|
Her
åpenbarer Jesus noe for sine disipler - og deg som nå leser i denne
stund - som Han hadde kjent til hele livet - for det var noe som var
besluttet i Guds evige råd, et råd hvor Jesus selv var til stede som
den tredje person i Guddommen - at Han måtte dra til Jerusalem
for å lide og dø.
Han skulle overgis i sine fienders hender. Og hva skulle
så disse fiender gjøre? De skulle gjøre Guds vilje, uten å vite det
selv. Fra deres side var det kun tale om utøvelse av ren ondskap
- og jeg sier, ren ondskap - for dette var en ondskap som kom
nedenfra, og derfor rettet seg mot denne Guds Sønn, med full
styrke.
Det er det samme vi møter overalt hvor vi møter angrepet
på selve evangeliet.
Men dette skulle altså Gud ta i sin hånd og vende til
det gode for oss - ja, til det største gode vi stakkare vet om - Jesus
i vårt sted. Du kan tale om at Guds veier er uransakelige.
Det
er to ting djevelen er særlig ute etter å oppnå - det ene er at vi
skal bli lik ham og tilbe ham - det vil si, hans vesen og hans veier
- som vår gud. - Det andre er å hindre oss i å få del i, og å eie
livet. Han er en drapsmann fra begynnelsen av - og kommer ifølge Jesu
ord i Joh. 10, bare for å stjele og myrde og ødelegge. Han er dødens
fyrste og dermed en fiende av selve livet. Derfor, så snart han ser
veien åpen til å angripe Jesus - livets fyrste - så går han den, og
Jesus ender på korsets tre. Det er djevelen!
De «gamle» sa: Han er en hovmodsånd! Han kunne
umulig forstå og fatte Guds tanker og veier og vis, og enda mindre
ha sans for dem. Derfor, så snart evangeliet ble forkynt troppet
han opp - da kunne han ikke tie lenger - for det var så tvert
imot hans sinn og sans.
Han avslørte seg jo under fristelsen i ørkenen. (Matt
4). Hans mål var å få Jesus til å bli lik seg selv - å få Jesus til
å få sans for hans veier og vis.
Med oss har han lett spill - for det er jo ikke noe vi
mennesker heller vil oppnå enn å bli noe stort i oss selv - i egne
og andres øyne - men her sto han overfor en person som var umulig
å få tak på. Derfor raste han imot Jesus.
Og det Jesus her begynner å bekjentgjøre - at Han skal
- og må - dra til Jerusalem for å lide endatil i sine åpenbare
fienders sted - det må bare ikke skje. Dette angriper Satan så kraftig,
fordi det avslører forskjellen mellom ham og Jesus mer enn noe annet.
Det plasserer Jesus der oppe i det høye - og han selv der nede i det
lave. Jesus full av kjærlighet - for det er nettopp det som åpenbares
i uttrykket at Han måtte dra. - Han hadde i virkeligheten ikke
noe valg. Han nevner ditt navn der Han henger forslått og naglet til
korsets tre - og hva sier Han? Jeg måtte dette! Du skulle
jo bli frelst!
Og stans for det som her står skrevet - det var Jesus
som begynte å gjøre det klart for disiplene at Han måtte dette.
Jesus vil at du skal vite - Han gjorde det klart for
dem - hvor høyt Han elsker deg.
Hvor høyt Han elsker oss, det kan du og jeg aldri fatte,
for Guds kjærlighet er i Skriften fremstilt nettopp som umålelig.
Men skal du få en anelse om det så må Jesus begynne å gjøre det klart
for ditt hjerte. Han må begynne å bli åpenbart for ditt hjerte.
Og
så Satan da, på den andre siden - full av hat som han er, måtte
han begynne å angripe dette. For både kjærlighet og hat er drivkraft.
Kommer evangeliet klart frem så avslører han seg - da kan han ikke
lenger tie.
Men hvem angriper han Jesus gjennom? Gjennom Peter, Jesu
disippel. Han som også fremstår for oss som Jesu ivrigste disippel. Iver
er ikke alltid et sikkert tegn på at det står rett til
åndelig!
Men hvem var det Peter fulgte, og hvems veier hadde Peter
sans for? Satans! Og Jesus kaller her denne disippel like ut for Satan.
Så i samsvar med denne ånd var han her. Og du må ikke tenke at det
bare var her i dette tilfelle - nei, det var slik Peter var!
Han hadde følgelig bare sans for det som hørte menneskene til, og
ikke det som hørte Gud til.
