Tilbake            
                                               Askeonsdag

 

 

 

 

 

 

En ond slekt krever tegn

Mt. 12, 38 - 42

   38. Noen av de skriftlærde og fariseerne svarte Ham da og sa: Mester, vi vil gjerne se et tegn av deg. 39. Men Han svarte og sa til dem: En ond og utro slekt krever tegn. Men tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas' tegn. 40. For likesom Jonas var tre dager og tre netter i storfiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte. 41. Menn fra Ninive skal stå frem i dommen sammen med denne slekt og fordømme den. For de omvendte seg ved det som Jonas forkynte - og se, her er mer enn Jonas! 42. Dronningen fra Syden skal stå frem i dommen sammen med denne slekt og fordømme den. For hun kom fra de fjerneste strøk av jorden for å høre Salomos visdom - og se, her er mer enn Salomo!
 

   «For hun kom fra de fjerneste strøk av jorden for å høre Salomos visdom.» (v.42). Hvilken dom er ikke det over vårt folk - også såkalt kristenfolk, med tanke på alle de tomme benker i kirke og bedehus, og alle de nedlagte bedehus i Norge i dag.
   Men så er spørsmål da, om vi kan si med sannhet, det som videre sies i teksten her: «- og se, her er mer enn Salomo!» Spørsmålet er altså: Er her mer enn Salomo?
   Hva er så mer enn Salomo? Det er Jesus Kristus! Han - Hans person, og budskapet om Ham - det vil si, hva det utgjør, det er mer enn Salomo! Men er det virkelig det som blir opphøyd iblant oss i dag? Man taler om tjenesten - man taler mye om tjenesten. Man taler om misjonen, om det kristne livet, hvordan det skal te seg. Noen med et liberalt utgangspunkt, andre med et konservativt. Og livene blir da mer og mindre i samsvar med det som tales. Man taler mye om Ånden, og Åndens gjerninger iblant oss i dag, forunderlige manifestasjoner osv. - og i kjølvannet av dette gjerne en utpreget forakt for dem som bare holder på med dette om Jesus og korset og blodet.
   Mye av dette er fint, og hører med i en kristen sammenheng, men er det i seg selv kristendom? Er du en kristen fordi du er opptatt med disse ting? Er det mer enn Salomo? Du leser i Bibelen, du leser andakter, kanskje til og med solide oppbyggelige bøker - Traasdahl, Luther, Rosenius og dess like, du går på oppbyggelige møter, er med i virksomheten, kjemper for den rette tro og lære, påpeker og holder deg langt unna utglidningene i den kristne forsamling i dag osv. - ja, så fint! Men er det ved dette du er en kristen? Er det mer enn Salomo?

   Skriften prediker at en Antikrist skal stå frem i de siste dager av menneskets historie - like før Guds rike bryter frem i all sin makt og prakt. Om dette Guds rikes komme kan vi lese i Åp 19,11-16: «Og jeg så himmelen åpnet - og se: En hvit hest. Og Han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og Han dømmer og strider med rettferdighet. Hans øyne er som ildslue. På Hans hode er det mange kroner. Han har en innskrift med et navn som ingen kjenner uten Han selv. Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og Hans navn er Guds ord. Hærene i himmelen fulgte Ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent. Ut av Hans munn går det et skarpt sverd, for at Han med det skal slå hedningefolkene. Og Han skal styre dem med jernstav. Han tråkker vinpressen med Guds, Den Allmektiges strenge vredes vin. På sin kledning og på sin hofte har Han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre.» Dette er en beskrivelse av domsdagen.
   Og så følger noe etter for den som har tatt sin tilflukt til Jesus her i tiden: «Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom.» (Åp. 21,2). Guds rike opprettes helt og fullt. Og det er ikke noe annet rike mer. Det som var er borte.
   Men altså før dette står det en Antikrist frem. Og det er jo rimelig klart, at med en antikrist følger det nødvendigvis en antikristendom. Og hva er vel det for noe? Det blir veldig enkelt forstått, når den gjengse oppfatning bæres frem - nemlig at anti her står for mot. Mot Kristus. Da er det altså helt åpenbart at det er noe satanisk ondt, som forfølger de troende. Dette er ikke så vanskelig å forholde seg til, og mange ville nok - langt på vei iallfall - protestere mot dette. Men når du vet at anti også står for i stedet for - i stedet for Kristus, i Kristi sted - da kan det bli langt verre. For da står vi overfor noe som gir seg ut for å være nettopp sann kristendom, men uten å være det.
   Da er det én ting som er ytterst nødvendig, min venn - det vil du nok være enig med meg i - å vite for visst, hva sann kristendom egentlig er. Og vet du som er her nå, hva det egentlig er? Det du har fått del i - er det mer enn Salomo?
   Hva er mer enn Salomo? Det svarte vi på objektivt sett: Det er Jesus Kristus, med sin makt og med sin frelse. Og hva er det subjektivt sett? Hos deg altså! Et hjerte som er rett for Gud! Jeg skal si deg kort, hva det er: Det er et hjerte som må si i sannhet: «Meg til frelse jeg intet vet, Uten deg Guds Lam. Ene i din rettferdighet Skjules all min skam.»

