Tilbake            
                                               2 påskedag





 

 


Josef forteller hvem han er el. Åpenbaringen!

1 Mos. 45, 1 - 15

   1 Da kunne ikke Josef lenger legge bånd på seg for alle dem som stod hos ham, og han ropte: La alle gå ut fra meg! Og det var ingen til stede da Josef gav seg til kjenne for sine brødre. 2 Han brast i gråt, og gråt så høyt at egypterne hørte det, og de hørte det i Faraos hus. 3 Og Josef sa til sine brødre: Jeg er Josef! Er min far ennå i live? Men hans brødre maktet ikke å svare ham noe, så forferdet stod de der foran ham. 4 Da sa Josef til brødrene: Kjære, kom hit til meg! Og de kom bort til ham. Han sa: Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt. 5 Men vær nå ikke bekymret eller urolige fordi dere solgte meg hit! Det var jo for å berge liv at Gud sendte meg hit i forveien for dere. 6 Nå har vi hatt to hungersår i landet, og ennå kommer det fem år da det verken skal pløyes eller høstes. 7 Men Gud sendte meg i forveien for dere, fordi han ville at det skulle være en rest av dere på jorden, og for å holde dere i live så det ble en stor frelse. 8 Så er det da ikke dere som har sendt meg hit, men Gud. Han har satt meg til far for Farao, til herre over hele hans hus og til å styre hele landet Egypt. 9 Skynd dere nå og dra hjem til min far og si til ham: Dette sier din sønn Josef: Gud har satt meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, dryg ikke! 10 Du skal få bo i landet Gosen og være nær meg, både du og dine barn og dine barnebarn, med ditt småfe og storfe og alt det du har. 11 Og jeg skal sørge for deg der - for ennå kommer det fem hungersår - for at du ikke skal lide nød, verken du eller ditt hus eller noen av dine. 12 Nå ser både dere og min bror Benjamin med egne øyne at det er jeg som taler med dere. 13 Fortell da min far om den ærefulle stilling jeg har her i Egypt, og om alt dere har sett. Og skynd dere å føre min far hit ned! 14 Så falt han sin bror Benjamin om halsen og gråt, og Benjamin gråt i armene hans. 15 Han kysset alle sine brødre og gråt, bøyd over dem, og siden talte hans brødre med ham.
 

   Nå er det jo ikke alt i disse forbildenes liv som kan overføres direkte til Ham de er et forbilde på, men at Josef i det store og hele, og også her, er et forbilde på Jesus, det kan det jo ikke herske noen tvil om.

   «Da kunne ikke Josef lenger legge bånd på seg,» leser vi i det første vers av teksten her. Han lengtet etter å gi seg til kjenne for sine brødre. Han måtte behandle dem på en spesiell måte en tid først. Det var ikke rart med dem når han en tid hadde kjørt dem «gjennom kverna.» Det var ikke etter Josef sitt hjerte – han gikk for seg selv og gråt over dem – men det måtte til. Han var en vis mann, og han kjørte dem «gjennom kverna,» i kjærlighet.
   Når du leser dette, da må du tenke på Jesu ord ved nattverdsmåltidet i Luk. 22,15: «Han sa til dem: Jeg har lengtet inderlig etter å ete dette påskemåltid sammen med dere før jeg lider.» Lengtet inderlig! Han lengter inderlig etter sine! Han lengtet inderlig etter å fullføre frelsesverket for dem – gi dem sitt legeme og blod til forsoning og gjenopprettelse. Han lengter inderlig etter å gi seg til kjenne for sine. Men ofte ter vi oss så uforstandig åndelig at Han må ta oss under behandling, som Josef tok sine brødre under behandling.
   Og så leser vi noe vi også skal merke oss videre i vers 1: «- det var ingen til stede da Josef gav seg til kjenne for sine brødre.» Ingen andre! Ingen utenforstående! Dette var ikke en stund for andre enn dem som var direkte gjenstand for Josefs nåde.
   Det står et underlig ord i Åp, 2,17, i brevet til menigheten i Pergamum: «Den som seirer, ham vil jeg gi av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit sten, og på stenen er et nytt navn skrevet som ingen kjenner uten den som får det
   Dette er en direkte beskrivelse av Herrens åpenbaring for hjertet ved Ordet og Den Hellige Ånd. Det er dette vi hører fra den aronittiske velsignelse: «Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!» (4 Mos. 6,25-26). Videre hører vi Jesu ord i Mt. 11,27 og Luk. 10,22: «Alt er overgitt til meg av min Far. Og ingen kjenner Sønnen uten Faderen, heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen, og den som Sønnen vil åpenbare det for.»
   Han lot sine brødre kjenne seg, Josef – han åpenbarte seg for dem som den han virkelig var.