Ta for deg og les historien om Peter og hvordan Jesus
tar seg av, og fører ham, så skal du se. Det ender i Peters bitre
gråt over seg selv. - Da så han det Jesus hele tiden visste
om ham. Ser du ikke dette, så ser du heller ikke hva Guds nåde er
for noe, forstår du.
Slik var altså han som Jesus hadde utvalgt til frelse
- og til å bli en stor apostel. Det er jo et sant ord da, ser du,
når Jesus sier: «Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere.»
(Joh 15:16).
|
Det var jo ikke noe ved Peter som forårsaket Jesu valg. Men
Jesus elsket Peter med sin usvikelige kjærlighet, og førte ham til målet
Han hadde satt for ham.
Du som er engstelig for om det skal holde helt frem - kan
du overføre dette på deg selv? Det hele beror på Jesu usvikelige kjærlighet
til deg, som du ser åpenbart nettopp på Golgata kors - dit Han måtte
gå. Han som ikke sparte noe - ikke engang sitt eget liv og blod - Han
kommer heller ikke til å spare på noe annet for å få deg dit Han vil.
Men «du høyrer deg dårande røyster som lovar deg gullglim og glans.»
Vokt deg altså! Det første som står skrevet om djevelen i
Skriften - der han fremstår som slangen i paradisets hage - det er at
han er listig - ja, listigere enn alle andre!
Men nå
skal du legge nøye merke til en ting her i teksten vår - for det er til
lærdom - nemlig hva han angriper. Ta det med deg! For din åndelige
bearbeidelse av deg selv, det elsker han. Bare han kan holde deg såpass
fornøyd med deg selv og ditt eget strev at du ikke går helt konkurs,
og dermed for alvor begynner å se deg om etter en annen løsning. Da kan
du få bale med deg selv til du stuper i fortapelsen. Og overskriften over
ditt liv her på jord blir: «Forgjeves!» Hvor mange dødsannonser skulle ikke ha byttet ut sitt symbol
med nettopp dette ordet: Forgjeves! - Det liker vi vel ikke å tenke på
engang.
Paulus
sier om dette i Gal 2:21: «Jeg forkaster ikke Guds nåde. For er rettferdighet
å få ved loven, da er altså Kristus død uten grunn (forgjeves).»
Men du største lykke på jord: Nå er altså ikke Jesus død
forgjeves! Nei, Hans død er vår evige frelse. For dette var en død til
evig liv.
«Derfor kan Han fullkomment frelse dem som kommer til
Gud ved Ham da Han alltid lever til å gå i forbønn for dem.» (Hebr
7:25). Her kan stå: «Da Han alltid lever til å fremstille seg i deres
sted.» For det er faktisk hva det handler om. - Han åpenbares for
Guds trone som det Guds lam som bærer verdens synd. (Joh 1:29 og Åp
5:6).
Til slutt
skal vi feste oppmerksomheten på dette ordet - fullkomment. Det
til trøst for ditt hjerte. For ordet fullkommen er uttrykk for
noe som vi aldri kan fatte fylden av - vi har bare et svakt begrep om
hva det egentlig er, for ingen av oss er det, og kan følgelig heller ikke
fatte dybden av det.
Dette ordet brukes om Jesu frelse av oss! Og vi skal
bare lese noen få andre sammenhenger til slutt, også fra Hebreerbrevet.
Og anstreng deg litt for å følge med nå da.
«I samsvar med dette blir det så båret frem både gaver
og offer, som ikke makter å gjøre den som tjener Gud, fullkommen
etter samvittigheten.» (9:9). Det er altså målet - å gjøre
oss fullkomne. Ja, tenk det - ikke noe mindre! Og her forkastes
altså loven til det bruk.
Det samme får vi stadfestet i 10:1b: «Derfor kan ikke
loven, ved de offer som hvert år blir båret frem, gjøre dem fullkomne
som kommer frem med dem.» Er dette nok for deg?
Og så, hør da en helt annen vei: «Men Jesus har båret
frem et eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg
ved Guds høyre hånd. Nå venter Han bare på at Hans fiender skal bli
lagt til skammel for Hans føtter. For med et offer har Han
for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget ...
Men der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer
for synd. Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn
i helligdommen. Til den har Han innviet for oss en ny og levende vei
gjennom forhenget, det er Hans kjød.» (10:12-14 og 18-20).
Hørte du dette? I Ham - ved Hans liv og død - det vil si,
Hans offer - er du for alltid gjort fullkommen, du som tar
din tilflukt til Ham.
Ikke ved det du leter etter hos deg selv, men ved Hans
offer.
Jesus
begynte å gjøre det klart for sine disipler at Han måtte dra til
Jerusalem.
Har Han begynt å gjøre det klart for deg?
|
1 søndag
i fastetiden