E.K.

   Det er ikke det hjerte hvor alt likesom stemmer, salige følelser og ro, rette synspunkter, kan skille mellom edelt og udelt osv, men det er det hjerte, den bevissthet, at jeg må klynge meg til min frelser, for mitt eneste håp er syndenes forlatelse i Hans navn. Syndenes forlatelse - det er den dør som er åpnet for meg, synderen, inn i Guds evige rike, både her på jord, og på den andre siden av død og grav. Og det kostet Jesus blodet å åpne denne dør for meg. Det skal vi ikke bruke mange ord om, for vi forstår ikke hva det kostet Jesus. Og vi forstår oss heller ikke på den uendelige kjærlighet og tålmodighet, som har holdt ut med oss til nå. Dette er mer enn Salomo?

   Hør hva denne visdom kalles. Vi leser fra 1 Kor. 1,21-24: «For da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap. For jøder krever tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap. Men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom.»
   Kristus, Guds kraft og Guds visdom! Merk deg det, du som ikke vil gå deg vill på veien!

   Vi leser om galaterne, som ville ha en enda bedre kristendom enn den de hadde ved troen på Guds evangelium alene. Men var ikke dette bra da? Måtte ikke det ha en veldig effekt på verden omkring dem som så dette alvor? De omskar seg og tok loven på alvor! Ja, slik kunne det vel se ut for det blinde verdensmenneske, men hva sier apostelen med autoritet fra Gud selv?: «Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven, dere er falt ut av nåden.» (Gal. 5,4).
   Hør nå hva han sier om dette de nå praktiserte: Han sier med andre ord - det er antikristendom! Den skiller dere fra Kristus, og ved den faller dere ut av nåden!
   Ser du da - hvor vanskelig å avsløre antikristens ånd? Ja, Guds ord sier det slik: «For falske messiaser og falske profeter skal stå frem og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig.» (Mt. 24,24; Mrk. 13,22).
   Merk deg hvorfor disse gjorde store tegn og under - for å føre også de utvalgte vill! Det var altså hva de siktet mot! Altså ikke denne store bevisstløse flokken de allerede hadde taket på, men de som fulgte Jesus. For å forvirre deg. Gjøre deg usikker. Få deg til å tvile på det du hadde fått del i. Kom hit og se de store ting vi gjør i Jesus navn, Det er da klart at det er her Han er.

   Hva leste vi i teksten vår? Hva bad de Jesus om? «Mester, vi vil gjerne se et tegn av deg.» (v.38). Men hva svarer Han på dette? Merk deg det nøye!: «En ond og utro slekt krever tegn. Men tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas' tegn. For likesom Jonas var tre dager og tre netter i storfiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte!» (v.39-40).
   Han henviser til evangeliet. Som Paulus fremstiller det for oss i 1 Kor. 15,3-4: «For jeg overgav dere blant de første ting det som jeg selv mottok: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at Han ble begravet, og at Han oppstod på den tredje dag etter Skriftene.»
   Jesus kom av villig hjerte til vår jord, besluttet som det var i Guds evige råd, levde sitt fullkomne liv her på jord i ditt sted, innfor Guds åsyn, døde til fastsatt tid for dine synder, og gjenoppsto fra graven de førte Ham i, rettferdiggjort fra synden, til din rettferdiggjørelse. I denne stund sitter Han ved Majestetens høyre hånd i det høye som din renselse fra all synd. Dette er hva du har fått av Gud! I dette er gitt deg en evig frelse!

   Jeg er redd for at mye av det vi ser i kristen sammenheng i dag - og det gjelder i konservativ sammenheng som i liberal - er det store frafallet som Skriften profetere skal skje før syndens menneske, fortapelsens sønn, skal åpenbares. (2 Tess. 2,3). Men det vet nå bare Gud alene fullt ut. Det som er viktig for oss, er å vite hva frafallet egentlig er for noe - og for å vite det må vi også vite hva sann kristendom, sann frelse, er for noe! Gud velsigne den enkelte av oss til det!