Tilbake            
                                               Lysmesse

 

 

 

 

 

Gjeste oss som en soloppgang el. Lære frelse å kjenne

Luk 1:76-79

   76 Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet. For du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde Hans veier, 77 for å lære Hans folk frelse å kjenne ved at deres synder blir forlatt, 78 på grunn av vår Guds inderlige miskunnhet, som lot soloppgang fra det høye gjeste oss, 79 for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.

   Fredens vei! - det er forklart som et harmonisk forhold til Gud! Og jeg vil påpeke eller understreke i den forbindelse begrepet harmonisk! Har du ikke bare et forhold til Gud - for alle mennesker har ett eller annet forhold til Gud - men et harmonisk forhold til Ham?
   Det er det saligste et menneske kan ha i eie - å gjennom Ordet, Ordets vitnesbyrd, bli trukket inn i et harmonisk forhold til Gud! Når det begynner å demre for ditt hjerte, at Gud kommer til deg som en forsonet Gud! Forsonet - ikke ved noe av ditt, men ved Lammets blod!
  
Vi kan jo begynne med å spørre: Hva er Guds vilje for oss mennesker? Da vil mange svare – Gud vil at vi skal osv. Du ser at det oppfattes straks som noe Gud vil ha av oss – det vil si, at vi straks ender i lovens bud, for det er det som er det naturlige for oss. Men vi må la en annen svare for oss, en som vet det, nemlig Han som har gjestet oss som en soloppgang fra det høye, Jesus. I Joh 6:40, sier Han oss dette: «For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på Ham, skal ha evig liv. Og jeg skal oppreise ham på den siste dag.»
   Gud vil rett og slett at vi skal bli frelst fra vår nåværende stilling innfor Ham, som er den hjelpeløst og redningsløst fortapte synders stilling, til en tilstand og en stilling som har Guds fulle velbehag over seg. Er det mulig? Ja, vitner Skriften – ved den soloppgang Han lot gjeste oss!
   Soloppgang fra det høye er jo en metafor for Jesus selv. Vi finner også en i Joh 1:9: «Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.» Det sanne lys! Og bare noen sitat fra Johannesevangeliet – først Joh 8:12a: «Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys!» Joh 9:5: «Mens jeg er i verden, er jeg verdens lys.» Joh 12:46: «Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket.» Og det kjente verset fra Joh 1:4: «I Ham var liv, og livet var menneskenes lys
   Hele denne teksten hos Lukas som vi har lest nå er hentet direkte ut fra Det Gamle Testamentes profetier om Ham. Og når vi har lest disse sitatene fra Det Nye Testamente er det ingen som helst tvil om hvem Jesus så seg selv å være – jeg er den Skriften har vitnet om! - nå er jeg kommet til verden! - og jeg er kommet som et lys i mørket, som en åndelig soloppgang etter en åndelig natt! Og jeg er kommet – og nå taler Han direkte til deg som er her nå – for å lede dine skritt inn på fredens vei! (v79b). Det vil da si - inn i et harmonisk forhold til Gud!

   Som vi nevnte: Hva vil fredens vei si! Hva er denne fredens vei! Er det en vei hvor du blir fredsommelig i stedet for stridslysten for eksempel? Er det noe som skjer med deg? Ja, Skriften taler både i Mika 4:3, og Jes 2:4: «De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. Et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke lenger lære å føre krig.»
   Det skjer altså noe med den som får motta evangeliet – men det er ikke fredens vei, det er en frukt av å vandre på fredens vei.
   Her må vi skyte inn – særlig for den som er temperamentsfull da – ja men, det hender dessverre så altfor ofte at jeg får noen utblåsninger hva sinne angår. Jeg skulle jo være fredsommelig. Ja, svaret ligger i dette dessverre! - du beklager det. Det gjorde du ikke før. Det gamle menneske utfolder seg så altfor ofte i oss, dessverre. Men vi vender oss til Jesus med det, nettopp fordi Han har ledet våre skritt inn på fredens vei, så vi kjenner den.
   Igjen – hva er denne fredens vei? I Kol 1:19-20, leser vi: «For det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i Ham, og ved Ham forlike alle ting med seg selv da Han gjorde fred ved blodet på Hans kors, - ved Ham, enten det er de som er på jorden, eller de som er i himlene.»

