Tilbake            
                                               2 søndag i advent

 

 

 




 

Ny himmel og jord el. Det ene nødvendige - offeret!

Jes. 65, 17 - 19

   17. For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Og de første ting skal ikke minnes, ingen skal mer komme dem i hu. 18. Ja, gled og fryd dere til evig tid over det jeg skaper! For se, jeg skaper Jerusalem til jubel og hennes folk til fryd. 19 .Og jeg vil juble over Jerusalem og fryde meg i mitt folk. Gråt eller skrik skal ikke lenger høres der.
 

   «La da Gud få sin vei, Han har planer for deg,» heter det i en av de nyere sanger som synges nå og da - og da tenkes og menes det gjerne, og helst planer for dette livet her på jord. Også vi kristne er nok blitt mer og mer dennesidige i tanke og sinn, og har mistet mye av - om ikke helt - evighetsperspektivet over livet.

   Ja visst, har vel Gud planer for dette vårt liv her på jord - men måtte vi et øyeblikk få løfte blikket noe høyere, og virkelig se hva planer Gud har for den enkelte - for deg! Da kan du feste blikket på dette budskapet hos Jesaja, for det løfter blikket høyere opp - ja, like inn i Guds hjerte.
   Først stiller du spørsmålet: Hva vil du med meg, Herre? - Hva er ditt mål og ønske for meg? - Så fester du blikket på dette budskapet hos Jesaja, og får det salige svaret: Glede, jubel og fryd til evig tid!
   Kan du fatte, om så bare ett fnugg av dette - her i de jordiske daler, hvor allting skifter, og så mye kaster skygger innover all glede? Et barn blir født, og det er glede - alt er vel - men så er tanken der: Hvordan skal det nå gå dette barn i livet? - Du er i et bryllup - og det er lykke og glede - men så er tanken der igjen: Hvordan vil det nå gå med dem i lengden? osv. - Og dette fordi du kjenner verden og menneskehjertet. Du håper det beste, men er ikke naiv.

   Og så leser vi her om glede, jubel og fryd til evig tid, og spør: Kan du fatte det? Kan du fatte bare selve saken - en slik tilværelse? Og enda mer: Kan du fatte at dette er de planer Gud, den allmektige og evige, har for deg? - Nettopp for deg.
   Men dette fordi, Gud ikke bare er allmektig og evig, men Gud er også kjærlighet - ja, selve kjærligheten (1 Joh. 4, 8 og 16) - og i sin kjærlighet har Han dette mål for øye, når det gjelder din sjel: Glede, jubel og fryd til evig tid!

   Men nå er jo saken den, at Han ikke bare kunne ønske dette for oss - ingen av oss ville nådd frem ved det - Han måtte også gjøre det mulig. Og hvordan gjorde Han nå det?
   Denne, glede-, jubel- og frydtilværelsen, er jo ikke noe mindre enn selve himmelen. Det er en delaktighet i Guds egen salighet. Og hvordan skulle en synder, det vil si, en Guds fiende av naturen - som altså hører fortapelsen til - kunne få del i det?
   Det er jo klart at denne tilværelsen er umulig og uoppnåelig, så lenge synden er til stede - om så bare et støvkorn - ja, om så bare lukten av den var til stede, kunne verken glede, jubel eller fryd være fullkommen. Den stenger oss rett og slett ute fra dette, fra livet i Gud!

   Det er jo også dette som er så alvorlig i vår tid, at folk ikke er redde for synden - langt inn i de troendes forsamling. Den bevissthet - grunnet på innsikt i Ordet - er nærmest fraværende: at synden fører til fortapelse! Et støvkorn er nok! - For Gud er hellig! Finner Han oss ikke fullkomment rene for seg, så Han - hvem du så er - sette i verk den dom, som allerede er felt over synden. Du har hørt den: Den som synder skal dø!

   Vi hørte om dette riket, som Gud har skapt for deg: «Gråt eller skrik skal ikke lenger høres der.» (v.19b). Men hvordan tror du det blir, å bli stående utenfor?

   «Og jeg vil juble over Jerusalem og fryde meg i mitt folk,» sier Han her. (v.19a). Her er det jo tale om det nye Jerusalem, og det folk som befolker det. Men hvor er så disse kommet fra? - Siden Adams fall, har det jo ikke vært ett eneste syndfritt menneske på jord, bortsett fra den Ene. Hvordan kan så den hellige Gud, fryde seg i disse? At Gud fryder seg i dem, det har jo sin grunn i at Han ikke finner noe å utsette på dem, ikke en flekk, ikke et lyte, men aldeles fullkomne. Intet urent kommer inn dit! Hvordan skal det da gå deg?

