Tilbake            
                                               4 søndag i treenighetstiden

 

 

 


 

Herren vil vi tjene

Jos 24:19 - 24

   Vi tar med noen av de forutgående vers:

   14. Så frykt nå Herren og tjen Ham i oppriktighet og troskap. Skill dere av med de guder som deres fedre dyrket på den andre siden av elven og i Egypt, og tjen Herren! 15. Men synes dere ikke om å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de guder deres fedre dyrket på den andre siden av elven, eller de guder amorittene dyrket, de som hadde det landet dere nå bor i! Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren. 16. Da svarte folket og sa: Vi vil aldri tenke på å forlate Herren for å dyrke fremmede guder! 17. For Herren vår Gud, Han var det som førte oss og våre fedre opp av landet Egypt, av trellehuset. Det var Han som gjorde disse store tegn for våre øyne og voktet oss på hele den veien vi gikk, og blant folkene i de land vi drog igjennom. 18. Og Herren drev ut for oss alle disse folk og de amorittene som bodde i landet. Også vi vil tjene Herren, for Han er vår Gud.
   19. Josva sa til folket: Dere vil ikke makte å tjene Herren, for Han er en hellig Gud. En nidkjær Gud er Han, Han vil ikke bære over med deres overtredelser og synder. 20. Når dere forlater Herren og dyrker fremmede guder, da vil Han vende seg bort og la det gå dere ille og tilintetgjøre dere, enda Han før har gjort vel mot dere. 21. Men folket sa til Josva: Nei, Herren vil vi tjene! 22. Da sa Josva til folket: Så er dere da vitner mot dere selv at dere har valgt Herren og vil tjene Ham. De sa: Ja, det er vi vitner på! 23. Josva sa: Så skill dere nå av med de fremmede guder som dere har hos dere, og bøy hjertene til Herren, Israels Gud! 24. Og folket sa til Josva: Herren vår Gud vil vi tjene, og Hans ord vil vi lyde.
 

   Overskriften som er satt på denne teksten: Herren vil vi tjene! - kan tyde på at tekstens egentlige budskap er gått glipp for dem som har valgt den.
   Den som leser disse vers i Skriften med oppmerksomhet, kan bli aldeles forvirret - hva er det egentlig Josva taler om? - Er det edru og klar tale dette?
   Han peker jo på at det rette for jødene - og alle mennesker - det er å tjene og lyde Gud, og det igjen krever jo et bevisst valg hvor en ikke bare velger Gud, men også velger bort noe annet. En kan nemlig ikke tjene både Gud og avgudene. - Jesus peker jo på den mest utpregede av dem, når en ser bort fra sin egen person, nemlig Mammon.
   Bare legg merke til i vårt samfunn, hvor avkristningen går frem, hva som vokser frem i særlig grad - det er begjæret etter materiell velstand, penger, rikdom i denne verden, med andre ord Mammon.

