Merk deg gjerne at det står at det var Marta som tok imot Ham i sitt hus. Den roser fortjener hun altså!
  Ja, du kjenner vel til dette du hørte nå fra beretningen om de to søstrene Marta og Maria, du som har gått en del på kristne møter.
   Og så kan vi spørre: Hvem av disse valgte den rette stilling innfor Herren? – og det er jo et viktig spørsmål som er ganske så avgjørende å få et rett svar på, i og med at Herren sier: Ett er nødvendig! Ett – ikke to, ikke flere!

   Vi bruker ofte å tale om et sentralt budskap, og - ja, hva er vel det, kan vi spørre i disse tider?
   Det nærmest kryr av «predikanter» der ute i dag – og det jeg stusser mest ved er at det stort sett er temaer av forskjellige slag det tales om – for eksempel Israel, de siste tider, helbredelse osv. og det er også dette du kan bli «storpredikant» på. Det samler gjerne bra med folk.
   Ikke noe galt med disse temaer i og for seg, men hvordan kan de så til de grader overta for ordet om korset, om blodet den kostbare pris, Herrens lidelse til vår frelse, kort og godt det du og jeg fremfor alt ikke kan leve med Gud foruten, nemlig syndenes forlatelse på sannhetens grunn? Uten dette er det heller ingen himmel som venter deg der fremme, men en evig fortapelse! Ja, du er ifølge Skriften under Guds vrede i denne stund uten dette!
   Er ikke dette interessant for deg – eller la oss heller spørre. Er det ikke dette du fremfor alt annet begjærer å få se inn i, og bli plantet solid i?
   Er redd dette sier noe alvorlig om den åndelige situasjonen iblant oss.
   En kjent dansk bibellærer talte for en del år siden i Stavanger og nevnte bibelskoleelevenes bønn: Når de ber takker de gjerne Gud for godt vær, mat og klær – ja, at vi «har det så godt,» god helse og lignende - fine ting det, men i motsetning til elevene for noen tiår siden, som først og fremst takket Jesus for Hans frelsesverk, at deres synder var sonet og gjelden betalt osv.
   Den første vekkelsestale lød i Edens hage på fallets dag – kan hende er den like aktuell i dag?: «Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du?» (1 Mos 3:9). Hvor er du?
   Det sitter ganske så mange dødsdømte fanger rundt omkring i verden i denne stund – hva tror du de fremfor alt ville ønske å høre? Et interessant tema utlagt? Neppe!
   Paulus måtte ved et tilfelle skrive til en menighet: «Dere er alt blitt mette! Dere er alt blitt rike!» Det han videre skriver viser at dette var ironisk ment: «Uten oss er dere blitt konger! Ja, gid dere var blitt konger, så vi kunne herske sammen med dere!» (1 Kor 4:8).

   Kan hende er det der vi er? Kan hende det er dette vi må svare på Herrens vekkelsestale – Hvor er du?
   Ja, hvor er jeg egentlig? Står jeg der ikledd dette ufattelige frelsesverk som er gitt meg i Jesu liv og død for meg her på jord, eller står jeg fremdeles uten dette fortsatt? Et alvorlig og ransakende spørsmål du og jeg som kaller oss ved Herrens navn, aldri må slutte å stille oss!

E.K.

   Når du kaller deg en kristen, så sier du med det at du hører Herren til, hvilket innebærer ikke noe mindre enn at du tar Ham til inntekt for ditt vitnesbyrd! Da bør du jo være sikker i din sak! Han har ingen barn som Han ikke kjenner Han, vet du! «Søk Herren mens Han er å finne, kall på Ham den stund Han er nær!» - kan vi lese i Jes 55:6.
   Og her skal du få være mektig klar over noe bestemt, nemlig at Han som kaller på deg gjennom dette, Han sier om seg selv: Jeg er Sannheten! – og det er sannheten med stor S, kan vi trygt tilføye! Han vil svare deg, så sant Hans navn er Trofast og Rettferdig!
   Nå skal ikke du kjenne etter om du kan føle Hans svar til deg – da retter du deg feil vei – du skal få se på Hans løfte og vite for visst at Han går ikke det minste tilbake på sitt ord til deg! – du skal med andre ord få lov til å tro det!
   tro er ikke det samme som å føle, vet du! – det kan ofte følge følelser på troen, men ikke nødvendigvis. «Skjønt jeg ei kan tro det som jeg ville, er dog saken alltid like sann,» skriver den rosenianske vekkelsens sangfugl Lina Sandell.
   Hør dette vitnesbyrdet hennes, for det er like sant for deg, som det var for henne. I denne stund er hun i himmelen og priser Ham som verken kunne eller ville svikte sitt løfte! – nei, apostelen vitner om Ham i 2 Tim 2:13: «Er vi troløse, så forblir Han trofast. For Han kan ikke fornekte seg selv.»
   Ser du hvilken sikker grunn Han har lagt for deg?  Men er det nå så sikkert at det er også for deg? La oss lese Hebr 10:10: «Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.» Å nei, gjaldt ikke deg altså? – la oss lese det en gang til, og sto det ikke ALLE! – jo, det gjorde virkelig det. Og da skal ikke du se deg om etter noen annen grunn, vet du – for det løftet kan du ta med deg her og nå: all annen grunn vil briste!

   Maria så dette hun, og derfor kan vi lese om henne i Joh 12:1-3: «Seks dager før påske kom så Jesus til Betania, der Lasarus bodde, han som Jesus hadde oppvakt fra de døde. Der holdt de et festmåltid for Ham. Marta vartet opp,» - ja, Marta vartet opp – «og Lasarus var en av dem som satt til bords sammen med Ham. Maria tok da et pund ekte, meget kostbar nardus-salve og salvet Jesu føtter, og hun tørket Hans føtter med sitt hår. Og huset ble fylt av salvens duft.»
   Og etter at forræderen Judas hadde klaget over denne sløsing med salven som han holdet for å være, sier Jesus – vers 7-8: «La henne være! Hun har gjemt den til dagen for min gravferd! For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
   Hun visste at Han skulle bringe seg selv som et offer for henne og dø! Kjøpe henne til Gud med sitt blod!

   Temaer og emner – ja vel, men fremfor alt syng for meg sangen om Jesus, skriv i mitt hjerte vært ord, for jeg opplever meg så ofte som hengende i en tråd over avgrunnen, på grunn av den synd som ennå er virksom i meg – henger så ved meg, som Skriften kaller det – den oppleves like reell i dag som alltid før, derfor trenger jeg å høre at Han ikke ser det på samme måte, for det er kommet noe imellom, nemlig det dyrebare blod av Guds Lam!