4 søndag i fastetiden

Dette skjedde jo under Israels vandring fra Egypt til Kanaans land - løfteslandet - det som kalles ørkenvandringen.
Om dette sier Paulus til oss: «For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennom havet. Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet. De åt alle den samme åndelige mat, og de drakk alle den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus. Likevel fant Gud ikke behag i de fleste av dem, for de ble slått ned i ørkenen. Men disse ting hendte som forbilder for oss, så vi ikke skal ha lyst til det onde, slik de hadde lyst til det. Heller ikke må dere bli avgudsdyrkere slik som noen av dem. Som det er skrevet: Folket satte seg ned for å ete og drikke, og de stod opp for å leke. Heller ikke må vi drive hor, slik noen av dem drev hor, og på én dag falt tjuetre tusen. La oss heller ikke friste Kristus, slik noen av dem gjorde, og ble ødelagt av slanger. Knurr heller ikke, slik noen av dem knurret, og ble drept av ødeleggeren. Men alt dette hendte dem som forbilder, og det er skrevet til formaning for oss, som de siste tider er kommet til. Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller!» (1 Kor 10:1-12).

   Til et forbilde! - Det er altså ikke bare jødisk historie dette, det er tvert imot dagsaktuelt - ja, det er aktuelt for oss, «som de siste tider er kommet til,» leste vi.
   Slår du opp Bibelen din på den første side, og begynner å lese, så møter du straks Ham som det hele dreier seg om, Jesus Kristus, - Han som alt er skapt av og ved og til. (Rom 11:3b).
   Men du skal heller ikke ha bladd langt, før du møter Hans motstykke og motstander, djevelen.
   Guds ord gjør altså oppmerksom på hans eksistens alt fra de første blad i Bibelen av, og advarer: «Slangen var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort,» står det i 1 Mos 3:1, og viser seg snart å overliste også mennesket. - Det da syndfrie menneske, som ikke bar på den minste trevl av motstand og fiendskap mot Gud, men tvert imot hadde Ham som sentrum for hele sin tilværelse. De levde altså av hjertet helt i samsvar med Guds lov - det første bud, og elsket Herren sin Gud av hele sitt hjerte, hele sin sjel og all sin hu.
   Dette klarte altså slangen å ødelegge, disse klarte han å overliste, og vende dem fra denne totale Gudsopptatthet og Gudhengivenhet, til å kretse om seg selv og sitt eget.
   Det er ikke å undres på, at Paulus, etter å ha blitt fridd ut av sin egen religiøsitet, og fått åpnet sine øyne for denne virkeligheten, kommer med denne advarselen til oss: «Den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller!» (1 Kor 10:12).
   Er du klar over hvem din motstander er? Regner vi i det hele tatt med ham i dag? Nei, i dag alminneliggjøres og menneskeliggjøres (dennesidiggjøres) for en stor del menigheten, på en slik måte at det hele ender opp i psykologi og sosialisme - for ikke å si «kardemommeby» - fjernt fra den virkelighet som Skriften presenterer for oss.

   Men det er nettopp, hva vi er vitne til i teksten vår - denne åndsfyrstes herjing, midt i menigheten.
   En forførelse til mismot, motstand og misfornøydhet med Guds vei med dem osv. - De hang fremdeles fast ved kjøttgrytene i Egypt. Selv om de hadde forlatt det fysisk, så hang de ennå av hjertet fast ved det. - Det var «rep» som ikke var kuttet over. Slik kan man også rent fysisk befinne seg på innsiden av en menighet, men hjertet, selve livet for en, det som gir livet mening og innhold, det du av hjertet trekkes imot og har din glede i, det er verden utenfor.
   Kjenner du til dette i ditt eget liv? - Egypt er bildet på verden. Å jo, vi kjenner nok til det!

   Problemet med jødene her, det var at det var kommet så langt med dem i frafall, at de ikke lenger beklaget det, men lot det føre dem til opprør mot Guds førelse. «Vi er inderlig lei av denne usle maten,» sa de. (4 Mos 21:5).
   Det var mannaen de hadde fått fra himmelen (himmelbrødet), de da talte om - det som inneholdt alt det de trengte under vandringen, og dermed er et bilde på ordet om korset - ja, Jesus selv! (se bl.a. Joh 6:48-51).
   De ville ha noe som smakte som kjøttgrytene i Egypt.
   Guds ord sier, at vi har med åndsmakter å gjøre - ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot åndsmakter. (Ef 6:12). Likevel er det et faktum, at disse åndsmakter også møter oss gjennom kjøtt og blod, det vil si mennesker som går djevelens ærend. Jesus møtte ham til og med i Peter sin disippel, han som hadde vitnet: «Du er Messias, den levende Guds Sønn!» (Matt 16:16). «Men Han snudde seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.» (Matt 16:23).
   Men fremfor alt, så møter vi det i religiøse mennesker, som befinner seg midt i menigheten, men uten å være født av Gud, og derfor også uten Guds Ånd og et lutret liv.

   Vi finner også et bilde på dette i forbindelse med jødenes utgang og vandring fra Egypt - og husk da på Paulus' ord til oss, om forbildet: «Det drog også med dem en stor, blandet folkemengde. Og de hadde med seg småfe og storfe, en meget stor hjord.» (2 Mos 12:38).

