Tilbake            
                                             Domssøndag / Kristi kongedag

 

 

 

 

 

Å frykte Herren, det er visdom

Job 28, 20 - 28 20

   Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig? 21 Den er gjemt for alle levendes øyne. Den er skjult for himmelens fugler. 22 Avgrunnen og døden sier: Bare et rykte om den er kommet oss for øre. 23 Gud kjenner veien til den, og Han vet hvor visdommen har sin bolig. 24 For Hans øye når til jordens ender. Alt under himmelen ser Han. 25 Da Han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål, 26 da Han satte en lov for regnet og en vei for tordenskyen, 27 da så Han visdommen og åpenbarte den, da lot Han den stå frem og utforsket den. 28 Og Han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.

   Visdommen. I Ordspråkene 8, 12 blant annet, fremstilles visdommen som en person – og når du leser litt videre der, så finner du snart ut hvem det er. Det er Han Paulus skriver om i Rom. 11,36: «For av Ham og ved Ham og til Ham er alle ting. Ham tilhører æren i all evighet. Amen.» Nemlig Jesus Kristus! Som Han sier om seg selv at Han er Veien, Han er Sannheten og Livet, sier Han også jeg er Visdommen. Han sier også at Han er Lyset, og at Han er Oppstandelsen.
   Du skal legge merke til et lite ord i det Jesus sier, når Han betegner seg på disse måter – det er ordet er! Han sier ikke at Han innehar disse egenskapene – selv om Han selvsagt også har det – men Han er disse! Som det står om Ham i Kol. 2,3: «I Ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede.» Han åpenbarte seg som et menneske – i syndig kjøds lignelse, som det heter i Rom. 8,3 – men som Kol. 1,19, avslører: «For det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i Ham.» Hele sin fylde! Så heter det også om Gud, at Han er kjærlighet! Og Jesus sier i Joh. 15,9: «Bli i min kjærlighet!»
   Den som blir i Jesus, blir i alt dette som Han er! Han er også rettferdighet, hellighet, renhet, forløsning og så mye, mye mer. Derfor er du og jeg berget ved Ham, for Han er alt dette for oss! For oss! Alt dette som du og jeg ikke har til en slik fullkommenhet som Gud i sin hellighet krever.

   Mangler du visdom? Hør da hva som forkynnes her hos Job!: «Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig? Den er gjemt for alle levendes øyne. Den er skjult for himmelens fugler. Avgrunnen og døden sier: Bare et rykte om den er kommet oss for øre.» Den er altså ikke å finne i denne tilværelsen noe sted – verken blant levende eller døde! Men så sies det videre – det er en som kjenner veien til den! «Gud kjenner veien til den, og Han vet hvor visdommen har sin bolig,» leser vi her. (v.20-23).
   Jakob skriver i sitt brev, kap. 1,5: «Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud - for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse - og så skal han få den.»
   Når du nå vet at visdommen er Jesus, da skulle det vel tiltrekke deg som gjerne vil være en kristen! Og når du i tillegg får høre at Han gir alle» - der må nødvendigvis du også være inkludert, ikke sant? Og så videre, at Han gir «villig og uten bebreidelse» - Tenk det! - ikke et bebreidende, anklagende ord, fordi du mangler denne visdom. Og så til slutt løftet/garantien: «- og så skal han få den.»
   Er det tungt å be da?

   Visdom – det å inneha visdom, det er noe meget spesielt. Klokskap, i betydningen stor kunnskap, det kan du sole deg i og rose deg av. Høste kjødelig applaus. Det er noe mennesker har sans for, kan beundre og misunne. Men visdommen kan du ikke rose deg av. Roser du deg av din visdom, så åpenbarer du bare at du ikke har den. Den virkelig vise, han er ikke den som tror seg å se og forstå så mye, men er heller klar over hvor lite han ser og forstår i forhold til det som er å se og forstå. Derfor blir det sannhet i en kristens liv, det som døperen Johannes vitnet om seg selv i sitt forhold til Jesus: «Han skal vokse, jeg skal avta!»
   Hør også Paulus tale visdom i 2 Kor. 12,9-10: «Men Han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg. Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!»
   Det tales så mye om kraft i kristne sammenhenger i dag - og da forestilles det gjerne som om du får en slags superkrefter, mer og mindre. Men spørsmålet må jo nødvendigvis bli - etter å ha hørt apostelen her: Føler du deg sterk, når du er skrøpelig? Nei, men da er en kristen det – for da kan Kristi kraft bo i deg! Og det må jo være rimelig klart, at Kristi kraft er ikke noe en kristen kjenner og opplever i seg, i og med at den er virksom i skrøpelighet!

E.K.

   Her trengs visdom, ikke sant? Og her trengs ikke minst sannhet om disse ting. Og når du vet det, da kan du også avsløre den falske åndskraft!

   «Gud kjenner veien til den, og Han vet hvor visdommen har sin bolig, leser vi her – så altså, be Ham! Og videre: «For Hans øye når til jordens ender. Alt under himmelen ser Han.»
   Du kjenner kanskje Davids ord fra Slm. 139,7-12 – etter å ha erfart nettopp dette: «Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? Farer jeg opp til himmelen, så er du der. Og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense, så fører også der din hånd meg, og din høyre hånd holder meg fast. Og sier jeg: La mørket skjule meg, og lyset omkring meg bli natt - så gjør heller ikke mørket det mørkt for deg, natten lyser som dagen, og mørket er som lyset.»
   Ja, du hørte ordet fra Jobs bok her: «Alt under himmelen ser Han.» Alt! Det finnes ikke noe du kan skjule for Gud - ikke noe! «Alt - igjen, alt - ligger nakent og bart for Hans øyne som vi skal stå til regnskap for.» (Hebr. 4,1).

   «Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.» (v.28). Dess mer du ser av Hans storhet, det verk Han har fullført, hvem Han i virkeligheten er, dess mer frykt får du for Ham. Og da ikke trellens frykt, for den som kjenner Gud ved Jesus Kristus, han vet at Gud vil ham bare godt – det er mer som ærefrykt. Et haltende bilde, men likevel – tenk deg et menneske som du imponeres stadig mer over - som har gjort deg så mye godt, at du frykter for å skuffe vedkommende på noen måte.
   Det å kjenne Herren på det viset, er også helliggjørelsens grunn – for Han er også din helliggjørelse! Lever du i dette synet, denne bevisstheten om Herren og Hans nærvær i livet ditt – den som ser Alt! - da viker du også fra det onde. Og da ikke som trellen, som kun vil unngå straff, men som den frigitte som gjerne vil leve for Gud! Som det står i 1 Joh. 4,19: «Vi elsker fordi Han elsket oss først.»
   Å ja, jeg må si som Lina Sandell sier i sangen: «- og enno er min kjærleik høgst elendig,» og fallene er flere enn jeg orker å tenke på, men uten Jesus kan jeg da ikke være!
   Det er alltid den salige redningen, det Lina Sandell synger videre: «Men du har ikkje grunna mitt barnekår på den!» Takk Gud for sannheten i det ord!
  
   Du som ville tenke på å grunne ditt barnekår på noe som helst annet, enn denne Guds nåde gitt deg i Jesus Kristus, Guds Sønn og Guds Lam – la Lina Sandell få vitne for deg, nå til sist: «- då hadde eg gått under, men sjå, eg lever enn!» Og dette velsignede vitnesbyrd til sist: «Eg einast av din frie nåde lever.» Visdommen!