|
Hvem
sier folk at Menneskesønnen er? (v.13b). I svaret på dette spørsmål
åpenbares det hvor mennesket befinner seg – nemlig i mørket, uten
åndelig lys. Uten mulighet for å finne tilbake til opphavet for egen
eksistens. For denne Menneskesønnen var deres egen Skaper og de kjente
Ham ikke.
Og Han hadde meddelt seg
til dette folket spesielt gjennom hundrevis av år. Likevel kjente
de Ham ikke, der Han sto like fremfor dem. Og årsaken til dette var
ikke minst dette, at de heller ikke kjente og hadde bøyd seg for sannheten
om dem selv. Dermed søkte de Ham på feil vei!
Like før teksten vår har
Jesus advart dem mot fariseernes lære – de som søkte Ham på lovens
vei og vilkår. Ved å granske loven og leve etter det de så der skulle
de oppnå å leve i samfunn med Gud. Når bare de virkelig ville, så
ville Gud! Så loven fikk ikke være det lys for dem, som den skulle
være. Den skulle tvert imot avsløre deres blindhet, hjelpeløshet og
maktesløshet i dette som har med frelsen å gjøre, og det med grunn
i deres synd.
Situasjonen er så alvorlig
for det naturlige menneske, som Skriften vitner at den er. Det er
dødt! – i synder og overtredelser. Menneskets situasjon er nemlig
den, at det må synde! Ikke, sier du? Vel, så la det være! Sinne, hissighet,
onde tanker, onde holdninger, lyst til egen ære, selvros, egenrettferdighet
osv.
Dere skal bli som Gud og
kjenne godt og ondt lovte djevelen, og dette tror mennesket på fremdeles
– at det ved egen hjelp skal kunne finne frem! Våkn opp du som sover!
Stå opp fra de døde! – roper ordet til oss.
Stå opp fra de døde! Skulle
du ikke rope til Gud? Om ikke Han vekker deg, går du inn i den evige
død – og det nifse er jo det, at den døde vet ikke selv at han er
død. La nå Gud få tale!
Du leser i kristne dagsaviser
særlig, nå og da, undersøkelser som er gjort. Hvor stor prosent av
den norske befolkning tror på og ber til Gud for eksempel. Og det
viser seg gjerne at det er en større prosent enn vi hadde forventet.
Og dette er likesom så fint da. Men hva er det for noe egentlig? Det
er stort sett ikke noen forskjell på denne gudstroen og den gudstroen
hedningene baler med. Og det kommer frem, når de spør om hvem
denne Gud er. Ja, det er Gud ett eller annet svevende.
Hvem sier folk at Menneskesønnen
er? Vi finner det samme i dag, som den gang. Mange sier Jesus er en blant mange andre profeter. En av disse mange religionsstifterne.
Andre at Jesus var en god mann som lærte oss hvordan vi skulle leve
rett. Til og med teologer og professorer i teologi lærer slik i dag.
Fordi de har studert Skriften
i mange år, er ikke dermed sagt, at de kjenner Herren. Og dersom de
ikke kjenner Herren, var det best om de ikke gjorde noen ting, lærte
og forkynte, om de har studert Skriften aldri så mye! – og om det
ser aldri så fint ut i menneskers øyne det de holder på med! Et fint
vesen og en snill natur er ikke noe bevis på at Den Hellige Ånd bor
der.
Men så spør Jesus videre
sine disipler: «Men dere, hvem sier dere at jeg er?» (v.15).
Ja, hvem sier du at Han er?
Det er dette det skal kjennes på, hvem du er lært av!
Og her kommer noe veldig farlig inn, nemlig kunnskap i stedet
for kjennskap. At du har hørt det så rett forkynt så lenge, at du
har lært det, og kan det det, mens erkjennelseslivet i virkeligheten
står utenfor.
Vi tror gjerne at hvis vi
bare fikk konservative bibelskoler som lærte rett, så var det berget.
Ja, gid vi kunne få det. Men om læren var aldri så rett, hjalp ikke
det alene. Forskjellen på å vite om omvendelse og å være omvendt,
det vil si, være gjenfødt, taler Jesus om i Joh 3, blant annet. Han
taler om å se Guds rike. Det er ikke noe et menneske kan studere
seg frem til å se, men et Guds barn ser det rett og slett i kraft
av sin fødsel, sin åndelige fødsel. Han er født til å se det, som
vi ser av Peter her! Guds rike er rett og slett Jesus!
