Tilbake            
                                               3 søndag i påsketiden

 

 

 

 

 

Jeg er porten

Joh. 10, 1 - 10

   1 Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som ikke går inn i fårekveen gjennom døren, men stiger over et annet sted, han er en tyv og en røver. 2 Men den som går inn gjennom døren, Han er fårenes hyrde. 3 For Ham lukker dørvokteren opp. Fårene hører Hans røst, og Han kaller sine får ved navn og fører dem ut. 4 Når Han har fått alle sine får ut, går Han foran dem, og fårene følger Ham, fordi de kjenner Hans røst. 5 Men en fremmed vil de ikke følge. De vil flykte fra ham, for de kjenner ikke de fremmedes røst. 6 Denne lignelsen fortalte Jesus til dem, men de skjønte ikke hva det var Han talte til dem. 7 Jesus talte da igjen: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er døren inn til fårene. 8 Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere. Men fårene hørte ikke på dem. 9 Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde. 10 Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.
 

   Det er veldig når Jesus åpenbarer sannheten. Hvordan det står til mellom Gud og mennesket. Og da ikke de fromme religiøse tanker vi gjør oss om Ham, om vi i det hele tatt bryr oss - men at det kun er en eneste mulighet for frelse fra en fortærende ild som er på vei mot oss, og kalles den kommende vrede eller vreden som kommer. (1 Tess. 1,10).
   Det er altså ikke en vrede som nå ikke er, men en vrede som er på vei, og kommer i en på forhånd fastsatt tid. Og videre er det sannhet ifølge Jesu egne ord, og som allerede nevnt, at det er kun én redning fra dette. Som Jesus sier her i teksten: «Jeg er døren!» (v.9a).
   Vi ser også i ordet om vreden som kommer en veldig trøst for den som vil ta sin tilflukt til det. Den står i 1 Tess. 1,10: «- og vente på Hans Sønn fra himlene - Han som Gud oppvakte fra de døde, Jesus, Han som frir oss fra vreden som kommer.» Han som frir oss! Døren! Arken! Guds frelsende hånd fra det høye - Jesus som kom hit ned.

   Vi kan også lese i 1 Tess. 5,9: «For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus.» Han bestemte oss ikke til vrede, eller til dom som jo bare er et annet ord for det samme - derfor sendte Han oss døren. Døren bort fra vreden, ut av dommen og inn i frelsen inn i himmel og salighet. Da blir dette navnet på Jesus, et av de virkelig kjære for en troende når du ser betydningen av det - Døren! «Er da ei Hans åpne sår himmeldører vide,» som vi synger det i en sang.

   Dette kapitlet Joh. 10, er jo det kapittel i Skriften hvor Jesus fremstiller seg selv som den gode hyrde. Altså den som leder fårene på rett vei. Som David vitner om Ham i Slm. 23: «Han lar meg ligge i grønne enger, Han leder meg til hvilens vann. Han styrker min sjel, Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.»
   Han leder - Han fører! Salig det menneske om hvem dette virkelig er sant! Det er denne gode hyrde David vitner om. Det er meg, vitner Jesus.

   Det går nemlig også en annen frem i verden som ynder å fremstille seg selv som en god hyrde - ja, som en lysets engel, sier Ordet. Men i motsetning til Jesus som er den gode hyrde skaper denne figuren seg om til en lysets engel! (2 Kor. 11,14). Han er altså ikke, men skaper seg om i den bestemte hensikt å føre oss på ville veier.
   Det står i Mt. 24,24 og Mrk. 13,22: «For falske messiaser og falske profeter skal stå frem og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig.»

   Legg nøye merke til hva som sies her - de gjør det i den bestemte hensikt å føre vill ved det. Du må altså aldri tenke at det er av Gud fordi det skjer tegn og under. Og her står det endatil om store tegn og under! Denne forførende ånd er altså i stand til å gjøre store tegn og under.
   Her i teksten vår sier Jesus dette om Ham: «Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge.» (v.10a). Føler du ikke trang til å flykte fra dette? Skjule deg for det?

   Hva da med Jesus - hva er Han kommet for? Jo, i motsetning til denne tyv og morder er «Han kommet for at du skal ha liv og ha overflod.» (v.10b). Høres ikke det bra ut? En fylde av liv! Ja, «en kilde med vann som veller frem til evig liv.» Og hva må til for at du skal få del i den? Jo, det er sagt allerede ved profeten Jesaja: «Nå vel, alle dere som tørster, kom til vannene! Og dere som ingen penger har, kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk!» (Jes. 55,1).

E.K.

   Drikk! Ikke som en fortjeneste for noe du har utrettet, men uforskyldt av nåde! Den som vil betale for seg her - eller ser noen fortjeneste hos seg selv som gjør ham verdig til å drikke - han drikker seg selv til dom. Nei, livet i Gud får vi kun av nåde, som gave. Som Jesus også sier: «Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv.» (Joh. 4,14).
   Som jeg vil gi ham! Og dette vann du får av Ham, det veller frem til evig liv. Det er altså ikke av mennesker, men av Gud alene.

   Jesus åpenbarer jo for oss villfarelsen også i teksten her - hvordan det går om vi vandrer under feil hyrde. Det vil si den ånd som gir seg ut for å være Jesus, uten å være det. «Den som ikke går inn i fårekveen gjennom døren, men stiger over et annet sted,» leser vi her. (v.1). All verdens religiøse mennesker, enten de er kristelige eller tilhører noen annen religion, har altså blitt forledet til å stige over et annet sted.
   Du vet, når du stiger inn i en hage ved å klyve over gjerdet har du som regel ikke gode hensikter. Har du gode hensikter, og kjenner du, og er kjent av husets herre - ja, da går du inn gjennom porten.
   Men årsaken til disse menneskenes situasjon er den at de rett og slett ikke ser porten, eller de drasser med seg noe eget, så de ikke kommer igjennom porten. Men Jesu ord om dem lyder slik: «For trang er den port, og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.» (Mt. 7,14). Og så går de da blindet av denne falske ånd og et falskt evangelium på den brede vei til fortapelsen, uten å være klar over det.

   Skulle ikke også du stille det spørsmål i kveld - ja, hvordan våger du å la det være: Jesus er jeg en av dem - vil du meg kalle din?
   Du vet vel om du er en av dem som må si av hjertet: Jeg vet meg ikke noe annet til frelse og liv, enn Jesus Kristus og Ham korsfestet! Alt mitt faller nemlig igjennom. Men ikke Han! Som han vitner så frimodig i sangen Mathias Orheim: «Skal båten min søkkja, må Han følgja med, men aldri skal Jesus og eg søkkja ned.» Nei, aldri! Han kan ikke være bekjent av å ha mistet noen av sine får. Ikke Han som kaller seg den gode hyrde! Men du kan vende deg fra Ham og gå bort. Men Han slipper deg ikke, og Han forlater deg ikke! Det er Hans guddommelig sanne løfte til deg!
   «Såret for dine overtredelser, knust for dine misgjerninger. Straffen lå på Ham, for at du skulle ha fred, og ved Hans sår har du fått legedom.» (Jes. 53,5).
   Kan hende venter du den dag i dag på denne åndelige legedom innfor Gud? Du må høre hva Ordet forkynner deg: Du har fått denne legedom! Den er i Han sår!
   Det menneske som drikker av denne kilden som vi hørte om - og som blir en kilde i vedkommende til evig liv - det er den som ikke vet seg noen annen redning fra synd og skam og åndelig mørke enn Jesus alene! Og det som det ofrede Guds Lam! Han som bar mine synder bort fra Guds åsyn!