Tilbake            
                                               3 søndag i advent

 

 

 

 

 


Hvordan skal vi bli frelst!

Luk 3:7 - 18

   7 Han sa da til folket som drog ut til ham for å bli døpt av ham: Ormeyngel! Hvem lærte dere å flykte fra den kommende vrede? 8 Bær da frukt som er omvendelsen verdig! Begynn ikke å si til dere selv: Vi har Abraham til far! For jeg sier dere: Gud kan vekke opp barn for Abraham av disse steinene. 9 Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. 10 Folket spurte ham og sa: Hva skal vi da gjøre? 11 Han svarte dem og sa: Den som har to kjortler, skal dele med den som ingen har. Og den som har mat, skal gjøre likeså. 12 Også noen tollere kom for å bli døpt, og de sa til ham: Mester, hva skal vi gjøre? 13 Han sa til dem: Krev ikke inn mer enn det dere har fått pålegg om! 14 Også noen soldater spurte ham og sa: Og vi, hva skal vi gjøre? Han sa til dem: Press ikke penger ut av noen med vold eller falske anklager, og la dere nøye med den lønnen dere har. 15 Folket gikk nå i forventning, og i sitt hjerte grunnet alle på om Johannes kanskje skulle være Messias. 16 Da svarte Johannes dem alle og sa: Jeg døper dere med vann, men Han kommer som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å løse Hans skorem. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild. 17 Han har sin kasteskovl i hånden for å rense sin treskeplass og samle hveten i låven. Men agnene skal Han brenne opp med uslokkelig ild. 18 Han gav også mange andre formaninger til folket, og forkynte evangeliet for dem.
 

   Døperen Johannes var den siste av den gamle pakts profeter, og en plogspiss for Ham som kom med den nye – en vekkelsespredikant!
   Tenk om en forkynner i dag hadde omtalt dem som kom til et møte for ormeyngel! Det skal da atskillig mindre til før folk i dag blir dødelig fornærmet! Men han talte her til alle de som kom, ikke bare visse grupperinger! – han sa da til folket, leser vi!
   En sann forkynner av lov og evangelium! – noe vi ser klart av denne teksten, ikke minst.
   Hør nå nøye til dette vers 18 i teksten: «Han gav også mange andre formaninger til folket, og forkynte evangeliet for dem.»
   Begge dele, både formaninger og evangeliet! Også formaningene er til Guds folk, men formaningene er ikke evangeliet! – heller ikke en del av evangeliet! Nei, det er noe annet enn evangeliet, og er ikke gitt oss til frelse eller til tro, som vi kan lese av Gal 3:12: «Og loven har ikke noe med troen å gjøre, men der heter det: Den som gjør det, skal leve ved det.»
   Men det er det jo bare en som har gjort, fra fallets dag av og til nå – og det er vår Herre, Jesus Kristus! – og i det øyeblikk det går opp for ditt hjerte, at denne Hans lovoppfyllelse var til din frelse, for at du skulle kunne stå rettferdig for Gud – ja, i det øyeblikk er du kommet til tro på evangeliet!
   I det er du renset i Lammets blod, du som i likhet med de jødene som kom ut til Johannes ved Jordan, var ormeyngel! – eller har du ikke opplevd ormens natur i deg? Hva slags «sannhet» i anførselstegn har du da kommet til? – det er iallfall ikke Guds sannhet slik den kommer til uttrykk i Skriften!
   Hør bare hva som forkynnes i Ef 2:1-2: «Også dere har Han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder. I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn.»
   I disse vandret dere - dere! - skriver han. Det vil si dere alle, ingen unntatt! Det gjelder med andre ord alle mennesker!
   Og i Rom 3:9: «Hva da? Har vi noe fortrinn? Nei, slett ikke! Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synd.» Og i Gal 3:22: «Men Skriften har innesluttet alt under synd, for at det som var lovt, ved tro på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.»
   Alt og alle under synd! Her må jo nødvendigvis også du være med! Hva er ormeyngel? – jo, det er jo å være født av ormen, av løgnen! Vi kan trygt si, at det er svært å være menneske! – fries vi ikke ut av dette ved en ny fødsel, en ny sæd, så er vi evig dødsens. Denne nye sæd taler Peter om i 1 Pet 1:23: «For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir.» Og så fortsetter han i vers 25, samme kapittel med å peke på hva dette Guds gjenfødende ord er: «Men Herrens ord blir til evig tid. Og dette er det ord som er blitt forkynt dere ved evangeliet
   Ved evangeliet!