Jeg spør deg om Guds rike
– og du svarer Jesus. Du har fått se at alt sammen er i Ham.
Du har nå en forstand og visdom denne verden – heller ikke den kristelig-religiøse
– har. Du kjenner den eneste sanne Gud. Det har skjedd med deg dette
som Jesus taler om i Joh 6:45: «Det står skrevet hos profetene: Og
de skal alle være lært av Gud. – Hver den som hører av Faderen og
lærer, kommer til meg.»
Ikke alt hva du skal være,
men gitt deg i Jesus. Og dette ser vi har skjedd med Peter her: «Da
svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds sønn.» (v.16).
I omgangen med Jesus hadde
han lært Jesus å kjenne som den Han i virkeligheten var. Og det hadde
han ikke selv kommet frem til, men Jesus sier i vers 17 her, hvordan
det hadde kommet til: «Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon,
Jonas’ sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette
for deg, men min Far i himmelen.»
Derfor skal du omgås Jesus,
der hvor Han har lovt at Han vil møte deg. I Skriften og på småmøtene
der hvor to eller tre er samlet om Hans ord, der vil Han også være,
så det behøver du ikke være i tvil om.
I dag løper de rundt på storstevnene
akkurat som den gang Jesus var her legemlig, og fikk se noen tegn
og under og slikt, men de fikk ikke del i den dypeste sannheten. Selve
hemmeligheten ble ikke åpenbart dem: «Fra den tid begynte Jesus å
gjøre det klart for sine disipler at Han måtte dra til Jerusalem,
og at Han skulle lide meget av de eldste og yppersteprestene og de
skriftlærde, at Han skulle bli slått i hjel, og at Han skulle oppstå
på den tredje dagen.» (v.21).
Han hadde fortrolig samfunn
med den lille kretsen som var i behov av Ham selv, og for dem åpenbarte
Han hemmeligheten.
Du synes kanskje ikke du
får så mye ut av det alltid, men Gud arbeider – det kan du være viss
på. Så sant Guds ord forkynnes i Ånd og kraft. Og Han lærer deg, deg
selv å kjenne, og det du da ser vil drive deg til Jesus som den frelser
og forsoner Han i sannhet er. Så har Han lært deg hvem Han virkelig
er også – Han som bare syndere kan se.
|
Uten
denne Faderens åpenbaring, enten den kommer i ett nu eller som en
soloppgang over tid, blir det en kristendom uten Kristus. Selv om
navnet Hans brukes aldri så mye! En kristendom uten vitnesbyrdet,
for det springer ikke ut av hva jeg er kommet frem til, men ut av
hva Herren har vist meg i sitt ord. Uten dette blir bekjennelsen salt
uten kraft, og duger ikke til annet enn å kastes ut og trås ned av
menneskene.
Vi ser det i dag – ingen
kraft, ikke noe gjennomslag. De trår det ned! I stedet verves mennesker
til kristen virksomhet som til en hvilken som helst idrettsklubb eller
lignende. Bare du vil være med. Men der hvor Faderen ikke har fått
åpenbart Jesus for hjertet, der er ikke kraften, og Jesus kjenner
dem ikke som sine. Og fordi så mange ikke er ført gjennom denne trange
port, ser du i dag Laodikeamenigheten vokse frem. Religiøsiteten erstatter
den sanne kristendom.
Derfor er Den Hellige Ånd
sendt til vår jord, for at vi skal lære Jesus å kjenne i sannhet.
Igjen, hør hvordan det går til: «Jesus svarte ham og sa: Salig er
du, Simon, Jonas’ sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart
dette for deg, men min Far i himmelen.»
Og så sier Han videre: «-
på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal
ikke få makt over den.» (v.18).
På denne klippe – altså på
denne bekjennelse som springer ut av Guds åpenbaring om hvem Jesus
er!
Hvem er Menneskesønnen? Han
er Gud åpenbart i kjød!
