Den umiddelbare tale av det vi har lest nå, det er at det er en meget alvorlig tale. Da jeg selv leste den, måtte jeg si til Herren: Dette var alvorlig tale! - dette var meget alvorlig! Og dette har jeg nok hele forsamlingen med meg i også.
   Da sa Han til dem! Slik begynner teksten. Det er Jesus som taler til oss her, og Han taler om hva Hans disipler og senere apostler, sammen med alle andre kristne på den tid skulle oppleve, hva kristne skulle komme til å oppleve opp igjennom hele historien, og sist, men ikke minst, hva det ville koste å være en kristen i den aller siste tid før Han selv kommer igjen, som frelser for sine og dommer over levende og døde.

   «Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike.» (v.10). Har du merket deg hvordan verden ser ut i dag? Hva som skjer? Jeg må ofte undre meg, når jeg leser i en del kommentarfelt på nettet, og i sosiale medier, som det heter, hvordan så mange kristne åpenbart sover i forhold til hva som skjer. Det oppstår et spørsmål: Dersom de har Guds Ånd, hvorfor ser de da ikke, hva som skjer?
   Vi kan lese i Skriften – i Matt 24:37-39 - om Noahs dager, da også en verdensomfattende katastrofe skjedde, sendt fra Gud, på grunn av menneskets synd: «Og som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være. For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, helt til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer.»
   Merk deg nøye det utrykket her: «- og de visste ikke av det.» De var uten Guds Ånd og så derfor ikke hva det brygget opp til.

   Hva vil den vantro si? Jo, han vil si som følger: Slike ting har jo skjedd til enhver tid i historiens løp. Vi kan jo bare tenke på den nærmeste fortid, for eksempel på de store ateistiske kommunist og sosialistregimene i Øst – hvordan dette angiveriet, helt inn i nærmeste familie florerte. Jordskjelv har det jo alltid vært osv.
   Men det som gjør dette til et tegn på Hans snarlige komme, det er at dette er så utbredt, det øker på som veer, som jo kommer tettere og tettere og hardere og hardere. Hele verden kommer likesom i uro. Det er bare de mest naive som ikke kjenner noe på angsten for det som er i ferd med å skje. Rike mot rike, det har ofte skjedd, men folk mot folk? I Europa for eksempel, så har det nærmest ikke vært mulig på grunn av at hvert land har hatt en slik homogen befolkning. Ta Norge for eksempel, bortsett fra noen samer der oppe i nord, har det vært ett folk. Slik er det jo ikke lenger, og vil bare bli mindre og mindre slik. Og dette gjelder hele Europa etter hvert, og vi ser jo i disse dager hva som skjer. Det blir som Guds ord profeterer også her.

   Vi skal ikke stanse for enkelthetene her, men bare merke oss særlig Jesu ord: «Fryktelige ting skal skje!» Fryktelige ting! Dette er et kall til Guds folk om å våkne! Søk Ham mens Han er å finne, så selv om du skulle sovne før midnattstimen, så vil du iallfall sovne med livet – Hans liv i deg.

   Gud gav sin Sønn, leser vi i den såkalte lille Bibel, Joh. 3,16, for at du ikke skulle gå fortapt, og her i teksten maler Jesus det ut i en kort setning hvor omfattende dette er: «- ikke et hår på deres hode skal gå tapt.» (v.18). Ikke et hår på ditt hode! Stans nå litt for det! Se om du kan fatte noe av det! Den kjærlighet og omsorg som viser seg her. Ser du Herren i Ordet noen gang? Ikke noe av deg skal gå fortapt! Han har født det alt på ny, og Han har makt til å ta vare på det. Ikke et hår på denne nye skapning i Kristus skal gå fortapt! Det kan ikke gå fortapt for det er av Gud og følgelig uten synd! Synden, fortapelsens årsak! Han har født deg på ny til en skapning som ikke synder! Ditt gamle menneske er en synd og synder, men den nye skapning i Kristus er fullkomment ren til enhver tid. Til enhver tid! Nå, nå, nå og nå, og til evig tid! Kan ikke synde!