   Apostelen Johannes peker også på hva valget av Gud også velger bort, nemlig verden. Den som er verdens venn, er også Guds fiende. (Jak 4:4). Det går ikke sammen.
   Om verden i betydningen det falne vesen i forholdet til Gud, sier Jesus i sin yppersteprestelige bønn, at Han ikke engang ber for den. (Joh 17:9). Med andre ord, det er ingen redning for den.
   Og som vi ser av teksten vår, er det dette valget, eller denne veien, Josva legger frem for folket her. Og folket slutter seg til den, og gir sitt løfte og sin forsikring: Denne vei vil vi gå!
   Kanskje har også du gjort det samme! Du har tatt bestemmelsen, eller standpunkt som det heter. Du vil gå Guds vei gjennom livet, du vil være en kristen. Mange av dem tenker: Fordi det er best for meg. - Ja, det er det beste for hele samfunnet egentlig, og det gir trygghet i hverdagen, mening med livet osv.
   Andre har enda edlere motiver: Etter alt hva Gud har gjort for oss mennesker, og for meg personlig, er det ikke mer enn rett og rimelig at jeg tjener og lyder Ham.
   Denne tanken finner vi hos jødefolket her: «Da svarte folket og sa: Vi vil aldri tenke på å forlate Herren for å dyrke fremmede guder! For Herren vår Gud, Han var det som førte oss og våre fedre opp av landet Egypt, av trellehuset. Det var Han som gjorde disse store tegn for våre øyne og voktet oss på hele den veien vi gikk, og blant folkene i de land vi drog igjennom. Og Herren drev ut for oss alle disse folk og de amorittene som bodde i landet. Også vi vil tjene Herren, for Han er vår Gud.» (v.16-18).
   Tenk om det var det norske folk som sa dette! - Da ville vi vel ha blitt glade. Men nå sier altså hele jødefolket dette samstemt, og det merkelige - for det naturlige menneskes tankengang - skjer, at Josva ikke blir glad for det, men tvert imot advarer dem med hensyn til dette deres valg. Han vet det er noe som mangler dette folket - noe som han åpenbart har del i selv, nemlig sannhets erkjennelse.
   De sto ikke i sannheten, og sannheten var ikke i dem! Hvordan skulle da Josva ha kunnet bli glad for deres forsikringer? Forsikringer om trofasthet og troskap overfor Gud, fra et folk som befant seg i åndelig mørke!
   Josva visste, at det var én ting som lå Gud på hjerte, noe apostelen Paulus peker på mange tusen år senere: «Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.» (1 Tim 2:4).

   Vi nevnte dem som et folk i åndelig mørke - men de befant seg ikke i et åndelig mørke likt hedningenes. De hadde store erfaringer med Gud, hadde sett og opplevd under og åpenbaringer, og erkjente jo, som vi ser av teksten her, at det var Gud som hadde fridd dem ut og ledet dem - og altså, likevel i mørket!

   Vi nevnte dem som et folk i åndelig mørke - men de befant seg ikke i et åndelig mørke likt hedningenes. De hadde store erfaringer med Gud, hadde sett og opplevd under og åpenbaringer, og erkjente jo, som vi ser av teksten her, at det var Gud som hadde fridd dem ut og ledet dem - og altså, likevel i mørket!
   Likeens var det med jødefolket på Jesu tid - det hadde en lang historie bak seg med Guds inngripen og førelse - likevel heter det om Jesu komme til dem: «Han kom til sitt eget, og Hans egne tok ikke imot Ham.» (Joh 1:11). - Og som døperen Johannes må si til dem: «- midt iblant dere står den dere ikke kjenner.» (Joh 1:26).
   Og det var en helt bestemt grunn til dette - det var mangel på den sannhets erkjennelse som allerede Josva forsøkte å føre dem inn i. - En sannhet som hele deres historie vitner om og bekrefter - nemlig det han sier dem i det 19 verset her: «Dere vil ikke makte å tjene Herren!» Har du den erkjennelse?
   Her ser du hvor åndelig opplyst dette folket egentlig var - de visste at Josva var utvalgt av Herren til å lede

dem - han hadde jo også ført dem inn i landet og var satt til å forkynne dem ord fra Herren, og når han nå sier dem sannheten like ut: «Dere vil ikke makte å tjene Herren!» - hva svarer de så på det? «Men folket sa til Josva: Nei, Herren vil vi tjene!» (v.21). Merk deg spesielt dette nei, i deres svar. Med dette avviser de jo Josvas, og det vil si, Herrens ord til dem.
   Hva sier så du når jeg forkynner deg det samme budskap i dag?

   Vi skal stanse for en parallell til denne historien mye senere i jødenes historie: - Det er Jesu fremste disippel, Peter, som nå står fremfor den sanne Josva - Ham som Josva bare var et for(skygge)bilde på, Jesus. «Og Jesus sa til dem: Dere skal alle ta anstøt, for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal spredes. Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.» (Mark 14:27-28).

