5 søndag i treenighetstiden

   Når du hører denne beskrivelsen – denne intense formaningen du møter i teksten her, så forstår du i det minste at det er tale om noe meget verdifullt for vedkommende det tales til. Altså, den som taler kjenner verdien og forsøker å formidle det videre, at også han som hører forstår verdien av det. Bare hør!: «- bevar min lære som din øyesten!» Er det noe du er redd for på kroppen din, så er det øyet, ikke sant? At ikke det må bli skadet på noen måte. Og så videre: «Bind dem fast til dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!»
   Det er altså dette formaningen sikter på, nemlig å innprente – la det ikke gå deg av minne et øyeblikk, for livet ditt er avhengig av dette. Som vi leste det i teksten her: «- så skal du leve!» Og det innebærer jo også, at uten dette kommer du til å dø!
   Og hva er det så han taler om her? Jo, det er tre ting som nevnes, men som i virkeligheten er en og samme ting – som Fader, Sønn og Hellig Ånd er tre, men likevel en. Han taler om mine ord, mine bud og min lære!
   Det er mange år siden nå allerede, at jeg hørte den lære forkynt, at vi måtte ikke være så opptatt av det som ligger langt der bak, men heller være opptatt med hva Jesus gjør i dag. Det vil jo i virkeligheten si – om du går det noe etter i sømmene – at du ikke skal være så opptatt med hva Jesus sa og gjorde den gang, det vil altså si det Skriften forkynner, men heller se de undergjerninger som skjer i Hans navn i dag, nådegaver som kommer i funksjon osv. Kanskje du har hørt dette i mer og mindre klar form du også?
   Det er bare det, forstår du, at den endelige åpenbaring kom ved Jesus Kristus. Den endelige! Ved Ham ble alt åpenbart som skulle åpenbares. «Nå er denne nåde blitt åpenbart ved vår frelser Jesu Kristi åpenbaring. Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet frem i lyset ved evangeliet,» kan vi lese i 2 Tim 1:10.
   Et stort og alvorlig problem i dag, er jo at kristenfolket ikke går noe etter i sømmene, men godtar snart hva som helst som blir forkynt – spesielt hvis det skjer noe synlig og merkbart også. Og det åpenbarer jo nettopp dette, at denne formaningen i teksten vår, ikke taler til dem. Hva sier Jesus om de ord Han har talt? Hør fra Matt 24:35: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.» Dette var de ord Han talte mens Han var på jord! De er pålitelige som Han selv er pålitelig! Men hva med det synlige? Jeg blir aldri lei av å sitere Matt 7:21-23, for jeg tror det er så viktig i vår tid: «Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!»
   Det du ser kan altså være et bedrag, selv om det skjer i Jesu navn, men Hans ord kan aldri være bedrag!

   Altså er det ikke noe nytt som åpenbares – saken er heller den at det er tale om å få lys over det som allerede er åpenbart, forstå mer av det. Og det som er av Gud kan alltid finne stadfestelse i det skrevne ord. Det bekrefter alltid evangeliet. Det fører ikke i lovtrelldom!
   Vi leste her om disse tre ting – ord, bud og lære. Hva tror du de er? Hva tror du de beskriver? Den troende har livet i dem! Har et menneske ikke del i det som de beskriver, er det overgitt til døden og går fortapt!

E.K.

   Jesus sier i Joh 11:25 – Han taler da til Marta, den ene av søstrene i Betania: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.»
   Hva er Guds bud, Guds lære, Guds ord til oss? Det er Jesus Kristus! I Apg 17:30, står det: «Etter at Gud har båret over med uvitenhetens tider, befaler Han nå alle mennesker alle steder, at de skal omvende seg.» Og enhver som har fått noe innsikt i den lære det er tale om her, vet jo, at å omvende seg er å tro på Jesus, fremfor og i stedet for alt annet. Paulus skriver til de kristne i Rom, i Rom 6:17: «Men Gud være takk at dere som var syndens tjenere, av hjertet er blitt lydige mot den læreform dere er overgitt til.» Den læreform! Og for den som er satt fri ved evangeliet, er det særlig herlig å lese at Gud befaler denne omvendelse!
   Han befaler deg å tro på Jesus! Slik er vi ikke vant til å tenke om det. Vi tenker gjerne: Kan jeg tro jeg som er slik og slik da? Kan jeg nå være sikker på at troen er for en slik en som meg, og lignende. Men her hører vi altså at Herren befaler det!
   Da må du ikke oppleve det lovisk, som et lovbud som krever troen av deg, men heller se hvor om å gjøre, og hvor fast evangeliet om Hans Sønn, Jesus Kristus, står for Faderen selv. Det er en skam for deg – en majestetsforbrytelse å ikke ta imot det, for det er en Guds gave og en Guds gjerning, gjort på dine vegne!

   Det er altså dette formanes til å ta vare på og bevare som din øyesten - binde fast til dine fingrer og skrive dem på ditt hjertes tavle!
   Når en levende troende leser om lov i Bibelen, så er det for ham livets Ånds lov, den som i Kristus Jesus har frigjort ham fra syndens og dødens lov. (Rom 8:2).
   Han er ikke lenger under lovens tunge bud, men sier som Per Nordsletten i sangen: «Og prøver noen seg med lovens tunge bud, Å krever mer av meg, Jeg sier det til Gud!»
   Prøv å lese salme 119, for eksempel, uten å kunne skjelne mellom lov og evangelium, mellom syndens og dødens lov og livets Ånds lov, så skal du snart bli sittende fast. Men om du ser – Guds bud og befalinger er evig liv i Kristus Jesus, da vil du få et ganske annet innsyn! Og det gjelder jo alt annet i Guds ord også.
   I Joh 12:50, hører vi Jesus si: «Og jeg vet at Hans bud er evig liv.» Og i Joh 6:40, så klart du bare måtte kunne ønske det: «For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på Ham, skal ha evig liv. Og jeg skal oppreise ham på den siste dag.»
   Derfor la aldri evangeliet vike fra deg! La ikke noen lure deg over på noe bedre! Noe videre og større! Men bli i det du hørte til liv og frelse Hans ord, Hans bud, Hans lære! For gjennom det virker Han iblant oss også i dag! Og når det er Ordet som går opp for ditt hjerte, da vet du hvem du er lært av!
   Men det er noe som heter å kaste blår i øynene, og det er det mye av i vår tid, og det vil neppe bli bedre etter som tiden lider – derfor la oss legge oss dette ordet på hjerte: «Ta vare på mine ord og oppbevar mine bud hos deg! Ta vare på mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øyesten! Bind dem fast til dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!»
   Må Gud se til at vi alle gjør det!