Treenighetssøndag

   Her er vi vitne til noe som fryder Jesus hjertelig. Det du fryder deg over og jubler over sier jo svært mye om deg selv. Hva slags person er du. Hva sier det om ditt sinnelag?
   Nå er det altså Jesus som fryder seg over noe her - og hør du!: «- du har skjult dette for vise og forstandige, og åpenbaret det for umyndige!» (v.21b).
   Noen kan spørre: Hvorfor fryder det Jesus at dette er skjult for noen? Men det som fryder Jesus, er at Faderen har gjort det slik at «ingen veifarende, ikke engang dårer, skal fare vill.» (Jes 35:8). Med andre ord, at det ikke beror på menneskets kapasitet på det intellektuelle området. Ingen er dermed utelukket av den grunn. Fordi det beror på åpenbaring - guddommelig åpenbaring. Som vi hører av teksten her: «Ingen kjenner til hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.» (v.22).
   «- den som Sønnen vil åpenbare det for.» Vi leser i Luk 24:45: «Da åpnet Han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene.» Jesus har altså den makt at Han kan åpenbare deg sannheten, så du forstår den åndelig. Han kan åpne din forstand for Skriftene, hører vi av Ordet.
   Det er altså ikke noe du studerer deg frem til. Tvert imot - her ligger da også alvoret - det er noen Han ikke vil åpenbare det for, nemlig de i egne øyne kloke hoder. De som stoler på sin forstand. De som Han ved dette tilfelle kaller vise og forstandige. Gud skjuler det for dem, leser vi. Du ser da også de mange kloke hoder i verden som åpenbart aldri har sett et glimt av lys. Deres forstand er lukket for Skriftene!
   Som du ser av Jesu ord i Luk 24:45, er det ikke slik at forstanden er satt aldeles på sidelinjen, men den må opplyses av Han som er det sanne lys. I Joh 1:9, vitnes det: «Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.» Merk deg hva som vitnes om dette lyset her: «- som opplyser hvert menneske.» Og i
1 Joh 2:8, skriver apostelen: «For mørket viker bort og det sanne lys skinner allerede.»
   Det er altså dette sanne lys som må komme til mennesket, og mennesket få del i. Men dette er jo ydmykende for det naturlige mennesket som gjerne har store tanker om seg selv - også når det gjelder forstanden. Det er noe du må ned på kne og be en annen om å få. Det må bli gitt deg, fordi det er uoppnåelig ut fra noe i eller hos deg selv.
   Men for synderen, eller vi kan si, den som ser seg umyndig i denne sammenheng - ser og forstår at han har med noe høyere enn seg selv å gjøre her - han ber og får. Vi kan trygt fryde oss med Jesus her, for det vi er vitne til er Guds glede over nåden! At alt gis uforskyldt av nåde. Som Jesus også holder det frem i Matt 7:8: «For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for.» Kan det bli sagt oss klarere?

   Men så ber du til Gud om visdom og forstand til å forstå - og forventer muligens at du da skal bli meget klok og ha alt så klart for deg. Men det var jo ikke det Herren lovte deg. Han lovte deg at du skulle se den vei, som er så enkel og likefrem at ikke engang dårer skal fare vill. Du står der og ser rett på Golgata kors. Du ser Han som henger der. Du hører hva som blir sagt og forkynt. Men spør fremdeles: Hvordan skal jeg bli frelst? Hvordan kan jeg bli viss på at dette er for meg, spør du gjerne - selv om du år etter år har hørt Skriftens vitnesbyrd: «Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.» (1 Joh 2:2).
   Hvordan er det mulig? Dette er jo å se uten å se, og høre uten å høre! Er det fordi du vil gripe det med forstanden, og så videre holde det fast med forstanden, i stedet for å ta din tilflukt til dette Han forkynner deg, og holde deg til det? Han har jo skjult det for de vise og forstandige! Her står vi for den smale vei og den trange port. Det blir så trangt for oss, for vi vil ha noe av vårt eget med. Jeg vil gripe det, og jeg vil holde det fast!
   Nei, den troende vandrer nettopp i tro! «- med blikket festet på Jesus, Han som er troens opphavsmann og fullender,» sier Hebr 12:2 oss. Det er dette som fryder Jesu hjerte! Han vil gjerne gi deg det - men så lenge du tror du skal kunne tilegne deg det selv, får du ingenting, for Han åpenbarer det etter Faderens egen vilje kun for de umyndige.