   «Men hans brødre maktet ikke å svare ham noe, så forferdet stod de der foran ham.» (v.3). Ja, forferdet ja – for i og med at de møtte Josef, møtte de også sin synd mot ham! Vi kan si, at nå sto deres synd lys levende fremfor dem! Men hør nå hva Josef sier, for det er et nådeord, et nådebudskap: «Da sa Josef til brødrene: Kjære,» - kjære, kaller han dem! - kom hit til meg!» Kom til meg» - hvor ofte har vel ikke Herren sagt nettopp det til syndere av alle slags! «Og de kom bort til ham.» Og hør hva han sier nå!: «Han sa: Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.» Han legger ikke skjul på deres synd. Så også med oss – vi er ikke kalt til å skjule vår synd, men til å få den skjult! Da må den frem i lyset, vet du! Og så må du høre nøye hva han sier i forhold til deres synd imot ham: «Men vær nå ikke bekymret eller urolige fordi dere solgte meg hit!» (v.4-5).
   Vær nå ikke så bekymret for dine mange synder, som du må se tilbake på – vær heller ikke så bekymret for den synd du ser i ditt hjerte, for nå tar din bror imot deg med åpne armer. Han har nemlig gjort soning for deg! Men ser du noen annen vei etter hjelp, så har du virkelig grunn til å bekymre deg. Det kunne de vitne om for deg alle de som er gått inn i evigheten i tillit til sin egen rettferdighet.
   Men nå vitner Guds ord for deg, at det må ikke du gjøre!

   «Men Gud sendte meg i forveien for dere, fordi Han ville at det skulle være en rest av dere på jorden, og for å holde dere i live så det ble en stor frelse.» (v.7). Å du, hvilket forbilde på Ham som Gud sendte til verden! I hvilken hensikt? Jo, nettopp i den hensikt at du skulle bli i live tross hungeren! Det finnes ikke mat for sjelen i denne verden – ikke noe den kan ete og bli i live ved, uten denne ene, Guds egen Sønn, som ble brødet ifra himmelen, som Han sier i Joh 6; «Jeg er livets brød. Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet. Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.» Sendt for å holde oss i live!

E.K.

   Og så sier han videre noe som vi virkelig trenger å legge oss på hjertet: «Så er det da ikke dere som har sendt meg hit, men Gud.» (v.8).
   Vi leser i Rom. 10,6-8: «Men rettferdigheten av tro sier: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare opp til himmelen? – det vil si, for å hente Kristus ned. Eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen? – det vil si, for å hente Kristus opp fra de døde. Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner.»
   Så beror det altså ikke på noen gjerning fra vår side – verken noen sjelsevne eller legemlig kraft, men på Ham som Gud har sendt. Jesus sier i Joh. 15,16, til sine disipler: «Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere.» Kan hende du og jeg også trenger til å bli klar over det?
   Gud visste om hungeren som skulle komme over hele området der nede, og hvordan Han skulle holde Jakobs hus i live.

   Hør det løfte – den forjettelse, som de sa før – han sender med dem hjem til sin far: «Du skal få bo i landet Gosen og være nær meg, både du og dine barn og dine barnebarn.» (v.10). Hvilket løfte til deg som er en troende – du som har tatt din tilflukt til Jesus! Hør den visshet apostelen forkynner ved!: «Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.» (Fil. 1,6). Fullt viss! Det er jo uten fnugg av tvil det!
   «Du skal få bo i landet Gosen og være nær meg!» Du kjenner begrepet et Gosen, ikke sant? Et fruktbart sted med overflod av alt du trenger. Du skal få bo med meg i himmelen! For Han har i følge Joh. 14, gått i forveien for oss, for å gjøre i stand et sted for oss. Og som apostelen Johannes vitner i sitt brev: «Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli! Vi vet at når Han åpenbares, da skal vi bli Ham like, for vi skal se Ham som Han er.» (1 Joh. 3,2). Og så Jesu egne ord igjen – først i Joh 14,3: «Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er.» Og videre fra Jesu yppersteprestelige bønn i Joh. 17,24: «Far, jeg vil at de som du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er, for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.»
   Men så sier han noe mer i sin hilsen til sin far, Josef – det var ikke bare Jakob som skulle få komme dit, men også hans barn og barnebarn.» Det står i 5 Mos. 7,9: «Så skal du vite at Herren din Gud, Han er Gud, den trofaste Gud, som holder sin pakt og bevarer sin miskunn i tusen ledd, mot dem som elsker Ham og holder Hans bud.» Det vil si, hver den som har fått ta sin tilflukt til Jesus Kristus, Hans Sønn.
   Dine barn, dine barnebarn – kan hende har verden reist avgårde med dem, så langt, men de er velsignet og etterjaget av Herren, og det har da ikke minst sin grunn i ditt forhold til Jesus! Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse (1 Tim. 2,4) - Han har hjerte for dem alle, men det er likevel noe spesielt med etterkommerne av Hans troende. Måtte de bare også få se det! Be om det, at de må få se det i tide!

   Vi må gå til en avslutning, men hør nå til sist, hva Josef sier til sine brødre: «Nå ser både dere og min bror Benjamin med egne øyne at det er jeg som taler med dere.
   Nå ser dere hvem jeg er! Så gå nå og fortell! Fortell det til min far, sier han. Det kunne de ikke gjort om de var i tvil om at det virkelig var Josef de hadde møtt, vet du. Du kan heller ikke vitne om Jesus, dersom du er i tvil om at det virkelig er Ham du har møtt, eller, har møtt deg!
   Fortell det igjen til ditt eget hjerte først nå – slik som David i Slm. 103: «Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love Hans hellige navn!» Og så kan du fortelle det til andre, som Jesus sier til sine disipler i Luk. 24,48: «Dere er vitner om dette!»

   Ja, så er du det, så sant det er Ham alene som er ditt håp!