Tilbake            
                                               2 søndag i fastetiden





 

 


Oppgjør etter syndefallet

1 Mos. 3, 8 - 15

   8. Og de hørte Gud Herren som vandret i hagen da dagen var blitt sval. Og Adam og hans hustru skjulte seg for Gud Herrens åsyn mellom trærne i hagen. 9. Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du? 10. Han svarte: Jeg hørte deg i hagen, og da ble jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg. 11. Da sa Han: Hvem har sagt deg at du er naken? Har du ett av treet jeg forbød deg å ete av? 12. Adam sa: Kvinnen som du gav meg til å være hos meg, hun gav meg av treet, og jeg åt. 13. Da sa Gud Herren til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen svarte: Slangen dåret meg, og jeg åt. 14. Da sa Gud Herren til slangen: Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet fremfor alt fe og fremfor alle ville dyr. På buken skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager. 15. Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse Hans hæl.
 

   «Han skal knuse ditt hode.» Å du velsignede budskap! Han skal gjøre det! Disse to som nå sto der dømt, var totalt ute av stand til å kjempe med og bekjempe denne slangen. De hadde nå giften i seg - noe som klart vises av det som kommer frem i teksten her. Men nå får de løfte om en annen, en som skal komme, og som er i stand til å knuse hans hode.
   Her i teksten - det er jo på selve fallets dag - tales det i fremtid. Han skal komme, men er ennå ikke kommet. Men så hører du Jesu ord i Joh. 12,31: «Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut.» I Joh. 16,11, leser vi: «Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.» Er dømt! Han var jo dømt allerede på denne fallets dag, og vi hører jo en konkret dom felles over ham: «Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet fremfor alt fe og fremfor alle ville dyr. På buken skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager.» (v.14). Men det var bare en midlertidig dom. Det lå noe langt alvorligere der fremme for denne slangen, han var blitt Guds fiende, og det ville resultere i en endelig dom. Den lyder da altså slik: «Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode.» Nå er denne dag kommet, da dommen skal fullbyrdes, som Jesus sier oss: «Nå - - skal denne verdens fyrste kastes ut.» Her tales det i nåtid! Og når vi leser Paulus' ord i Kol. 2,15, ser vi noe vi må legge oss på hjerte og sinne: «Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da Han viste seg som seierherre over dem på korset.»
   Hva var det vi leste nå? Jo, nå er slangens hode knust! Nå er hans makt brutt! Nå tales det i fortid! Det Paulus da forkynner deg som sitter her nå, er: - nå har Gud oppfylt sitt løfte til deg. Han har knust slangens hode. Du lever i tiden etter at han er beseiret. Dette har Jesus gjort for deg.
   Så står det da også om dem som når frem til himmel og salighet: «De har seiret over ham (djevelen) i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet.» (Åp. 12,11).
   Ser du hva som har tatt makten fra ham? Jesu blod! Blodet ved hvilket Han gjorde opp for den synd som var begått. Hva skal nå djevelen anklage deg for med rette? Ser du - hans makt er brutt! Hør hva han får høre fra tronen, der han står og anklager en av Guds utvalgte: «Så lot Han meg se Josva, ypperstepresten, som stod foran Herrens engel, og Satan som stod ved hans høyre side for å anklage ham. Men Herren sa til Satan: Herren refse deg, Satan! Herren refse deg, han som har utvalgt Jerusalem! Er ikke denne mannen her en rykende brann, revet ut av ilden? Men Josva var kledd i skitne klær der han stod for engelens åsyn. Og engelen tok til orde og sa til dem som stod foran ham: Ta de skitne klærne av ham! Og til ham selv sa han: Se, jeg tar din misgjerning bort fra deg og kler deg i høytidsklær. Da sa jeg: Sett en ren lue på hans hode! Og de satte den rene luen på hodet hans og hadde på ham andre klær mens Herrens engel stod der.» (Sak. 3,1-5).

   Hva skulle slangen da si - når Josva stod der i rene klær? Det er du som har tatt din tilflukt til Jesus det. Hva skal slangen nå si, da Skriften vitner om deg: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.» (2 Kor. 5,17). Hør nå igjen, og la det få synke inn hos deg: Hva skal han anklage deg for? Og ikke minst svært viktig: Hva anklager du deg selv for? Du som er renset i Lammets blod! Tror du ikke Guds ord, som altså forkynner at du er en ny skapning! Og at det gamle er forbi. Og hør!: Alt - alt - er blitt nytt! Jeg spør igjen: Hva er det da du anklager deg selv for?
   Kan hende du sier: Jeg anklager det jeg er av naturen. Jeg anklager mitt gamle menneske med dets synder og avvik. Ja, det er helt rett det - det gjør Gud også. Men det - det gamle - det er jo forbi! Det er det altså for Gud! Og det skal du få tro! Var det ikke slik, da var jo slangens hode helt! Da kunne han anklage deg med rette.

   «Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt.» Hvordan gjør nå Gud det? Hvordan setter Han dette fiendskap? Jo, hennes ætt, kvinnens ætt, det er Jesus - Han lar det komme en som er ren. En som er uten slangens gift i seg. De har altså ikke noe felles - de er fiender av natur. Det er nødt til å bryte ut en kamp, en krig mellom dem. Og det er akkurat dette et menneske som kommer til tro også opplever. Det er kommet noe inn, som er av en annen ætt. En som er ren, og vil hva Gud vil. Det blir en strid mellom det gamle og det nye.
   Det er dette Paulus legger så klart ut for oss i Rom. 7. Han sier det blant annet slik: «Jeg finner altså den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden. For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov. Men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer.» (Rom. 7,21-23).
   Ser du? Det som er av den nye ætt er kommet inn, så han vil så gjerne det gode - ja, slutter meg med glede til Guds lov, sier han - men det er i strid med slangens ætt, vårt gamle menneske.