   Skal vi bare la Skriftene ligge da, for vi kan jo ikke gripe det allikevel? Nei, men det er to måter å nærme seg Skriftene på - enten som vis og forstandig eller som umyndig. Jesus sier noe om dette i Joh 5:39: «Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem - og disse er det som vitner om meg.»
   De gransket - men kom ikke innfor Skriftene, som jo er Guds ord, som tomme kar med bønn om å få. Bønn om å få fordi de innså sin begrensning her. At de på grunn av sin iboende synd hadde mistet det åndelige lys de første mennesker hadde. Det gjelder deg som sitter her nå også - du har på grunn av din synd mistet det åndelige lys. Du er i åndelig mørke og må be Gud om å få det. Og Han er ikke uvillig til å gi, men mennesket er ofte så uvillig til å be fra det ståsted, at det ingenting har i seg selv. Her faller maskene innfor Gud!
   Disse Skriftgranskerne så ikke! De så ikke Ham Skriftene vitnet om! Enn du? Ser du deg blind på ett eller annet du tror du må ha? Leter du etter noe? Kanskje nettopp dette «noe» står mellom deg og Gud! Hva er det så du trenger for å oppnå livssamfunn med Gud? Hva er det du trenger for å eie en frelst sjel? Hva er det du trenger for å gå frelst hjem til himmel og salighet, når den tid måtte komme? Hva er det du trenger til skjul for all den synd og elendighet og urenhet som bor i deg? Da må vi jo spørre Skriften - og hva sier den? Du trenger det Gud allerede har gitt deg i sin Sønn, Jesus Kristus! Du trenger Guds lam som er gitt til soning for dine synder!
   Hva sa jeg nå? Hørte du det ikke? Har gitt deg! Er gitt til! Og dette sier jeg deg jo ikke ut fra noen autoritet i meg - jeg sier deg bare hva Skriften sier! Og det burde vel være nok også for deg.

Jeg hører folk si - og jeg har dessverre sagt det selv også - jeg hører på møtet, men er ikke mer enn kommet ut av døren så har jeg glemt det. Det er jo ikke sant! Det er jo ikke sant, med mindre du er hjernedød! Men det som skjer er at du vil holde fast på en følelse, en stemning eller atmosfære fremfor det rene Guds ord du har hørt. Du har gjerne vært gjenstand for en åndsretning i forkynnelsen, som gjør at du nærmest ubevisst tror du må ha noe mer enn Ordet! Du vil altså ta din tilflukt til dette, fremfor Ordet! Ser du ikke det? Vi vil tro på alt annet enn Guds ord! Det er vår synd!
Ja, det er en smal vei og en trang port for oss dette - men Herren vil aldri slippe deg eller forlate deg! (Hebr 13:5). Han vil aldri forlate deg på den veien, hvor du har satt ditt håp til Ham.

«Salige er de øyne som ser det dere ser! For jeg sier dere: Mange profeter og konger har ønsket å se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det!» (v.23-24).
Salige øyne og salige ører! La oss be Herren om det! Han som sier: «Lukk din munn vidt opp, og jeg vil fylle den!» (Sal 81:11).

Det er mange som har vært for rike til å få noe av Herren, men aldri noen som har vært for fattige!

La oss merke oss det folk, at Jesus intet mindre enn fryder seg over denne veien, som jo også er velbehagelig for Faderen, som vi hører Ham vitne her. Da må det jo være en salig vei! Ja, i Skriften kalles den «Den hellige vei» og «- en ryddet vei.» (Jes 35:8).
Jesus fryder seg altså over at Faderen har ryddet vei for deg. Som vi leser det i Hebr 10:19-20: «Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har Han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er Hans kjød.»