Jesus jublet i Ånden Luk 10:21-24
21 I samme stund frydet Han seg i Den Hellige Ånd og sa: Jeg priser deg,
Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og
forstandige, og åpenbaret det for umyndige. Ja, Far, for slik skjedde
det som var til velbehag for deg. 22 Alle ting er overgitt til meg av
min Far. Ingen kjenner til hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen
er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for. 23 Da Han var
alene med disiplene, vendte Han seg til dem og sa: Salige er de øyne som
ser det dere ser! 24 For jeg sier dere: Mange profeter og konger har ønsket
å se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører,
men fikk ikke høre det! |
Her er vi vitne til noe som fryder Jesus hjertelig. Det du fryder
deg over og jubler over sier jo svært mye om deg selv. Hva slags person
er du. Hva sier det om ditt sinnelag?
Men så ber du til Gud om visdom og forstand til å forstå - og forventer
muligens at du da skal bli meget klok og ha alt så klart for deg.
Men det var jo ikke det Herren lovte deg. Han lovte deg at du skulle
se den vei, som er så enkel og likefrem at ikke engang dårer skal
fare vill. Du står der og ser rett på Golgata kors. Du ser Han som
henger der. Du hører hva som blir sagt og forkynt. Men spør fremdeles:
Hvordan skal jeg bli frelst? Hvordan kan jeg bli viss på at dette
er for meg, spør du gjerne - selv om du år etter år har hørt Skriftens
vitnesbyrd: «Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for
våre, men også for hele verdens.» (1 Joh 2:2). |
Skal vi bare la Skriftene ligge da, for vi kan jo ikke gripe det allikevel?
Nei, men det er to måter å nærme seg Skriftene på - enten som vis og
forstandig eller som umyndig. Jesus sier noe om dette i Joh 5:39: «Dere
gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem - og
disse er det som vitner om meg.» De gransket - men kom ikke innfor Skriftene, som jo er Guds ord, som tomme kar med bønn om å få. Bønn om å få fordi de innså sin begrensning her. At de på grunn av sin iboende synd hadde mistet det åndelige lys de første mennesker hadde. Det gjelder deg som sitter her nå også - du har på grunn av din synd mistet det åndelige lys. Du er i åndelig mørke og må be Gud om å få det. Og Han er ikke uvillig til å gi, men mennesket er ofte så uvillig til å be fra det ståsted, at det ingenting har i seg selv. Her faller maskene innfor Gud! Disse Skriftgranskerne så ikke! De så ikke Ham Skriftene vitnet om! Enn du? Ser du deg blind på ett eller annet du tror du må ha? Leter du etter noe? Kanskje nettopp dette «noe» står mellom deg og Gud! Hva er det så du trenger for å oppnå livssamfunn med Gud? Hva er det du trenger for å eie en frelst sjel? Hva er det du trenger for å gå frelst hjem til himmel og salighet, når den tid måtte komme? Hva er det du trenger til skjul for all den synd og elendighet og urenhet som bor i deg? Da må vi jo spørre Skriften - og hva sier den? Du trenger det Gud allerede har gitt deg i sin Sønn, Jesus Kristus! Du trenger Guds lam som er gitt til soning for dine synder! Hva sa jeg nå? Hørte du det ikke? Har gitt deg! Er gitt til! Og dette sier jeg deg jo ikke ut fra noen autoritet i meg - jeg sier deg bare hva Skriften sier! Og det burde vel være nok også for deg.
Jeg hører folk si - og jeg har dessverre sagt det selv også - jeg
hører på møtet, men er ikke mer enn kommet ut av døren så har jeg
glemt det. Det er jo ikke sant! Det er jo ikke sant, med mindre du
er hjernedød! Men det som skjer er at du vil holde fast på en følelse,
en stemning eller atmosfære fremfor det rene Guds ord du har hørt.
Du har gjerne vært gjenstand for en åndsretning i forkynnelsen, som
gjør at du nærmest ubevisst tror du må ha noe mer enn Ordet! Du vil
altså ta din tilflukt til dette, fremfor Ordet! Ser du ikke det? Vi
vil tro på alt annet enn Guds ord! Det er vår synd!
«Salige er de øyne som ser det dere ser! For jeg sier dere: Mange
profeter og konger har ønsket å se det som dere ser, men fikk ikke
se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det!» (v.23-24). Det er mange som har vært for rike til å få noe av Herren, men aldri noen som har vært for fattige!
La oss merke oss det folk, at Jesus intet mindre enn fryder seg over
denne veien, som jo også er velbehagelig for Faderen, som vi hører
Ham vitne her. Da må det jo være en salig vei! Ja, i Skriften kalles
den «Den hellige vei» og «- en ryddet vei.» (Jes 35:8). |
E.K. |