   Josva stod der for Herrens engel i skitne klær - ja, men disse to falne, de stod der nakne. Ja, fysisk nakne, og i tillegg ribbet for alt som var av Gud, men de var slett ikke nakne, de hadde fått en ny drakt. Bare hør: «Og Adam og hans hustru skjulte seg for Gud Herrens åsyn mellom trærne i hagen. Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du? Han svarte: Jeg hørte deg i hagen, og da ble jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg. Da sa Han: Hvem har sagt deg at du er naken? Har du ett av treet jeg forbød deg å ete av? Adam sa: Kvinnen som du gav meg til å være hos meg, hun gav meg av treet, og jeg åt. Da sa Gud Herren til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen svarte: Slangen dåret meg, og jeg åt.» (v.8-13).
   Ser du ikke den nye drakten? Jo, du gjør vel det - og den er skitten! For det første: Den kan ikke bestå innfor den Hellige. Det mer enn ante disse falne menneskene, så de skjulte seg mellom trærne i hagen. Det er et vekkelsesmøte vi er vitne til her - Gud kaller på Adam og spør: «Hvor er du?» Nå må du Adam svare på det. Nå får du anledningen til å si det som det er. Men hva gjør Adam? Han viser bort fra seg selv, og sin egen synd, til kvinnen. Hun, ikke jeg, er årsaken. Og egentlig Gud, så er det jo du som er skyld i dette - det var jo du som gav meg henne. Ser du den skitne drakten?
   Så vender Herren seg til kvinnen. Står det bedre til der, mon tro? «Kvinnen svarte: Slangen dåret meg, og jeg åt.» Det var ikke jeg egentlig, det var slangen.
   Det var denne skitne drakten - som du vel har funnet hos deg selv, så mang en gang - Jesus tok med seg ned i helvetes ild. Han tok den med seg ned et sted, som vi helst ikke vil vite så mye om, og så stod Han opp derifra igjen, til vår rettferdiggjørelse. «- Han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse,» leser vi. (Rom. 4,25). Tenk det vitner Guds ord! Hør det - og gled deg! Det er nemlig en glede for alt folket, som vi hører i juleevangeliet! (Luk. 2,10).

   «Og fra alt det som dere ikke kunne rettferdiggjøres fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i Ham enhver som tror.» (Ap.gj. 13,39). I Ham! Han som tok den skitne drakten din med seg dit den hører hjemme! Vi vandrer i tro, står det - ikke i beskuelse. (2 Kor. 5,7). Det er som Hebreerbrevets forfatter skriver om det: «Alt la du under Hans føtter. For da Han la alt under Ham, holdt Han ikke noe tilbake som Han ikke underla Ham.» Men så kommer dette: «Ennå ser vi ikke at alt er Ham underlagt. Men Han som for en kort tid var satt lavere enn englene, Jesus, Ham ser vi kronet med herlighet og ære fordi Han led døden, for at Han ved Guds nåde skulle smake døden for alle.» (Hebr. 2,8-9).
   Gud taler om det som ikke er, som om det alt var til. For det som Gud vil, det gjennomfører Han også. Så når Gud gir et løfte om noe fremtidig, så kan du regne det som gjort allerede.
   Og hva sier Han så om denne skitne drakt som så ofte vil ta motet fra deg? Den er allerede dømt, og brent opp ved Jesus Kristus - og en dag skal dette vise seg helt og fullt. Det skal du få tro!
   Bare se på løftet i teksten vår: «Han skal knuse ditt hode!» Har det skjedd? Ja, derfor kan vi si - fordi det var et Guds løfte - at slangens hode var knust i samme stund. Det fikk virkning for mennesket allerede da - for de som trodde Herrens ord. De som trodde løftet!

   Det er vel den skitne drakta di som er problemet, er det ikke? Dette som aldri blir rent og ekte og godt, men stadig spotter deg like opp i ansiktet, slik som Paulus fikk oppleve det: «Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Jeg finner altså den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden. Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!» (Rom. 7,15; 19; 21; 24).
   Men så har apostelen sett løsningen - og det har forhåpentligvis du også: «Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre!» (v.25). Og så går han like til å skrive: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» (Rom. 8,1).

   Herrens engel talte ikke om noen renselse av Josvas skitne drakt - det er jo det du og jeg så ofte er opptatt, og ber endatil Gud om hjelp, og blir så skuffet og nedslått når vi må innse at alt er ved det gamle, når det gjelder det forholdet - nei, han sier, og hør nå det!: «Ta de skitne klærne av ham!» Ser du? Og hvor skjedde det, tror du? Han sier videre: «Se, jeg tar din misgjerning bort fra deg og kler deg i høytidsklær.» Se! Hva tror du Josva så? Kristus korsfestet! Der ble drakten tatt av ham. Og så så han videre, Jesu oppstandelse fra de døde: «Jeg kler deg i høytidsklær!»
   Det er jo dette som er skjedd også med deg, ved Jesus Kristus. Gud har hatt et oppgjør med syndefallet. La det være nok!


   Fallet opprettet, Gud har oss kjær,
krever ei gjelden mer av oss her.
Sønnen betalte, la det være nok!
Barn er du, barn får du være.

E.K.