Mikkelsmesse

   Jesus taler her om noe vi ikke skal glede oss over, og noe vi skal glede oss over. La oss si det på en annen måte så blir det kanskje enda litt mer forståelig: Noe vi ikke skal ha vår glede i, og noe vi skal ha vår glede i.
   Hva vi ikke skal ha vår glede i, det er de eventuelle åndelige manifestasjoner og frukt av at vi lever med Gud. Ja men, dette er da store ting - og i mange kristne sammenhenger er det jo det man er fokusert på i dag. Det er det man søker og det er det man vitner om.
   Ja visst er det store ting, det er jo Herren som gjør sine gjerninger blant oss, og vi burde be om det, men likevel fremstiller Herren det som direkte farlig for oss å få vår glede i og bli opptatt med disse ting - og det er særs farlig å bedømme sitt gudsforhold ut fra slikt.
   Han fremstiller det så alvorlig i teksten her - vi står da i fare for å begå og vokse i Satans synd, som er hovmodet. Altså tro oss å være noe mer enn andre på grunn av dette. Dette var årsaken til at Satan falt ned fra himmelen som et lyn. Og hvem skulle vi tro om disse ting, om ikke Jesus!

   «Den som hører dere, hører meg,» sier Jesus oss her - og det er som et ekko av Jesu advarsel og formaning når vi leser apostelen Paulus' advarsler og formaninger til korintermenigheten, som nettopp var blitt så fokusert på dette med nådegaver og åndelige manifestasjoner. Derfra har vi hans kjente uttalelse: «For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og Ham korsfestet.» (1 Kor 2:2).
   Likeså kan du se sannheten i Jesu ord her når du leser brevene til menighetene i Åpenbaringsboken. Du ser at hos flere av dem var disse ting i høyeste grad i virksomhet, samtidig som de selv enten var forkastet eller i ferd med å bli det som en Guds menighet.

   Noen skremmende tekster her - først fra Esek 28:11-17: «Og Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneskesønn! Stem i en klagesang over Tyrus' konge, og si til ham: Så sier Herren Herren: Du var seglet på den velordnede bygning, full av visdom og fullkommen i skjønnhet! I Eden, Guds hage, bodde du. Kostbare stener dekket deg: karneol, topas, diamant, krysolitt, onyks, jaspis, safir, karfunkel og smaragd, og gull. Dine trommer og fløyter var i fullt arbeid hos deg. Den dag du ble skapt, stod de rede. Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte deg på Guds hellige fjell. Der gikk du omkring blant skinnende stener. Ustraffelig var du i din ferd fra den dag du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet hos deg.» Hva besto nå denne urettferdighet i? Jo, det blir åpenbart oss: «Ved din store handel ble ditt indre fylt med urett, og du syndet. Så vanhelliget jeg deg og drev deg bort fra Guds fjell. Jeg gjorde deg til intet, du salvede kjerub, så du ikke mer fikk være blant de skinnende stener.» Og hør nå!: «Ditt hjerte opphøyet seg for din skjønnhets skyld. Du ødela din visdom på grunn av din glans. Jeg kastet deg til jorden» - det er dette Jesus henviser til i teksten: «Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.» (v.18). «- jeg la deg ned for kongers ansikt, slik at de kunne se på deg med lyst.»
   Ser du? Han vendte blikket bort fra Herren som hadde gitt ham alt dette, til seg selv. Han begynte å se på seg selv og fant noe der å opphøye seg selv for. Det var urettferdigheten som ble funnet hos ham.

I Matt.7:21-23 kan vi lese om noen som blir forkastet på den siste dag - og det er noe spesielt jeg vil gjøre deg oppmerksom på her denne gang: «Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!» Jamfør ordet hos Esekiel: «- til det ble funnet urettferdighet hos deg.»
Det er klart - når Jesus sier at det er noe du ikke skal ha din glede i, og du likevel har det, så er jo det nettopp urett. Disse disiplene kunne jo ikke bare blåse av dette Jesu ord til dem - men det er det så utrolig mange som gjør i dag. Du ser denne nærmest totale mangel på frykt for å trå feil.

