Fredens
vei! - det er forklart som et harmonisk forhold til Gud! Og jeg vil påpeke eller understreke i den forbindelse
begrepet harmonisk! Har du ikke bare et forhold til Gud - for
alle mennesker har ett eller annet forhold til Gud - men et harmonisk
forhold til Ham?
Det
er det saligste et menneske kan ha i eie - å gjennom Ordet,
Ordets vitnesbyrd, bli trukket inn i et harmonisk forhold til Gud! Når det begynner å demre for ditt hjerte,
at Gud kommer til deg som en forsonet Gud! Forsonet - ikke ved noe
av ditt, men ved Lammets blod!
Vi kan jo begynne med å spørre: Hva er Guds vilje for oss
mennesker? Da vil mange svare – Gud vil at vi skal osv. Du ser at
det oppfattes straks som noe Gud vil ha av oss – det vil si, at vi
straks ender i lovens bud, for det er det som er det naturlige for
oss. Men vi må la en annen svare for oss, en som vet det, nemlig Han
som har gjestet oss som en soloppgang fra det høye, Jesus. I Joh 6:40,
sier Han oss dette: «For dette er min Fars vilje, at hver den som
ser Sønnen og tror på Ham, skal ha evig liv. Og jeg skal oppreise
ham på den siste dag.»
Gud vil rett og slett at
vi skal bli frelst fra vår nåværende stilling innfor Ham, som er den
hjelpeløst og redningsløst fortapte synders stilling, til en tilstand
og en stilling som har Guds fulle velbehag over seg. Er det mulig?
Ja, vitner Skriften – ved den soloppgang Han lot gjeste oss!
Soloppgang fra det høye er
jo en metafor for Jesus selv. Vi finner også en i Joh 1:9: «Det sanne
lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.»
Det sanne lys! Og bare noen sitat fra Johannesevangeliet – først Joh
8:12a: «Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys!»
Joh 9:5: «Mens jeg er i verden, er jeg verdens lys.» Joh 12:46:
«Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror
på meg, ikke skal bli i mørket.» Og det kjente verset fra Joh 1:4:
«I Ham var liv, og livet var menneskenes lys.»
Hele denne teksten hos Lukas
som vi har lest nå er hentet direkte ut fra Det Gamle Testamentes
profetier om Ham. Og når vi har lest disse sitatene fra Det Nye Testamente
er det ingen som helst tvil om hvem Jesus så seg selv å være – jeg
er den Skriften har vitnet om! - nå er jeg kommet til verden! - og
jeg er kommet som et lys i mørket, som en åndelig soloppgang etter
en åndelig natt! Og jeg er kommet – og nå taler Han direkte til deg
som er her nå – for å lede dine skritt inn på fredens vei! (v79b).
Det vil da si - inn i et harmonisk forhold til Gud!
Som vi nevnte: Hva vil fredens
vei si! Hva er denne fredens vei! Er det en vei hvor du blir fredsommelig
i stedet for stridslysten for eksempel? Er det noe som skjer med deg?
Ja, Skriften taler både i Mika 4:3, og Jes 2:4: «De skal smi sine
sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. Et folk skal
ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke lenger lære
å føre krig.»
Det skjer altså noe med den
som får motta evangeliet – men det er ikke fredens vei, det
er en frukt av å vandre på fredens vei.
Her må vi skyte inn – særlig
for den som er temperamentsfull da – ja men, det hender dessverre
så altfor ofte at jeg får noen utblåsninger hva sinne angår. Jeg skulle
jo være fredsommelig. Ja, svaret ligger i dette dessverre!
- du beklager det. Det gjorde du ikke før. Det gamle menneske utfolder
seg så altfor ofte i oss, dessverre. Men vi vender oss til Jesus med
det, nettopp fordi Han har ledet våre skritt inn på fredens vei, så
vi kjenner den.