   Men det er noe meget viktig i denne teksten jeg ber om at du må få se, og vi tar da utgangspunkt i det Jesus sier til den rike unge mann som kom til Ham med spørsmålet om hva han skulle gjøre for å arve evig liv – dette finner du i Mark 10:18-19. Hvor henviser Jesus ham da? For det første refser han ham for å holde ham for god, når han bare tror han er en mester - Ingen er god uten én, det er Gud, sier Jesus da, og så viser han ham videre til budene!

E.K.

   Merk deg det! Og så ser du disse forskjellige som kom til Johannes og spurte om det samme, hva skal vi gjøre – hvor henviste han dem? – jo, til loven! Han formante dem til å gjøre det som var rett i det enkelte tilfelle – selvsagt gjorde han det! Men da forkynte han ikke den Guds frelse som nå var i ferd med å åpenbare seg på jord. Det var formaninger til et rett levesett, men det er jo ikke evangeliet! - det er og blir loven, ved hvilken ingen blir rettferdig og frelst!
   Den samme henvisning vil du få, så lenge du ut fra tro på deg selv og din egen evne, spør om, hva du skal gjøre!
   Her kommer vers 18 i teksten inn: «Han gav også mange andre formaninger til folket, og forkynte evangeliet for dem.» Han du hører om nå – vers 16-17: «Jeg døper dere med vann, men Han kommer som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å løse Hans skorem. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild. Han har sin kasteskovl i hånden for å rense sin treskeplass og samle hveten i låven. Men agnene skal Han brenne opp med uslokkelig ild.»
   Han er kommet for å rense! Og der noe renses, der er det jo noe som må bort, ellers var det jo ikke noe behov for renselse! Alt vårt eget brenner opp i møte med Ham, for det er ikke av Gud! Ingen som er kommet i samfunn med Jesus, står igjen med sitt eget, men med Jesus alene! Jeg har nå alt i Ham! Alt jeg har for Gud har jeg i den heldekkende kappe Han har kledd meg i, eller svøpt meg i, som det så fint heter i Hans ord!
   Døpt med ild! – du kjenner ildens egenskap, den brenner opp det den kommer i berøring med, derfor må du få del i noe som tåler denne fortærende ild.
   I Hebr 12:27-28: «Men dette ordet: enda en gang, gir til kjenne at de ting som rystes skal bli tatt bort. For de er jo skapte ting. Og så skal det som ikke kan rokkes, bli stående. Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til Hans behag, med blygsel og ærefrykt.»
   Her hører vi om noe som ikke kan rokkes og ikke kan rystes – det er hva vi må få del i, i stedet for det vi har av den naturlige fødsel!
   Hør du! – er dette vekkelsestale? – ja, får du bare innse et snev av denne sannhet, så erkjenner du det! Det er også derfor verken Jesus selv eller Johannes eller noen annen sann profet eller forkynner har holdt tilbake på sannheten, men forkynt den like ut – nemlig til oppvåkning og dermed åpning for Guds sanne evangelium. Han har tross alt som bor i deg elsket deg fra evighet av og derfor ikke spart sin egen Sønn, som Skriften forkynner det, men gitt Ham nettopp for deg!
   Som vi hører av døperen Johannes, som også var en sann evangelieforkynner i Joh 1:29: «Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd!»

   Hvor er vår synd? Hvor er vår dom?
Hvor er vår straff og last,
når alt tilregnet ble Guds Lam,
til korset naglet fast?