En tekst til - 2 Sam 11:1-2: «Året etter, ved den tid da kongene pleier å dra ut i krig, sendte David Joab av sted med sine tjenere og hele Israel. De herjet Ammons barns land og kringsatte Rabba. Men David holdt seg i Jerusalem. Så hendte det en kveld at David stod opp av sengen og gikk omkring på taket av kongens hus. Da fikk han fra taket se en kvinne som badet seg. Og kvinnen var meget vakker å se til.» Og så vet vi hvordan dette ender.
David gikk ikke ut i striden mot fienden med sitt folk, men ble makelig hjemme. Og så bærer dette videre frukt - han går opp på taket for å skue ut over hovedstaden i sitt kongerike. Sitt kongerike! Og så...!

   Og nå - må vi gå til superkarismatiske menigheter for at dette skal ha noen relevans? Er det ikke dette som ligger så nært også for deg - å, om du kunne få ett eller annet som gjorde at du kunne stå noe bedre stilt innfor Herren, og ikke bare måtte komme som den samme gamle fortapte synder frelst av nåde blott? Å, om du kunne spore noen reell fremgang i kristenlivet som du nå kunne finne noen glede i! Noe mer enn bare dette at ditt navn er innskrevet i himmelen. Det vil jo si at ditt navn - nettopp ditt navn - er skrevet i Livets bok som igjen er Guds hjerte. Du lever for Ham så lenge ditt navn er der! Det er dette du skulle frykte å miste! Og det er dette du skulle få glede deg over - virkelig glede deg over, for vi skal spørre: Hva har du gjort for å bli innskrevet der? Hva fortjeneste har du? Hva har du gitt Gud for å få noe slikt? Ingenting! Det er av nåde blott!
   Da er det vel all grunn til glede. For hva kan vel da ta dette fra deg? At du er så elendig? At du snubler gang på gang? At din synd fremstår som et høyfjell av skyld og av skam, og dine misgjerninger som flere enn hårene på hodet? Nei, ikke noe av dette kan ta det fra deg for det er av nåde! Faren ligger ikke i at du er fattig, men at du vil være rik. Det er selve grunnsynden fra fallets dag det.
   Og en ting vi skal være veldig klar over her - dette feilfokuset virker ikke helliggjørelse, men tvert imot. Derfor også denne forkastelse på den siste dag. «For uten helliggjørelse - eller hellighet - skal ingen se Herren,» kan vi lese i Hebr 12:14. Og vår helliggjørelse, eller vår hellighet har vi kun i én! Derfor er dette feilfokuset også så farlig!

   Når vi nå har vært innom dette, vil jeg spørre deg: Har du noe annet å rose deg av i ditt gudsforhold enn Jesus Kristus og Ham korsfestet? Nådegaver, kunnskap, klarsyn, vunnet noen for Guds rike, syndige vaner som er lagt av, eller annet?

Du kan høre det sagt: Jeg holder meg til Jesus jeg. Hva apostlene forkynner - og særlig da Paulus - det tar jeg ikke så nøye. Hør Jesu ord her om den saken: «Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster Ham som har sendt meg.» (v.16).
Nå har du hørt det både profetene, apostlene og Herren selv, hva du har fått å glede deg over - så gjør det da! Det er jo også hva Paulus skriver til filippermenigheten: «Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!» (Fil 4:4). Ikke som et påbud, men fordi du har grunn til det, du som ikke vet deg noe annet til frelse enn tilflukten til Jesus, Hans vunder og sår.

Men over det hele hviler alltid dette: «Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone.» (Åp 3:11). La deg ikke lure - djevelen vet nøyaktig hva du higer etter, etter ditt gamle menneske, og han møter opp på hvert gatehjørne i livet ditt. Derfor hold deg nær til Jesus! Gir du deg ut på egenhånd idet du stoler på noe som helst annet, er du allerede på fortapelsens vei.

«Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, 24 se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!» (Sal 139:23-24).