I dag ser du Laodikeamenigheten
– den tilsynelatende så vellykkede, men i virkeligheten falske menighet
– står frem åpenlyst. Du leser i avisene og kristelige tidsskrift
om alt dette som er på gang. Der er ikke mye tale om vår fattigdom
og nød – det er som om du Laodikeas vitnesbyrd
i Åp 3:17, ropt ut: «Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød
-»
Ingen nød! Nei, de råder visst over enorme ressurser –
eneste fattigdom måtte være pengemangel nå og da. Det er bare tale
om, hvor vi skal sette kreftene inn.
Hvor vi skal gå frem – og så er det å nå ut og bygge ut stadig
større, og så skal vi samle oss fra alle leirer – for målet er jo
det samme sies det gjerne.
Men først – det er ikke målet
Guds barn er ett i! Og det hjelper heller ikke om vi blir flere og
større, men Åndens vitnesbyrd, Jesu vitnesbyrd – det er hva de sanne
er ett i!
Og på grunn av disse blår
som er kastet i øynene på dem, ser de ikke hvor fattige de i virkeligheten
er. Ser det ikke, som Jesus sier dem like ut, at du vet ikke at nettopp
du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken. (Åp 3:17).
Svært, ikke sant? Og hvorfor?
Jo, fordi Jesus er på utsiden! Bare den som har Jesus er i sannhet
rik!
Her var masse virksomhet
og hjertet fylt av planer og visjoner, men hvor er Lammet, blodet?
Masse tjeneste og blodløse offer, men Gud ser bare etter en ting –
blodet!
«Se,
jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst!» (Åp
3:20). Hyrden som kaller på de villfarne
får. Dette er mitt legeme som gis for dere! – dette er mitt blod,
den nye pakts blod, som utøses til syndenes forlatelse for dere! Ikke
så godt å høre det i den larmen som råder i dag!
Har du forstått hvorfor Jesus
kom? For å gi deg hvile! I liv og i død! Som vi leser så velsignet
godt i Rom 8:1: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus
Jesus.» Ser du da, hva som er om å gjøre? Den som er i Kristus, det
er den Kristus er i! Og Han kommer til oss i evangeliets ord! – ordet
om Han selv! Og det er hva du er i behov av, ikke sant? Eller er hjertet
fylt av så mye annet?
Der hvor mennesket er rikt
i seg selv, der står Herren utenfor. Slik begynte jo ulykken i Eden
– mennesket ble rikt i seg selv, i egne øyne! Men de mistet i virkeligheten
alt! – Og fra den dagen av, ble Herren stående på utsiden.
Mennesket kommer ikke inn
i Guds rike med den rikdommen det tilegnet seg i fallet. Alt
er bannlyst gods – hver smitt og smule! Kamelen kommer ikke gjennom
nåløyet! Jeg er Veien, sier Jesus – ikke i tillegg til, men i stedet
for!
Han kaller også her nå i
denne stund: Se, jeg står for døren og banker, om noen hører min røst
osv. Kall på Ham den stund Han er nær!
Hør hyrderøsten: «Fra den
tid begynte Jesus å gjøre det klart for sine disipler at Han måtte
dra til Jerusalem, og at Han skulle lide meget av de eldste og yppersteprestene
og de skriftlærde, at Han skulle bli slått i hjel, og at Han skulle
oppstå på den tredje dagen.» (v.21). Da må du ikke gjøre som vi leser
videre om Peter: «Da tok Peter Ham til side og gav seg til å irettesette
Ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg!» (v.22).
Da skal du også få svar som
Peter fikk: «Men Han snudde seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan!
Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud
til, men bare for det som hører menneskene til.» (v.23).
Det var absolutt nødvendig
at Jesus gikk den veien. Og du som har mottatt Jesus, du forstår det.
Slik måtte det være om en slik en som meg skulle kunne bli frelst!
«For
en slik yppersteprest var det vi måtte ha - hellig, uskyldig,
ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene, en som ikke daglig
trenger til, lik yppersteprestene, å bære frem offer, først for sine
egne synder og deretter for folkets. For det gjorde Han én gang for
alle da Han ofret seg selv.» (Hebr 7:26-27).
Jesus hviler og har kalt
deg til hvile!
|
Aposteldagen
/ 6 søndag i treenighetstiden
