Det de ga var mer enn nok el. Frivillige gaver

2 Mos 36:2-7

   2 Og Moses kalte Besalel og Oholiab og alle kunstforstandige menn, som Herren hadde gitt kunstnergaver, alle som kjente at deres hjerte drev dem - dem kalte Moses til verket for å fullføre det. 3 Og de fikk hos Moses hele den gaven som Israels barn hadde båret frem til det arbeid som skulle utføres for å få helligdommen ferdig. Men hele folket bar fremdeles frivillige gaver frem til ham hver morgen. 4 Da kom alle de menn som forstod seg på kunst og som utførte alt arbeidet ved helligdommen, hver fra det arbeid han var i ferd med, 5 og de sa til Moses: Folket bærer frem mye mer enn det trengs til det arbeid som Herren har befalt å fullføre. 6 Da lot Moses rope ut i hele leiren: Ingen, verken mann eller kvinne, skal lenger bære noe frem som gave til helligdommen! Så holdt folket opp med å bære frem gaver. 7 Men det som var gitt, var nok til hele det arbeid som skulle fullføres, ja, mer enn nok.

   Gi meg de brennende hjerter, var det en kjent sosialist eller kommunist, som sa i sin tid – og det kan også vi i den kristne forsamling si. Eller de takknemlige hjerter. De som har ondt og søker Gud i sannhet, for som en sanger skriver: Der har jeg funnet livet, Selv er jeg intet verd, Hva Jesus meg har givet, Gjør meg for Gud så kjær!»
   Ikke hva jeg har gitt Ham, men hva Han har gitt meg! Han har gitt meg noe som gjør meg kjær for Gud!

   Vet det var en biskop som sa like ut, at han ikke syntes om, og var altså ikke enig i den sangstrofen: «- Selv er jeg intet verd!» Nei vel, det er lovlig det, men da får du beholde ditt eget, og så langt det kan bære deg, men du kan ikke da også få Jesus og hvor langt Han kan bære deg! Den som vil ha Jesus, den gave som er gitt deg i og ved Ham, må også være villig til å gi opp og legge ned alt sitt eget, som vi blant annet kan lese i Mark 8:35: «For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det.»
   Det er dette apostelen Paulus skriver om i 1 Kor 15:50: «Men det sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike. Heller ikke skal forgjengelighet arve uforgjengelighet.» Hvorfor er dette tilfelle? Jo, fordi vi er syndere tvers igjennom! Det er ingenting ved oss som er rent for Gud!
   Det er dette de takknemlige har sett, at tross alt dette som stenger meg veien, har Herren funnet en vei inn til sitt rike nettopp for en slik en som meg! Det kan gjøre selv den gjerriges hjerte gavmildt, rett forstått! Ikke et hjerte som du selv søker å bøye ved lovens trusler og lovnader, men et hjerte som bøyes ved kjærlighet! Den Guds kjærlighet du selv er gjenstand for!

   Hva leste vi her – hvem kalte Moses til tjeneste? Jo, «alle som kjente at deres hjerte drev dem» (v.2). Tenk da på Jesu hjerte, hva det drev Ham til - nemlig å gi seg selv helt i ditt sted. Taler vi da om et gavmildt hjerte? Og siden leser vi om folket: «- hele folket bar fremdeles frivillige gaver frem til ham hver morgen.» (v.3). Frivillige gaver! Som vi også leser i 2 Kor 9:7b: «Gud elsker en glad giver.» Hva er vel en glad giver – jo, det sier seg jo selv: en som ønsker av hjertet å gi! Ikke en som bare slenger noen slanter i korga, for å ha gjort også en gjerning. Jeg har noe å si deg i den sammenheng – Gud er ikke interessert i grunkene dine, Han er interessert i hjertet ditt!
   Dersom du tenkte å oppnå noe hos Gud ved hva du gir til Ham, og ikke ved hva Han har gitt deg, så har du et godt bilde på hvordan det vil ende for deg i Apg 8:18-22, hvor vi leser om tilfellet Simon, som ville betale for Den Hellige Ånds gave: «Men da Simon så at Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa: Gi også meg denne makt, at den jeg legger mine hender på, må få Den Hellige Ånd!

E.K.