|
Dette
er jo den teksten som er satt opp som prekentekst for denne 22
søndag i treenighetstiden i år - 2018, og har fått overskriften:
Forkast ikke det du har lært! - og det er en svært god overskrift
– den oppsummerer godt det vi møter i teksten: Akt på budskapet du
har hørt! Ta vare på det du har lært! Forkast det ikke!
Du minnes altså på at du
står overfor noe som er mye verd! Det er verd å ta vare på. Det vil
få stor betydning for deg om du får ta vare på det, og bli i det,
og det vil få stor betydning for deg negativt, altså store alvorlige
konsekvenser om du kaster det fra deg, og går din egen vei. For til
syvende og sist koker det hele – om en kan bruke et slikt uttrykk
om det - ned til dette å gå Herrens vei, den du møter i det som her
kalles læren, eller å gå din egen vei – altså en vei du selv har tenkt
ut for deg, hvor du følger dine egne lyster.
Når vi taler om lyster, så
tenker vi så snart på dette som er åpenbare syndige lyster, altså
svært mørke ting – ting du helst vil holde skjult for andre og lignende,
men det betyr i denne sammenheng rett og slett å gå den vei du selv
har lyst på fremfor Herrens vei, som kan hende går imot din naturlige
lyst. Men altså uansett hva du foretar deg i livet, så la det ikke
bryte med det du har lært! Det er jo formaningen her.
Her tales det som til et
barn som er opplært av forstandige foreldre – de har oppdratt han
eller henne i Herrens frykt som det heter fra gammelt av. Nå skal
vedkommende ut i verden på egenhånd, og formanes da til å ikke forkaste,
men tvert om ta nøye vare på det som er lært.
Du vet når det høres om bud
i den kristne forsamling, så tenkes det som oftest straks på loven
– altså lovbud – men bud brukes i flere sammenhenger. Tenk nå bare
på hele dette som kommer til oss gjennom Skriften og som i korthet
kalles frelsen – det er jo et bud, et bud om frelse! Jeg kommer med
bud om frelse! Altså i betydningen et budskap! Tenk bare på
det kjente sangverset for eksempel: «Herren Gud dette bud ut i verden sender: Hvem som
helst kan bli frelst som
til Gud seg vender.»
Ja, dette er et bud – og
dette er læren! Vi tenker helst på bud som noe som legges på oss,
altså som en forpliktelse vi må oppfylle, og at det får alvorlige
konsekvenser for oss å ikke gjøre det – ja. Men tror du ikke det vil
få alvorlige konsekvenser for deg å forkaste Herrens bud om frelse?
Jo, et totalt og evig havari!
I Åp 3:11, taler Jesus til engelen for menigheten
i Filadelfia og sier: «Jeg kommer snart! Hold fast på det du har,
for at ingen skal ta din krone.»
Det du har! Ja, hva er nå
det? Den tro til Herren i all deres svakhet at de holdt fast ved Hans
ord! Budet og læren!
I 2 Tim 1:14, skriver apostelen
til sin venn: «Ta vare på den fagre skatt som er betrodd deg, ved
Den Hellige Ånd som bor i oss!»
Han visste det Paulus, at
endatil denne trofaste evangelisten trengte å minnes på dette – det
var én ting det gjaldt om fremfor alt annet, nemlig å eie den fagre
skatten! - Å ikke miste den! - Og han visste en ting til – dette sto
ikke til Timoteus, men som han skriver: «- ved Den Hellige Ånd som
bor i oss!»
Selv om vi er hjelpeløse
i denne kampen i oss selv, minnes vi stadig på, for at vi skal se
og erkjenne nettopp det, så vi flyr dit hvor hjelp er å få!
Et par andre formaninger han skrev til sin
venn Timoteus - 1 Tim 4:13:
«Legg vinn på opplesningen av Skriften, på formaningen og på læren,
til jeg kommer.»
|
Legg vinn på det! Det er altså viktig dette,
at dere blir bevart i det, for djevelen som går omkring som en snikende
slange vil la sin ånd få adgang.
Og 1 Tim 4:16: «Gi akt på deg selv og på læren!
Bli ved med dette. For når du det gjør, skal du frelse både deg selv
og dem som hører deg.
Gi akt på deg selv! Altså, glem ikke, eller gli bort fra den
erkjennelse Guds ord har gitt deg del i. Han gav deg del i det da
budet kom og synden våknet til live. (Rom 7:9). Siden har lovens ord
alltid hatt den samme virkning på deg, du får se deg selv som den
synder du er etter kjødet! Timoteus, vi har den samme erfaring du
og jeg – og som han skriver i 2 Tim 3:14: «Men bli du i det du har
lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av!»
Ja, av Den Hellige Ånd! Da du sto der som en fordømt og hjelpeløs
synder innfor Guds hellige krav, kom Han til deg og sa: Ja, slik er
det! Slik er du! Gi nå akt på deg selv! Men det viste seg at Han hadde
en pekefinger Den Hellige Ånd, Han pekte på det Guds Lam: Se, Ham
skal du nå få regne med i stedet! Det er mitt bud til deg, at du skal
få ta din tilflukt til Ham! Ja, at du må ta din tilflukt
til Ham, om du skal leve! - for det som er i deg bryter sammen og
går til grunne i møte med Den Hellige!
Dette er Timoteus og læren!
Du hørte det nå nettopp! Dette skulle han gi akt på!
Jeg vil spørre deg: Kjenner
du deg igjen i Timoteus og Paulus her? Kunne apostelen også si til
deg: Gi akt på deg selv og på læren! - og du ville umiddelbart forstått
hva han mente og talte om? Om så er, da kan du også høre formaningen
fra teksten vår - Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast
om din hals! - for du vet hvem som vil sørge for virkeliggjørelsen
av dette!
Å, det er så mye tungt strev
i den kristne forsamling på jord, fordi det legges på dem, det som
Herren har lagt på seg! Han har jo sagt at Han vil bære deg helt hjem!
Nå møter du læren! Men hvis du glemmer det da går det jo galt, ikke
sant? Dersom du begynner å streve og skal gå på egenhånd! Da går du
jo imot læren, selv om det kan se aldri så åndelig og godt ut. Men
du er da i virkeligheten på vei bort fra Herren til noe annet. Du
forlater Golgata til fordel for Sinai!
Ærlig talt – hva vil du hente
der? Er der noen kraft til å overvinne? Er der noen kraft til å holde
ut? Er der noen glede i Herren! Nei, der er kun glede i din egen gjerning,
dersom den synes å lykkes, og dyp fortvilelse dersom den synes å ikke
lykkes!
Men hvordan er det ikke når
du får løfte blikket opp på Golgata – ja, Golgata, der Han bar mine
synder på sitt legeme og gjorde opp med dem en gang for alle, så jeg
kan svare både loven, djevelen, mitt eget fordømmende hjerte og enhver
anklager her i verden som vil påstå at jeg er på vei til Guds dom
på grunn av min synd, et klart nei! Nei, tvert imot all deres dom,
jeg er på vei til himmel og salighet, og det skyldes ene og alene
en som heter Jesus – en som bærer navnet sitt med rette, for Han fikk
det av den grunn at Han skulle frelse sitt folk fra deres synder ifølge
Matt 1:21.
Hør det og gled deg over
det, du som ikke vet deg noe annet til frelse enn Jesus Kristus og
Ham korsfestet. Og legg av deg denne vemmelige kristeligheten, som
du ikke imponerer andre enn deg selv ved i tilfelle.
|
22 søndag
i treenighetstiden
