet over dette, og den skyldfrie blir harm på den gudløse. 9 Men den rettferdige holder fast ved sin vei. Den som har rene hender, får enda mer kraft. 10 Men dere - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner så likevel ikke noen vismann blant dere! 11 Mine dager har hastet forbi. Mine planer er gjort til intet - mitt hjertes eiendom! 12 Natt gjør de til dag. De sier at lyset er nærmere enn det mørket som ligger like foran meg. 13 Når jeg håper på dødsriket som mitt hus og reder mitt leie i mørket, 14 når jeg roper til graven: Du er min far! - og til makken: Du er min mor og min søster! - 15 hvor er da mitt håp? Hvem kan se noe håp for meg?
 

   Dere kjenner vel alle til Jobs situasjon, går jeg ut fra? Satan anklaget ham for Guds trone. Slik begynte det. Han sa til Herren som så: At Job er en slik hengiven troende er vel ikke å undres på, så lenge du har velsignet ham med mange slags gaver, og latt det lykkes for ham i livet. Men bare rør ved noe av dette, og la ham oppleve mangler og motgang, så skal du se hvor snart han forlater deg.

   Slik var det Satan la Jobs sak frem for Gud. Og det gjelder jo mange det – man henger likesom fast ved Gud så lenge det går veien, som det kalles. Det vil si, så lenge ting legger seg til rette for oss. Og det er jo hele religiøse bevegelser som er mer og mindre grunnet på dette – ja, noen helt og fullt grunnet på dette. Lever du rett med Gud, så skal alt lykkes for deg! Det vil da si, lykkes på en måte som vi forestiller oss det etter vår tankegang. Og da blir det gjerne helse, materiell velstand og lignende, men det hele ender gjerne med at pastoren er den som sitter igjen med gevinsten – og gevinsten er dine penger.
   Men en slik kristendomsforståelse er jo som et korthus, det ramler jo straks sammen om det kommer prøvelser av forskjellige slags over det mennesket. Hvor er da Gud?

   Det var dette Satan anklagde også Job for, der innfor Guds trone. Du skal se, det er ikke bedre med ham heller.
   Hvordan er det med deg? Hva tenker du, når Gud tilsynelatende ikke hører din bønn? Når Han ikke griper inn og hjelper, slik som du mener Han burde? osv. Har Satan rett i ditt tilfelle – at du bare henger ved Ham på grunn av de fordeler du kan ha av det, men om livet ditt blir noe vanskelig – ja, så forlater du Ham?

   Jesus taler i Matt 13, om de fire slags sædejord, og hør hva Han sier om det korn som falt på steingrunn: «Den som ble sådd på steingrunn, er den som straks tar imot ordet med glede når han hører det, men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid. Når det blir trengsel eller forfølgelse for Ordets skyld, faller han straks fra.» (v.20-21).
   Begeistringen varte altså så lenge det gikk veien!

   Denne anklagen kan legge seg tungt på noen hver av oss – det skal ofte ikke så rare trykket til før vi gir oss over, blir mismodige og motløse, og har lyst til å bare trekke oss tilbake fra det hele. Det er en farlig situasjon som oppstår da! Det er da vi trenger å høre for eksempel et ord som dette fra 2 Tim 1:7: «- Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.»
   Den er ikke fra Gud den ånd – hvor er den da fra? Svaret burde være enkelt. Derfor skal det få deg til å vende deg til Gud, med din motløshet og ditt mismot.
   Vi tenker gjerne at vi ikke kan stille oss frem for Gud med så skitne klær, for å bruke et bilde om det, men må få pyntet noe på det før vi kommer. Men Gud har lyst – som du kan lese i Sal 51:8: «- til sannhet i det innerste av hjertet!» Så ber da også salmisten: «Så lær meg da visdom i hjertets dyp.»

   For å overføre det på vår situasjon – Han har lyst til at du kommer til Ham med det som det er. Altså uten noen pynting fra din side. Og den som har gått denne veien noen ganger, han vet at dette er lettere sagt enn gjort. Dette at det går opp for et menneske at det er synd tvers igjennom, og at det er ingenting – absolutt ingenting – som holder for Gud, det er en tung bør å bære, og en altfor tung bør å bære for ethvert menneske om det ikke får festet blikket på Ham som bar det for oss – Jesus, Guds Sønn og Guds Lam!

