Det kunne holdes lange prekener over en tekst som denne, men dette blir mer som en andakt, så jeg skal fatte meg mer i korthet.
   Jeg kunne sagt mye her i kveld om et liv uten Gud, men jeg skal ikke gjøre det. Det er ikke oppbyggelig for noen - glem det som ligger bak, sier Guds ord. Det var ikke noe liv før Kristus!
   Jeg gav meg over til Gud som det gjerne kalles, så langt tilbake som i syttiårene. Det ble et langt og tungt løp, hvor jeg på alle måter søkte å leve som en kristen pluss følelser, opplevelser, tungetale osv. - ja, alt fungerte tilsynelatende etter den forkynnelse jeg gikk under, eller ble utsatt for, om du vil, men opplevde likevel at det var noe som manglet.
   Det var først ute i åttiårene - altså ca. ti år etter, at Jesus åpenbarte seg for mitt hjerte, som den Han virkelig var, sendt av Faderen for å berge et kryp som meg, at jeg så hva som hadde manglet til nå. Han var ikke sendt hit for å gjøre meg til noe særskilt i meg selv, men for selv å være for Gud alt det jeg ikke var.
   Fra den dagen ble min forkynnelse: Det er nok det som Jesus gjorde! Det er Han du må ha - og da taler jeg om Ham som var villig å bli det blødende lam inn i døden, for å berge en sjel som deg. Se Han som henger der for å vinne deg.
   Om det er noe annet i kristenlivet som betyr mer for deg - ja, da er du ingen kristen, men en åndelig skjøge, som Skriften kaller det. Iallfall en som er i ferd med å falle fra.

   Det står noe fint om Marta i vers 38 i teksten her – du hørte det vel? «- og en kvinne ved navn Marta tok imot Ham i sitt hus.»
   Hvor mange kvinner i Norge gjør det i dag? Hva med deg? Ja, ikke bare i hus, men i hjertet, håper jeg du kan svare.
   Nå skulle jeg vel sagt noe om hvor fåfengt Martas tjeneste var – men jeg vil heller si noe om Marias tjeneste, for også hun gjorde noe.
   Det var ikke slik for henne, at hun var fornøyd med å ha Jesus i huset, slo seg til ro med det, og for øvrig holdt på med alt mulig annet. Nei, det står her: «Hun satte seg ved Jesu føtter og lyttet til Hans ord.» (v.39b).
   Denne plassen kaller Jesus den gode del – frelsesplassen! Hun hørte på Hans ord – ja, det var en meget god ting, men det virkelig gode var at hun hadde sin oppmerksomhet rettet på Ham, Han som er den gode del, Han som er det ene nødvendige! Hva hjelper vel alt mulig annet om du ikke har Ham? – Og har du Ham, ja, da kan du mangle alt annet. Sannheten som desssverre er en hemmelighet for så mange er, at da har du alt.

   Herrens ord taler om de som springer uten at Han har sendt dem – og så gjør de da heller ikke annet enn å føre vill, som vi leser det i Jer 23:16-22: «Så sier Herren, hærskarenes Gud: Hør ikke på disse profetenes ord når de profeterer for dere! De fyller dere med tomme innbilninger. De bærer frem sitt eget hjertes syner, ikke ord fra Herrens munn. Igjen og igjen sier de til dem som forakter meg: Herren har sagt: Dere skal ha fred! Og til hver den som følger sitt hårde hjerte, sier de: Det skal ikke komme ulykke over dere. Men hvem av dem har stått i Herrens fortrolige råd, slik at han så og hørte Hans ord? Hvem har gitt akt på mitt ord og hørt det? Se, Herrens storm, Hans vrede farer ut, en virvlende stormvind. Den virvler over hodet på de ugudelige. Herrens vrede skal ikke vende tilbake før Han har utført og fullbyrdet sitt hjertes tanker. I de siste dager skal dere forstå det helt. Jeg har ikke sendt profetene, likevel løp de. Jeg har ikke talt til dem, likevel profeterte de. Hadde de stått i mitt fortrolige råd, ville de la mitt folk høre mine ord og føre dem tilbake fra deres onde vei og fra deres onde gjerninger.»

E.K.

   Jesus sier i Matt 4:4: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.»
   Derfor kaller Jesus det også den gode del! Selve livet kommer til deg gjennom det ord som går ut av Jesus. Gud åpenbarer seg i det. Derfor står en sann luthersk predikant stille på prekestolen og taler Ordet. Sier det med et smil, men mener det alvorlig.
   For en del år tilbake nå, begynte de å sette opp lyskastere som lyste opp kirken utvendig – og som en eldre predikant sa: Da lyset gikk ut inne i kirken - det vil si, det åndelige lyset - satte de opp lyskastere ute. I dag flyr de såkalte predikantene omkring på scenen som noen entertainere. Har du noen gang lurt på hvorfor? Det skulle vel ikke være mangel på tro på Ordet alene - at det gjør sin gjerning?
   Mange fester lit til sin egen aktivitet og sin egen gudstjeneste, men det er ikke liv i det. Du kan lese i Apg, om Kornelius den fromme hedningen, som hadde en gudstjeneste, en gudsfrykt, som vel ingen av oss kan vise maken til. Så åpenbarer en engel seg for Kornelius en dag, og ber ham sende bud på Peter – det var altså ikke gagn i et englebesøk i seg selv - men hør da hva som blir sagt til Kornelius i Apg 11:14: «Han skal tale ord til deg som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus.» Tale ord!
   Han var en svært gudfryktig mann Kornelius. Guds ord gir han det vitnesbyrdet, men det var ikke nok til frelse. Men da Peter forkynte: «Ham (Jesus) gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på Ham, får syndenes forlatelse ved Hans navn» (Apg 10:43), da falt Ånden på alle dem som hørte Ordet! Igjen - hørte Ordet!
   Tror du det går annerledes til i dag? Det er jo et yndet uttrykk for dem som fører inn det falske i dagens situasjon: Gud gjør det annerledes i vår tid! Dermed åpnes det hos tilhørerne for det som går utenom Ordet!
   Hør hva Paulus skriver til galaterne – nettopp en menighet som hadde åpnet seg for fremmed åndelighet - Gal 3:2: «Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt?»
   Bare dette – skriver han, og altså ikke noe annet: «Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt?»
   Og nå er det ikke tale om galaterne, men du! Hva svarer du til dette? Svar på det, mens Han ennå er å finne!
   «Jeg forkaster ikke Guds nåde. For er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død uten grunn,» skriver Paulus i Gal 2:21.
   Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne. Og så sier Han dette som vi skulle legge oss alvorlig på hjertet: «Men ett er nødvendig!» Ett! – ikke to! Nei, ikke engang ett ekstra, men kun ett – punktum! Og dette er Jesus, det Guds lam selv! Guds offer – ikke dine egne eventuelt – du skal feste din oppmerksomhet på, for dette ene offer er nok til soning for all verdens synd! Altså, ikke bare din, men hele verdens! Kan du se det? Det er iallfall Guds ords forkynnelse til deg!

   Det var nok det som Jesus gjorde, Det er nok det som Han har sagt!