   Her sier Jesus, Han som var Herren selv midt iblant dem, og som Peter erkjente nettopp som det, sannheten like ut, så enkelt at enhver kunne forstå den. Men hva sier Peter til dette? «Men Peter sa til Ham: Om så alle tar anstøt, vil ikke jeg gjøre det!» (v.29). Altså: «Jesus du kan regne mer med meg, enn noen annen!» Så tar Jesus sterkere i, og sier sannheten like til ham personlig: «Jesus sa da til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag, i denne natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» (v.30). Men hva gjør da Peter? - Jo, også han tar sterkere i: «Men Peter tok enda sterkere i og sa: Om jeg så må dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg» (v.31) - «og det samme sa de alle,» står det videre. Ser du jødefolket fremfor Josva her igjen?
   Så vet vi hvordan det gikk med Peter - og alle de andre - tross alle sterke forsikringer. De «maktet ikke å tjene Herren!» Herren måtte overgi Peter en tid, med det ene mål for øye at han måtte komme til sannhets erkjennelse.

   Men Herren overga ham ikke aldeles - Han hadde et fast grep i ham, tross alt - noe Han åpenbarer idet Han sier: «Jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte.» (Luk 22:32).
   Nå kom den erfaring Peter hadde gjort med Jesus ham til hjelp. Til tross for sitt dype fall, kunne han ikke annet enn å håpe på, at Jesus ville ta imot ham igjen. For nå begynte visse ord av Jesus virkelig å gå opp for hans hjerte. - Til nå hadde dette bare vært ord han ikke riktig klarte å plassere. - Ord som: «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige til omvendelse, men syndere!» «Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt!» «Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til løsepenge» osv.
   Dette ble helt nytt for den fremste av Jesu disipler! Og da Jesu særlige hilsen til ham, gjennom engelens budskap: «- og si til Peter!» - nådde hans øre, da fikk han bekreftelsen - da gikk evangeliet opp for hans hjerte fullt ut - selv om han ennå ikke så at det også omfattet hedningene. - Da ble det høylys dag, hvor morgenstjernen gikk opp i hans hjerte, som han siden skriver om i sitt brev: Jesus er kommet for syndere som meg! Er det der du lever!

   Hadde dette jødefolket levd i sannhets erkjennelse der de sto for Josva - ja, så hadde de sagt: Det er sant som du sier, vi er ikke i stand til å tjene Ham, for vi er bare synd, synd, synd! Han må tjene oss! Skal dette få en lykkelig utgang, må Han ta seg av oss!
   Og det er jo nettopp hva Jesus har gjort! Når du ser på Golgata, hva ser du da? Du ser Jesu tjeneste for deg!
Jødefolket der fremfor Josva, hadde en tro - og det var troen på dem selv og deres egen kraft, utholdenhet, vilje og evne.
   Gå du hjem i kveld, du som tviler på det som er sagt deg nå og fri deg selv for all kjærlighet og alle bånd til verden og de ting som er i verden, vær villig til å miste det kjæreste du har på jord - din ære, ditt syn, din hørsel, din helse, ditt barn - ja, ditt liv, med glede, fordi du elsker og tror på Herren og vil tjene Ham. - Fordi du tror at Han vil vende alt til det gode, er du i stand til å følge Ham med glede, helt uten noe knurr uansett hva som kommer over deg. Gjør det alt under vissheten om sannheten i dette Josvas' ord: «Han er en hellig Gud. En nidkjær Gud er Han, Han vil ikke bære over med deres overtredelser og synder. Når dere forlater Herren og dyrker fremmede guder, da vil Han vende seg bort og la det gå dere ille og tilintetgjøre dere, enda Han før har gjort vel mot dere.» (v.19b-20).
   Dette er lovens betingelser. Vil du prøve? Vil du våge det? Eller vil du ta din tilflukt til Ham som Gud i sin nåde og kjærlighet har sendt? Men der må du komme uten noe av ditt eget, for der heter det Jesus alene!


   Meg til frelse jeg intet vet
Uten deg, Guds Lam,
Ene i din rettferdighet
Skjules all min skam.

E.K.