Tilbake            
                                               2 søndag i påsketiden

 

 

 

 

 


Jesus og Peter el. Din nåde er ny hver morgen

Joh. 21, 15 - 19

   15. Da de hadde holdt måltid sier Jesus til Simon Peter: Simon, Johannes' sønn, elsker du meg mer enn disse? Peter sier til Ham: Herre, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø min lam! 16. Igjen sier Han til ham: Simon, Johannes, sønn, elsker du meg? Han sier til Ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Han sier til ham: Vokt mine får! 17. Han sier tredje gang til ham: Simon, Johannes' sønn, har du meg kjær? Peter ble bedrøvet over at Han den tredje gangen sa til ham: Har du meg kjær. Og han sier til Ham: Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine får! 18. Sannelig, sannelig sier jeg deg: Da du var yngre bandt du selv opp om deg og gikk dit du ville. Men når du blir gammel, skal du rekke ut dine hender, og en annen skal binde opp om deg og føre deg dit du ikke vil. 19. Dette sa Han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Og da Han hadde sagt dette, sier Han til ham: Følg meg!
 

   Vi  leser om tjeneste i teksten her. Peter ble innsatt i tjeneste. Aposteltjenesten. Og vi ser at det var ikke å herske, men å tjene. Ikke bare Gud, men derigjennom også Guds folk. Fø mine lam osv.

   Det ligger for oss mennesker det, å ta seg til rette. En mener selv en er kvalifisert. Å du, hvor mye vondt iblant Guds folk kunne ikke vært unngått om vi hadde sluppet slike?

   I Guds rike heter det å få. Få frelse, få tjeneste. Innsatt av Gud, vitner ordet. Derfor, den som ikke er innsatt av Gud, hvor velment det enn er fra hans side, han går feil, og kan ikke få utrettet noe i dette riket.

   Herren måtte gå noen «runder» med Peter, før Han kunne innsette ham, og her er vi vitne til siste runde. Elsker du meg, var spørsmålet han fikk. Her lå trykket på meg. Nå kan det få være et ord til deg som leser.

   Peter hadde en fortid, vet du. Han elsket ganske visst Jesus da også. Men når det gjaldt Jesu kjærlighet til ham, da var han nok fanget i dette, at den avhang av hva han var for Jesus. Dette måtte Jesus løse ham ifra. Og dette må Jesus også løse oss ifra.

   Peter hadde ikke virkelig bruk for Jesus, Frelseren, men han var overbevist om dette, at Jesus hadde bruk for ham. Dette farlige vrengebildet av Gud, at Hans kjærlighet er avhengig av hvorvidt det lykkes for oss. Når lykkes det for oss, sett under Guds målestokk?

   Elsker du meg? Ikke: elsker du tjenesten - himmelen - mine gaver eller noe annet, men meg! Det er mange som prøver å elske Jesus, men det lar seg ikke gjøre. Det blir i tilfelle et bilde de har skapt seg selv, som har de egenskaper de vil Han skal ha.

   Det er noe helt bestemt som knytter vårt hjerte til Jesus. Det er sannhetens erkjennelse av vår synd og Guds nåde. Uten synd er nåden meningsløs.  Uten fortapelsen er frelsen meningsløs. Altså, hvis det var noe i oss som Gud kunne bygge videre på, så var det ikke behov for nåde, men bare overbærenhet og hjelp. Nåde er for fortapte syndere!

   En kan nok be som i sangen, «vis meg fordervelsens avgrunn i meg,» men når Han begynner å virkelig gjøre det, da ber du nok snart om å slippe å se mer, for det er virkelig en fordervelsens avgrunn i deg! Dette er så mye verre enn noen av oss forstår. Det var noe av dette Peter hadde erfart nå. Fordervelsens avgrunn! Og nå sitter han skamfull ved Jesu føtter. Er det noen som kjenner seg igjen? Det måtte undre Peter veldig at Jesus ikke bebreidet ham, men lot ham uten videre få være sammen med Ham. Han gikk nok og ventet Peter, på at Jesus skulle ta opp «saken». Men den stunden kom aldri!

   Jakob skriver i forbindelse med bønn om visdom i sitt brev: «Gud gir alle villig og uten bebreidelse». Hvordan kan Han, den Hellige Gud, gi oss syndere uten bebreidelse? Har Han ikke noe å bebreide oss? Nei, det er nettopp det som er saken og det som troen klynger seg til; Han har ikke noe å bebreide oss! Bebreidelsen måtte Jesus ta. Og Han tok den! Uten dette evangelium kan du ikke nærme deg Gud! Ved dette alene er Han forsonet! Fullkomment, med alle mennesker!

   Om du tror Han har noe å bebreide deg, da er du jo allerede dømt, for du tror ikke på den Herre Jesus Kristus! Du ser jo at Han satte denne synderen og fornekteren, Peter, inn i aposteltjeneste. Til å fø og vokte andre! Og hva skulle han fø dem med? Ordet om nåde! Den nåde han selv hadde møtt hos Jesus. Og hva skulle han vokte dem for? Et annet evangelium!