   «- Han gjorde fred ved blodet på Hans kors!» Ser du fredens vei nå? Og ser du hvem som har bygd den? Det var ikke du! - nei, den sto fullt ferdig den dag du ble unnfanget i mors liv! Og den står der fullt ferdig den dag i dag! Det blir aldri noen annen fredens vei! Mange prøver på det, å opprette andre – men hva gagner det om det ikke forslår for Gud? Om det ikke er Hans vei?

   Vi leste disse velsignede vers angående døperen Johannes i teksten vår: «- For du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde Hans veier, for å lære Hans folk frelse å kjenne ved at deres synder blir forlatt.» (v.76b-77).
    «- ved at deres synder blir forlatt!» Nå skal jeg stille et enkelt spørsmål, og du skal svare – om ikke høyt, så i ditt hjerte: Er det frelse! Er det dette som er Guds frelse? Ja, jeg leste det jo for deg fra Guds eget ord! Og da følger et spørsmål naturlig på det: Har da du lært frelse å kjenne? Eller er du rett og slett igang med å lage din egen fredens vei? Grunnlaget for et harmonisk forhold til Gud, det vil si, grunnlaget for fredens vei, er jo at dine synder blir deg forlatt!
   Dersom din synd blir forlatt, det vil si, tatt bort fra deg – og Gud forlater jo fullkomment – er ikke du da fullkomment rettferdig for Gud?
   Kan du tro det nå? Eller sagt på en annen måte: Kan du regne som Gud regner nå? Det er ingen annen måte å få det regnestykket til å gå opp iallfall!
   Dette er resultatet av denne gjesting fra det høye, at du kan regne deg rettferdig og hellig for Gud! Ikke på grunn av det du ser når du vender bikket mot deg selv, men på grunn av det apostelen Paulus i 2 Kor 9:15, takker Gud for: «Gud være takk for sin usigelige gave!» Usigelig!
   «Det kan ei forklares, Det kan blott erfares, Hvor salig det er hos Jesus,» som vi synger i en sang. Og den erfaring det da er tale om, det er den troens visshet om å eie alt i Ham! «Den rikdom er stor:
Ha Jesus til bror og eiga Guds levande ord,» som hun skriver i sangen sin Agatha Rosenius.
   Mye godt fra han Carl Olof som vi vet, men hun var tydeligvis ikke så borte kona heller. Å eiga Guds levande ord, er jo bare en annen måte å si det på, at en har fått nåde til å tro Guds vitnesbyrd – at Han selv har gjort soning for vår synd, og ved det gitt oss det evige liv!
   Alt dette har skjedd og er gitt oss, på grunn av vår Guds inderlige miskunnhet, kan vi lese i teksten vår her. (v.78a). Ikke denne falske åndelighet som gir grunnen i vår angivelige uendelige verdi for Gud, men ene og alene for Hans kjærlighets skyld.
   Det står noe her om Johannes' oppdrag for Gud, som vi skal ta med til slutt: «For du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde Hans veier!» (v.76b). Dette er noe av et savn iblant oss i dag – at det falske ryddes av veien for det ekte. Det blandes sammen svart og hvitt, og det blir som kjent grått – og det blir ingen frelst ved! Det hvite må få være hvitt, og intet annet, og det svarte må få være svart, og intet annet!
   Her i teksten, idet Han åpenbarer deg hva Han gav Johannes i oppdrag, åpenbarer Han i sin miskunnhet for deg, på den enkleste måte, hva din frelse grunner seg i og består i. Du som går herfra nå, i den åndelige bevissthet at du ikke vet deg noe annet til frelse enn Jesus og Han alene som korsfestet for deg – det vil si, gitt til soning for deg – dine skritt er ledet inn på fredens vei!
Der ligger nemlig hele grunnen til et rett og harmonisk forhold til Gud!


  
Gud være lovet, min sjel er frelst
i kraft av blodet, av blodet!
Nu kan du byde meg hva som helst,
jeg velger blodet.
Min sorte drakt er blitt snehvit skrud,
og jeg står hellig og ren for Gud
i kraft av blodet, av blodet.

E.K.