Legg merke til, hva som står her om dem: «- de hadde storfe,» og var med andre ord gjetere - noe som var en styggedom for egypterne. (1 Mos 46:34). De var altså ikke egyptere disse. Men de var heller ikke israelitter! De var med andre ord noe «midt i mellom!»

   Og slik er det også med det kristelig-religiøse mennesket - det hører liksom ikke helt hjemme i verden. Det driver med ting som gjør det annerledes enn den åpenbare verden, og ofte til en «styggedom,» for dem, og kan derfor oppleve motstand og utestengning derfra - men det hører ikke helt hjemme blant Guds folk heller. Der er de også annerledes og trekker i en annen retning.
   Hør hva dette folket ble årsak til i menigheten, der ute i ørkenen: «Men den sammenløpne hop som fulgte med dem,» - altså: ikke hørte til dem, men fulgte med dem - «ble grepet av lystenhet. Da begynte også Israels barn å jamre seg og sa: Å, om vi hadde kjøtt å ete! osv.» (4 Mos 11:4).
   Djevelen hadde stilt atskillig svakere, om han ikke hadde fått plassert disse menneskene i menigheten.
   Ved et tilfelle åpenbarer Jesus for dem alle, at det til og med er en djevel i den nærmeste disippelflokken - Judas. - Og legg merke til, hva som da skjer med dem (disiplene), så ser du et sant disippelhjerte: «Det er vel ikke meg, Herre?» sa de. (Matt 26:22).
   De hadde lært seg selv såpass å kjenne i Guds ords lys, at de ikke lenger stolte på det som befant seg dere inne i deres eget bryst. Når du hører om disse som ble slått ned i ørkenen, tenker du: Det skulle vel ikke være meg? Ikke sant? Det er det som heter å være forferdet over Hans ord. I Jes 66:2, leser vi om dem: «Men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over mitt ord.»
Det fæle - ja, onde - er jo at slike mennesker blir gående uten å få den hjelp Gud har skjenkjet dem i sitt ord. De blir gjerne gående livet ut - og ut av livet - forferdet i sitt indre over Guds ord - uten løysing! For de vet jo hvordan de er - og så Guds alvorlige ord.
   Men det er jo slike Han vil se til, leser vi her! Nettopp slike! Så må de få høre det! Og ve det menneske som holder det tilbake fra dem - og dermed holder dem i dette fangetskapet under loven. Det er endatil dem som ser denne usalige tilstanden som noe godt i seg selv. Nei, får ikke evangeliet føre et menneske ut av denne tilstand til hvile i Gud, så går det menneskets fortapt! Det er bare ordet om syndenes forlatelse som kan stille disse til ro overfor Gud, for de finner ikke noe å bygge på i seg selv, men heller tvert imot.
   Judas sa også det samme, men han var en hykler som bare apte etter de andre, mens han jo visste svaret! - Han var ikke av sannheten.

   Må du arbeide med dette å være en kristen etter et mønster som står for deg, eller har du som et aldeles fortapt vesen i deg selv, fått lagt deg til hvile i frelserens armer? - Er du mer opptatt av kristendom kan hende, enn av Jesus selv?
   Har du sett hvordan store ungdomsflokker flakker hit og dit, i stim, i såkalt kristen sammenheng? - Dit hvor det er noe som smaker dem i øyeblikket. - De beste konsertene, og hvor de kan danse og utfolde sitt eget? Jmf. den sammenløpne hop i Israels flokk, som nevnes av Moses, de som ble grepet av lystenhet - og som Paulus videre beskriver slik: «- satte seg ned for å ete og drikke, og stod opp for å leke.» (1 Kor 10:7). - de følger hverandre! Gjør som de andre! Dette siste fenomen kan du finne i de mest konservative kretser - stim. Men det går ingen stim til himmelen! Det dreier seg ikke om å ha det rette syn på diverse ting, men et blikk på det blødende lam!
   Det som var så særdeles farlig med denne sammenløpne hop, det var det som videre står beskrevet: «Da begynte også Israels barn å jamre seg og sa: Å, om vi hadde kjøtt å ete! osv.» De ble revet med!

Kjenner du Jesus, og er du kjent av Ham?

   Etter at folket så hva de hadde gjort - etter at straffen er kommet over dem - og klager sin nød for Moses, får Moses et budskap til folket fra Herren - og det samme budskap har jeg til deg i kveld, du som vet at du ikke kan bestå for Gud ved noe av ditt eget: «Lag deg en serafslange og sett den på en stang. Så skal hver den som er bitt og ser på den, få leve.» (v.8).
   Slangen som var lik de andre, dog uten gift! - Jesus Kristus, Gud åpenbart i kjød, og hengt opp på korsets tre i synderes sted - i de ormebittes sted - i ditt sted. I Ham er liv!
   De ble i live de israelitter som så opp på de. - Giften kunne ikke skade dem. Der - og bare der - var Guds straffedom løftet av dem, slik at de slapp konsekvensene av sin synd imot Gud.
   Derfor er det så om å gjøre, at også du og jeg får rettet vårt blikk dit, på Han som henger der i vårt sted - for der - og bare der er vår frelse! - Dette for at vi ikke skal bli revet med av den sammenløpne hop i vår tid, de som ser smått på dette, og søker eller mener seg å ha noe mer velsmakende å tilby.
   En får ta det til seg den som kan - men du bør aldri være redd for at Jesus svikter! - Derimot bør du være redd deg selv - om du da ikke mener deg å stå!