E.K.

   Om dette sier Jesus blant annet i Joh 13:10: «Den som er badet, trenger ikke å vaske annet enn føttene, han er jo helt ren. Også dere er rene -.»  «Han er jo helt - HELT – ren!» Å, måtte du høre det! «Hold ut, så skal dere vinne deres sjeler,» som Han sier her. (v.19). Det vil altså si – bli ved i troen! Du har løftet over deg – ikke et hår skal gå tapt!

   Men igjen, kjære venn – sover du? Er det denne verdens ting som er så viktige? De ting som er i verden, som Guds ord taler om. Vi har en navngitt i Skriften, som gikk den veien – Paulus skriver i 2 Tim 4:10: For Demas forlot meg, fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden, og reiste til Tessalonika.» Vendte Jesus ryggen for noe som var mer verd for ham. Føler du ikke trang til å rope til Gud, fordi du så snart henger fast i ting her – snart det ene og snart det andre!
   Vi har lov til å nyte de ting som er gode her i verden – men du, å du, hvor snart vi henger fast i dem.
   Noen ville vel da si, at det som skal berge oss fra det er lovens tredje bruk, som det kalles. Ja, men jeg vil stille deg et spørsmål i denne sammenheng: Når blir dette lovgjerninger for deg? Kan du skjelne, når dette går over til å bli lovgjerninger? Altså noe du regner med i ditt forhold til til Gud. Kan du det? Da er det jo blitt noe annet – da er det jo blitt den rene gift for ditt gudsliv! Hjelper ikke hva Luther og Wisløff og andre har sagt da, vet du! Hvor er du? Jeg prøver bare å peke på farene, fordi du bærer det gamle menneske med deg. Det loven fremfor alt skal gjøre er å drive deg til Kristus, fordi du er tvers igjennom synd! Du kan ikke gå et skritt på denne veien, uten ved Ham. Han er Veien!
   Så peker Han på noe her i teksten som vi skal merke oss – Han taler om at vi skal føres frem for anklagere for vitnesbyrdets skyld, og da sier Han dette som vi skal være oppmerksomme på: «Legg dere derfor på hjerte at dere ikke forut bekymrer dere for hvordan dere skal forsvare dere. For jeg vil gi dere munn og visdom som ingen av deres motstandere skal kunne stå imot eller motsi.» (v.14-15).
   I dette ligger altså en advarsel om, å skulle tenke ut noe selv. Tenke ut noe forsvar. Nei, det vil bare komme i veien for det Han vil vitne for dem, ved deg.
   Må tenke på det Paulus skriver i 2 Kor 3:5, med tanke på dette: «Ikke så at vi av oss selv duger til å tenke ut noe som av oss selv, men vår dugelighet er av Gud.» Duger ikke engang til å tenke ut noe i denne sammenheng! Det må fås! - det må gis!

   Dette har ikke å gjøre med at en forkynner forbereder seg til et møte for eksempel. Det er når du blir trukket til regnskap for vitnesbyrdet om Jesus! Da er det Han som skal vitne!

   Til slutt: Om vi som er her skal oppleve å gå inn den veldige trengsel som er forutsagt i Skriften, eller ikke, så vil du uansett ikke unngå trengsel i denne verden, dersom du lever i et sant forhold til frelseren. Legg deg derfor dette på minne, både når det gjelder deg og dine nærmeste som lever med Herren: «Ikke et hår på deres hode skal gå tapt!» Han skal ta vare på hele deg! Derfor, kom til Ham – og la deg ikke forføre til å regne med noe annet - hvor gudelig det enn ter seg -  i denne sak! Det kan ta seg fint ut målt på naboen, andre kristne - ja, til og med målt på lov og formaninger, som den uomvendte Paulus, som så seg selv som uten lyte - men til himmelen bærer det ikke, og det vil jo si at det heller ikke holder, og heller ikke fører til samfunn med Gud her og nå - det har Han nemlig gitt deg alene i Jesus!