Igjen – hva er denne fredens
vei? I Kol 1:19-20, leser vi: «For det var Guds vilje å la hele sin
fylde ta bolig i Ham, og ved Ham forlike alle ting med seg selv da
Han gjorde fred ved blodet på Hans kors, - ved Ham, enten det er de
som er på jorden, eller de som er i himlene.»
|
«- Han gjorde fred ved blodet på Hans kors!» Ser du fredens
vei nå? Og ser du hvem som har bygd den? Det var ikke du! - nei, den
sto fullt ferdig den dag du ble unnfanget i mors liv! Og den står
der fullt ferdig den dag i dag! Det blir aldri noen annen fredens
vei! Mange prøver på det, å opprette andre – men hva gagner det om
det ikke forslår for Gud? Om det ikke er Hans vei?
Vi leste disse
velsignede vers angående døperen Johannes i teksten vår: «- For du
skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde Hans veier, for å lære Hans
folk frelse å kjenne ved at deres synder blir forlatt.» (v.76b-77).
«- ved at deres synder
blir forlatt!» Nå skal jeg stille et enkelt spørsmål, og du skal
svare – om ikke høyt, så i ditt hjerte: Er det frelse! Er det
dette som er Guds frelse? Ja, jeg leste det jo for deg fra Guds eget
ord! Og da følger et spørsmål naturlig på det: Har da du lært frelse
å kjenne? Eller er du rett og slett igang med å lage din egen fredens
vei? Grunnlaget for et harmonisk forhold til Gud, det vil si, grunnlaget
for fredens vei, er jo at dine synder blir deg forlatt!
Dersom din synd blir forlatt,
det vil si, tatt bort fra deg – og Gud forlater jo fullkomment – er
ikke du da fullkomment rettferdig for Gud?
Kan du tro det nå? Eller
sagt på en annen måte: Kan du regne som Gud regner nå? Det er ingen
annen måte å få det regnestykket til å gå opp iallfall!
Dette er resultatet av denne
gjesting fra det høye, at du kan regne deg rettferdig og hellig for
Gud! Ikke på grunn av det du ser når du vender bikket mot deg selv,
men på grunn av det apostelen Paulus i 2 Kor 9:15, takker Gud for:
«Gud være takk for sin usigelige gave!» Usigelig!
«Det kan ei forklares, Det
kan blott erfares, Hvor salig det er hos Jesus,» som vi synger i en
sang. Og den erfaring det da er tale om, det er den troens visshet
om å eie alt i Ham! «Den rikdom er stor: Ha
Jesus til bror og eiga Guds
levande ord,» som hun skriver i sangen sin Agatha Rosenius.
Mye godt fra han Carl Olof
som vi vet, men hun var tydeligvis ikke så borte kona heller. Å eiga
Guds levande ord, er jo bare en annen måte å si det på, at en har
fått nåde til å tro Guds vitnesbyrd – at Han selv har gjort soning
for vår synd, og ved det gitt oss det evige liv!
Alt dette har skjedd og er
gitt oss, på grunn av vår Guds inderlige miskunnhet, kan vi lese i
teksten vår her. (v.78a). Ikke denne falske åndelighet som gir grunnen
i vår angivelige uendelige verdi for Gud, men ene og alene for Hans
kjærlighets skyld.
Det står noe her om Johannes'
oppdrag for Gud, som vi skal ta med til slutt: «For du skal gå frem
for Herrens åsyn for å rydde Hans veier!» (v.76b). Dette er noe av
et savn iblant oss i dag – at det falske ryddes av veien for det ekte.
Det blandes sammen svart og hvitt, og det blir som kjent grått – og
det blir ingen frelst ved! Det hvite må få være hvitt, og intet annet,
og det svarte må få være svart, og intet annet!
Her i teksten, idet Han åpenbarer
deg hva Han gav Johannes i oppdrag, åpenbarer Han i sin miskunnhet
for deg, på den enkleste måte, hva din frelse grunner seg i og består
i. Du som går herfra nå, i den åndelige bevissthet at du ikke vet
deg noe annet til frelse enn Jesus og Han alene som korsfestet for
deg – det vil si, gitt til soning for deg – dine skritt er ledet inn
på fredens vei!
Der ligger nemlig hele grunnen til et rett og harmonisk forhold til
Gud!
|