   Dette vi her leser om, var etter oppstandelsen. Peters synd var nå sonet! Kastet bak Hans rygg! (Jes. 38, 17). Den var ikke mer! Dette evangelium var det Peter trengte for å kunne stå i tjenesten. Av nåde!

   Da Jesus fòr opp til himmelen, hadde Peter fått en skatt i himmelen. Som han selv skriver i sitt brev: «- til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene -» (1 Pet. 1,4.)

E.K.

   Det er denne skatten i himmelen som skiller Guds barn fra alle andre. Det er mange som kan være opptatt med å tjene, eller for den saks skyld, å få nådegaver, hjelp osv., men hvor er ditt hjerte? Hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være, sier Jesus. Derfor er det umulig for et menneske å heve sitt hjerte til himmelen og være opptatt med det som er der, om det ikke har fått sin skatt der. Men er din skatt der, da vil også ditt hjerte være der. Det er ikke noe du behøver å streve med. Slik er det jo også i denne verden. Er det noe eller noen du er glad i - ja, så er ditt hjerte der. Det er ikke noe problem, det går av seg selv!
    Du kan nok gi Ham hender og føtter i tjeneste, men ditt hjerte? Ingen kjærlighet til Jesus uten å ha fått se Jesu kjærlighet til oss! Og hvor ser du den? På Golgata! Jesus sa ved den første nattverd til sine disipler: «Jeg har lengtet inderlig etter å ete dette påskemåltid sammen med dere.» Så bryter Han brødet og sier: «Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere.» Og videre kalken: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere.» Mitt legeme og mitt blod!

   Og så ser du Golgata. Gud bryter brødet! Hans legeme vansmekter og blodet flyter. Der ser du nattverden! Forstår du da Jesu ord: «Jeg har lengtet inderlig etter dette måltid?» Nei, hvem kan forstå det? Å du, hvor Jesus elsket Peter! Å du, hvor Han elsker deg og meg som har syndet og sviktet! Det er ikke noen annen løsning på din synd og din svikt enn den løsning Gud viser deg på Golgata kors. Jesus i stedet!

   Korset er altså løsningen. Men skal det være en løsning, så må det jo nødvendigvis først være et problem! Og korset er soning for synd. Det er problemet! Synden! Det er altså løsningen for deg som er en synder! Som må slå deg for ditt bryst og si: «Gud vær meg arme synder nådig.» Du vil gå rettferdiggjort hjem til ditt hus likesom tolleren Jesus talte om. For det er slaktet et lam!

   Troen på dette Guds lam vil medføre at Gud går deg forbi i sin dom. Og er det for lammets skyld, ja så er alt annet utelukket.

   Elsker du meg? Vi mennesker finner så mye å skulle hvile på i vår salighetssak. At du tror på det rette for eksempel. Da må det vel være i orden? «Elsker du meg,» lød spørsmålet fra Herren, og annetsteds, «bli i min kjærlighet».

   Hva vil du med Jesus som er så åndelig blind at du ikke ser ditt behov for å skjule deg for den rettferdige dommer? Og dersom du ser ditt behov. Hvor skjuler du deg?

   Han innsatte den falne Peter i tjenesten, og det er klart at en uren kan ikke tjene den hellige Gud. Så om vi ikke alltid ser verdien av dette blodet, så gjør altså Gud det. Peter var opp­reist ved Jesu soning.

   Peter var i grunn aldri ute av troen. Hans håp sto til dette, at tross alt ville Herren forbarme seg over ham. Så mye hadde han vært sammen med Jesus. Derfor gjorde han ikke som Judas og skilte lag med disippelflokken, men holdt seg der. Og så vitner også ordet: «For i håpet er vi frelst» (Rom. 8,24). Ikke skal bli, og slett ikke, skal muligens bli, men er vi! Fordi det er håp til Ham! Men den som håper på noe annet: At det først skal bli i orden med meg for eksempel - at jeg ikke får komme som synder - det menneske er ikke frelst. Det er ikke ethvert håp som frelser, men håp til Ham!

   Peter satt og hørte Hans ord - tok imot det - trodde Jesus - og det ble ham til frelse. Det er det samme ord som vi leser. Ordet om syndenes forlatelse for Jesu skyld. Tar du imot det? Da tar du imot Jesus. Han er i sitt ord, ja, Han er sitt ord. Ditt forhold til ordet er ditt forhold til Jesus. Du kan ikke ha et forhold til Jesus og et annet til Hans ord. Og Hans ord er den hele Skrift! Og når det gjelder ditt forhold til Hans ord, så er det ikke dette at du nødvendigvis sitter og leser Hans ord det meste av dagen. Det er mange som kan ha et slikt forhold til Guds ord uten noensinne å ta ordet innover seg og gjøre etter det. Nei, kjødet er tregt til det som har med Gud å gjøre, men du skal få høre Herren til om kjødet var tusen ganger tregere. Dette er nettopp hva Jesus har gjort opp for, så det kan ikke stenge deg ute. Nei, men hva gjør du med det ordet du hører og leser? Får det dømme deg, avsløre deg og oppreise deg? Ja, da har du liv i Ordet tross alt!