Hørte for noen år siden et intervju på radio med noen ungdommer som bekjente seg som kristne, hvor de ga uttrykk for at de syntes det var urettferdig dette at Gud foretrakk Abels offer fremfor Kains - med andre ord, at Gud var urettferdig! - Og da også nærmest selv skyld i at Kain ble som han ble.
   Nei, det var ikke tale om at Kain ble som han ble fordi han var utsatt for noen urettferdighet - men Kain var som han var! - Og derfor tok Herren heller ikke imot hans offer.

   Men det er alvorlig når såkalt kristen ungdom - og ellers mennesker som bekjenner seg som kristne - ser det slik, for det åpenbarer nemlig at de i virkeligheten er lik Kain - har Kains sinn.
   Vi møter jo en del av dette - mennesker som likefrem skryter av hva de har fått gjøre for Herren - hvilke offer de har gjort - hvor ivrige de er i tjenesten - hvor Bibeltro de er osv. - Og da med den tanke, at Gud må da være glad for at Han tross alt har dem.
   Peter var helt i tråd med dette sinn da han sier til Jesus: «Om jeg så måtte dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg!» (Matt 26:35; Mark 14:31).
   Det er godt du har meg, Jesus! - Se hvilket offer jeg her legger for dine føtter!
   Jesus må da vel være glad for at jeg vil ha med Ham å gjøre - særlig i en tid som vår - og at jeg vil gjøre noe for Ham!

   Jesus er Herren (Luk 2:11) - den samme Herre som Kain og Abel brakte sine offer innfor - og som du ser av Skriften, så tok Han heller ikke imot Peters offer.
   «Kjære Peter, skal du bli frelst - skal dine medmennesker bli frelst, skal de som sitter og hører Ordet 2000 år fra nå bli frelst, så duger ikke ditt offer - det er jeg som må ofre! - Det er jeg som må bringe offeret!»
   Det er ikke Jesus som må være glad for at jeg vil ha med Ham å gjøre, men jeg som må være glad for at Han vil ha med meg å gjøre! - Ikke Jesus som må være glad for at jeg vil gjøre noe for Ham, men jeg som må være glad for at Han ville gjøre noe for meg!
   «Se!» - sier Han - Han påkaller altså din oppmerksomhet, og ber deg feste blikket på det Han har å vise frem «- jeg står for døren og banker.» (Åp 3:20).
   «Jeg står for -.» Det skulle jo ha vært motsatt! - Det er vi som er utenfor i mørket! - Men så dypt er altså dette mørket som syndefallet førte med seg, at vi ikke ser det før lyset fra himmelen gjester oss, og får kaste en stråle inn.
   Og det er nettopp hva Jesus er «- det sanne lys som opplyser hvert menneske,» som Johannes uttrykker det. (Joh 1:9).
   Det er dette lys som også står for din dør.
   Dette lyset sto også for Kains dør, men der var det blitt avvist. - Derfor bringer også Kain et offer av det han selv har fått virket frem.
   Kain var ingen åpenbart verdslig mann, forstår du - tvert imot, han var meget religiøs - han brakte Herren offer! Og nettopp fordi han var en slik ivrig og nidkjær religiøs mann, ble han også meget skuffet og vred da Herren ikke tok imot det.
   Men Herren kunne han jo ikke slå i hjel - ikke da, men siden gjorde han det jo. - Det var nettopp slike som slo Herren i hjel på Golgata - som slo Stefanus, den første kristne martyr i hjel - som har forfulgt de levende troende gjennom hele historien - religiøse mennesker - og alltid i vrede over at deres innsats og deres offer er blitt avvist!

   Så kan du igjen tenke på de såkalte kristne ungdommene som syntes Gud var urettferdig i sin holdning til Kains offer. De kaller seg kristne, men er de lært av Den Hellige Ånd? - Er det Han som har opplyst dem? - Hvordan ble du en kristen? Var det ved noe eget offer? Noen egen overgivelse eller lignende. Eller var det ved Hans offer - Hans overgivelse?

   Her står også om et offer som Gud faktisk tok imot - Han som er det sanne lys hadde også vært og banket på Abels dør, og der hadde Han blitt tatt imot. Derfor brakte også Abel et offer som Herren så til - både til Abel og hans offer, står det. (v.4b).
   Som Jesus sier til sine troende: «Faderen selv elsker dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er utgått fra Gud.» (Joh 16:27).