   Dette spørsmål ble jo også stilt til Johannes, da han så den store hvite flokk for tronen: «Disse som er kledd i de lange hvite kjortler - hvem er de? Og hvor er de kommet fra?» (Åp. 7,13).
   Det er nå bare en tanke - men kanskje Johannes var forundret over å se enkelte i denne flokken? - Kanskje noen han kjente igjen, og undret seg: Hvordan har de nådd frem hit? Så får han svaret - som også du må suge til deg nå: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.» (Åp. 7,14).
   Hørte du det? - Det var et helt bestemt blod, som var grunnen til at de var der! Og de hadde ikke bare hørt om det, og betraktet det, som du betrakter et maleri på veggen der - men de hadde gått inn i det - tvettet seg i det! - Og hvorfor? - Fordi de var så syndige! Ikke fordi de var syndfrie, men så syndfulle! - Blodet ble eneste redning.
   Så skriver apostelen om dette i hebreerbrevet, vet du: «For med ett offer har Han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget. Det vitner Den Hellige Ånd for oss,» står det. (Hebr. 10,14-15a). Det vitner den reneste og sanneste av alle i tilværelsen for oss! Han peker på offeret!
   Når du leser teksten hos Jesaja, og spør: Hvordan er det mulig, at Gud kan fryde seg i disse folk? - da peker Den Hellige Ånd på offeret, og sier: Ved det er de gjort fullkomne!
   Har du fått åpnet øynene dine for dette? Dersom du har det, da vet du en helt bestemt ting - at dette riket det tales om her, det er ikke bare noe som skal komme en dag - hvilket jo er tilfelle - men det er også et rike som alt har kommet. Det er her og nå du blir borger av det! Når det engang åpenbares i stråleglans og erstatter alt som er her nå, helt og fullt - da er det for sent for den som ennå står utenfor!

   Da Jesus sendte ut sine disipler, sendte Han dem ut for å forkynne «evangeliet om riket.» (Mt. 24,14). Selv sier Han: Himlenes rike er kommet nær! (Mt. 3,2). - Og hva Han egentlig mener med det, det åpenbarer Han blant annet i en ordstrid med jødene: «Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde ånder, da er jo Guds rike kommet til dere.» (Mt. 12,28). Det er med andre ord et rike som er her nå!

   Vil du ha del i dette riket? - Da peker Den Hellige Ånd på offeret, og sier: «Ved det er du gjort fullkommen for den tre ganger hellige Gud!» - Og la oss føye til - for dette er alvor: Ve det menneske som peker på noe annet! Han vitner nemlig imot sannhetens Ånd!

   «De har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod,» vitnet den himmelske skapningen for Johannes. Der hører du vitnesbyrdet igjen: Der! - Der ble de hvite! - Ved offeret!
   Hva strever så du med? - Hvor og i hva tvetter du din kjortel? Det er vel all mulig grunn til å si her: Vokt deg, at du ikke skal finnes stridende mot Den Hellige Ånd!

   Vi gjør ikke med evangeliet om Jesus Kristus, som vi vil - og vi skjuler det ikke for folk - gjør vi vel? Gud er nidkjær for dette! «Det kostet Jesu dyre blod - .»
   Kan vi fatte, hvordan dette tar seg ut i himmelen - at Guds eget blod ligger der på alteret til en soning for vår synd? Nei, vi kan ikke fatte det! - Men én ting skjønner du vel - at du ikke må komme trekkende med ditt eget der, som om det trengtes å legge noe til. Det er synd, som stenger deg ute - det er forkastelse av selve Guds vitnesbyrd om, og gjerning ved Sønnen.
   Tro evangeliet nå - og begynn å glede og fryde deg alt nå - for Hans rike er ditt! - Han rekker deg det, i dette budskapet om offeret!


   Om noen meg nå spørre vil om grunn til salighet,
Og om det hører mere til, som man bør have med,
Foruten Jesu sår og blod,
Som Han for verden flyte lot,
Jeg svarer med et freidig mot:
Min grunn er Jesu blod!

E.K.