E.K.

   Ikke bare måtte Job bære de plager Satan påførte ham, men han hadde også noen «venner» som tydeligvis mente seg å kunne være åndelige veiledere og sjelesørgere. Det de i virkeligheten gjorde – fordi de var blinde veiledere – var jo å legge stein til byrden. Kona hans ville også være veileder i dette som hadde skjedd med Job, og hennes forslag var ganske enkelt – slipp alt og gi opp! Grunnen for dette synet var jo selvsagt det hun så med sine øyne – ser du ikke Job, at alt dette vitner om at Gud har forlatt deg! Det samme kom fra hans såkalte venner – dette måtte ha sin grunn i noe Job hadde gjort feil eller unnlatt! De var også sendt av Satan – uten å være seg det bevisst selv - for å få ham til å falle.
   Djevelen sender mange ting, for å få en troende til å falle, og nå skal jeg vise deg en ting fra Skriften som du kanskje ikke hadde ventet. Men først et ord om dette å falle. Det er på et vis to ting – det ene er å falle i en konkret synd. En blir overrumplet, som det heter. En har falt nærmest før en selv skjønner hva som skjer – eller fristelsen bygger seg opp og blir en for sterk. Det er hva en vanligvis forstår med et fall i denne sammenheng. Det er ikke det farligste for en troende, for det fører gjerne til, at en straks søker hen til Jesus med bønn om tilgivelse og oppreisning. Det virkelig farlige fall for en kristen, det er dette som får deg til å skifte retning. At Satan for eksempel ved hjelp av sine åndelige veiledere får vendt ditt sinn fra sannheten til løgnen. Fra åndelig sannhet, åpenbart i verden ved Den Hellige Ånd, til åndelig løgn, det samme som skjedde på fallets dag i Eden, da våre første foreldre vendte seg fra Guds (sannhetens) ord til Løgnens (Satans) ord. Og så ser du følgene!
   Det er dette fallet Satan ønsker inn i ditt liv. Han kan føre deg til mange slags fall, men en befestet kristen finner alltid oppreisning fra dette i Jesu verk, i Jesu blod og soning. Men et åndelig fall bort fra sannheten, det er dødbringende!
   Og da skal jeg vise deg noe fra Skriften som er ganske så skremmende – det kan du lese i Matt 24:24 og Mark 13:22: «For falske messiaser og falske profeter skal stå frem og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig.»
   Jeg vet ikke om du la merke til hvordan dette var formulert? Hvorfor gjorde disse falske disse tegn og under? Det står her at de gjorde det i en bestemt hensikt! «- for å føre også de utvalgte vill!» Det var hensikten! Det var målet! Og da skjønner du vel også hvem som hadde sendt dem. Men det er ikke sikkert at disse var klar over det selv. Det kan godt hende at de trodde seg å gå Guds ærend. Det finner du eksempler på i Skriften. Jesus sier til og med om de troendes skjebne – eller skal vi si deres møte med de religiøse i verden – kan komme til å arte seg som vi ser i Joh 16:2: «De skal utstøte dere av synagogene. Det kommer en tid da hver den som slår dere i hjel, skal tro at han gjør Gud en dyrkelse.»
   Så forblindet kan altså religiøsiteten gjøre et menneske – se bare på apostelen Paulus før sin omvendelse, og se på det som skjer nede i Midt-Østen i dag.
   Så mye for Jobs såkalte venner!
   «Hvem kan se noe håp for meg?» klager Job i sin nød her. Det kom nok som et rop dette. Et par kapitler senere kan vi lese de mest kjente vers fra Jobs bok: «Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal Han stå frem på støvet. Og etter at denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud, Han som jeg skal skue, meg til gode, Han som mine øyne skal se og ikke noen fremmed -» (Job 19:25-27).

   Ser du Jobs håp her? Det er også ditt håp! - og hør!: Ditt eneste!