   Du forstår at Abels offer, var egentlig ikke hans offer - det var et vitnesbyrd om noe helt annet - mange tusen år senere i historien retter døperen Johannes pekefingeren mot en helt bestemt mann, Jesus fra Nasaret, og vitner: «Se» - igjen dette se! «- der Guds lam, som bærer verdens synd!» (Joh 1:29).
   Det var dette også Abel hadde sett, og derfor brakte han et offer som Herren hadde behag i - et slaktet lam!
   - Abels offer er altså ikke noe eget han brakte frem for Herren for å rettferdiggjøre seg selv, men rett og slett et vitnesbyrd om Jesus! - Det lam som skulle sone for oss, og kjøpe oss tilbake til Gud med sitt blod! Abels offer var faktisk ikke noe annet enn når du som troende vitner om Jesus - når du «i Jesu blod har frimodighet til å gå inn i helligdommen.» (Hebr 10:19).
   Dette ser Herren til! - Det fullkomne offer Han selv har fullbrakt! - Og noe annet offer ser Han ikke til! - Om du så ofret livet ditt i misjon på de mest utsatte steder, om du bygde katedraler med tårn som nådde inn i himmelen - for det finnes ingen annen sann drivkraft i Guds rike enn den at et menneskehjerte har funnet den fullkomne hvile i Hans offer! - Og det finnes heller ingen annen sann vekst og helliggjørelse i Guds rike enn den som er forårsaket av at hjertet har funnet sin hvile og sin glede i dette Hans offer, og forblir i det!
   Dette at jeg ønsker å leve som en kristen i denne verden, i betydningen å gjøre det som er rett for Gud - ha lyst til Guds lov, som Skriften kaller det - det er ikke noe som skal ha helliggjørelse som frukt, men det er i seg selv en frukt av at jeg allerede er helliggjort ved troen på Jesus!
   Paulus taler slik om det: «Men nå, når dere er frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud» - hvordan gikk så det til? - Jo, ved troen på Guds usigelige gave, Jesus Kristus! «- har dere helliggjørelse som frukt, og til slutt evig liv.» (Rom 6:22).

   Du må aldri tenke at et Kainsoffer - det vil si noe eget offer, skal virke noe som helst hos Gud! Hør bare det alvorlige ord til oss i teksten her: «- men Kain og hans gave enste Han ikke.» (v.5a). - Og det hadde også sin frukt: «Da ble Kain brennende harm og stirret ned for seg.» (v.5b).
   - Og denne frukt vokste til den var fullmoden: «Kain talte til Abel, sin bror. Og da de en gang var ute på marken, fór Kain løs på sin bror Abel og slo ham i hjel.» (1 Mos 4:8).
   Apostelen Jakob skriver i sitt brev: «Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død.» (Jak 1:15).
   Og vi skal i den forbindelse vi nå er inne på, merke oss Jesu ord når Han taler om Den Hellige Ånds oppgave her i verden, som blant annet er å overbevise om synd; «- synd, fordi de ikke tror på meg.» (Joh 16:9).
   Dette - å ikke tro på Ham - fører til død!

   Tenk at det finnes et offer i tilværelsen, som allerede Abel fant velbehag for Gud ved! - Som han fant inn til et inderlig og fortrolig livssamfunn med Gud ved! - Selv om han selv var en synder!
   Han trodde på dette lyset ifra himmelen, Guds eget offer! - Som også Paulus sier i en forsvarstale: «Derfor, kong Agrippa, ble jeg ikke ulydig mot det himmelske syn.» (Apg 26:19).

   Når dette budskap om Jesus kommer og banker på din hjertedør, så står også du overfor det samme himmelske syn. - Da må du ikke la Ham gå bort med uforrettet sak!

   På dette Hans offer kan du, selv om du er en synder - «ifra hode til fot, hjertets innerste rot, Kun en eneste masse av synd» - leve i et inderlig og fortrolig samfunn med Herren, herifra og helt inn i evigheten, hvor alt som truer dette samfunn ikke er mer! Det er nemlig ingenting som kan overgå dette offer!

   I kveld igjen står det fast: «To veier ligger foran deg, På én må du gå!»

   Eg ville gjerne eiga ei tru så sterk og stor,
Ei tru som kunne synast i gjerning og i ord,
Men når mi tru sig saman og alt mitt eige verk,
Då har eg berre Jesus, og då er trua sterk.

E.K.