12 sondag i treenighetstiden

   Vi leser her at Jesus forkynte evangeliet om Guds rike. (v.1). Vi vet jo at jødefolket hadde Guds ord. Hva var det så som var nytt? For at Jesus forkynte noe nytt - noe som til nå, om ikke hadde vært aldeles skjult så iallfall dunkelt, det er jo helt klart. Det sier jo også Ordet oss blant annet i Kol 1:26: «Denne hemmelighet har vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå er den blitt åpenbart for Hans hellige.»
   I denne forbindelse sier apostelen også dette megetsigende: «For den (menigheten) er jeg blitt en tjener i kraft av det forvalteroppdrag Gud har gitt meg for dere: å fullføre Guds ord.» (v.25). Med Jesus kom fullførelsen av Guds ord. Derfor hører vi Ham også fra korsets tre si nettopp disse ord: «Det er fullbrakt!» (Joh 19:30). Ved forkynnelsen av evangeliet om Guds rike fullføres Guds ord! Det er hva alt forutgående har siktet imot! Det sannhets ord ved hvilket vi blir frelst, født på ny, ifølge apostelen Jakob (Jak 1:18), det er ifølge apostelen Paulus i Ef 1:13, «evangeliet om vår frelse.»
   Det er ordet om korset vi blir frelst ved! Der åpenbarer Gud Faderen sin frelse, som er din frelse. Der ser du kun hva Gud har gjort! Derfor heter det også evangelium - det vil si: Godt budskap eller det glade budskap.
   At Jesus forkynte noe for folket aldeles nytt, det ser vi også av den type mennesker som fulgte Ham. Det vil si, som fulgte Ham trofast. Det er kun disse som må si: Hvor skal vi ellers gå? Merk deg virkelig det!
   Du kan høre det forkynt i dag - om bare de ekstraordinære nådegaver kunne bli virksomme blant oss - ja, da skulle folket strømme til, og da skulle folk trives i menigheten. Ja, mulig det - men av hvilken grunn da? Vi kan lese i Joh 2:23-25: «Mens Han nå var i Jerusalem i påsken, på høytiden, trodde mange på Hans navn da de så de tegn Han gjorde. Men Jesus selv betrodde seg ikke til dem, fordi Han kjente alle, og fordi Han ikke trengte til at noen skulle vitne om et menneske. For selv visste Han hva som bodde i mennesket.»
   «De trodde på Hans navn da de så de tegn Han gjorde.» De trodde altså på den underfulle kraft som var i Jesus Kristus, i Hans navn - men de kjente ikke på samme måte Guds kraft i evangeliet. De hadde de i egne øyne ikke den samme bruk for, og var derfor mindre, om i det hele tatt opptatt av den. Derfor leser vi dette alvorlige: «Men Jesus selv betrodde seg ikke til dem.» De var mennesker i flokken som fulgte Ham, men som Han ikke henvendte seg til og ikke åpenbarte noe for. De var fortapte midt i sin tro.

Den menighet som oppsto rundt Jesus, den var ganske annerledes enn den fromme jødemenighet, hvor man ofret for å få noe, og var styrt av lærde rabbier. Her var ingen høyvelbårne - her var kun syndere av alle slags, og alminnelige folk, fiskere og snekkere. Her var Maria Magdalena som Han hadde drevet sju onde ånder ut av! (v.2). Her var Peter og de andre disiplene, ulærde menn som de kaltes, og som gjorde tabbe på tabbe - og her var røveren som døde på et kors for sine forbrytelser. Jo, vi kan trygt tale om en annerledes menighet!
Du som er her nå og kaller deg ved Herrens navn - er det fordi du har hørt evangeliet om Guds rike, eller søker du den fromhet i livet ditt som i Israels hele historie ikke førte til fullkommenhet. Det vil si - ikke førte til samfunn med Gud! For det er en sannhet vi absolutt ikke bør miste av syne, at bare det fullkomne kan bestå for den fullkomne. Det vil hjelpe oss til å oppgi alle disse veier vi vil snike oss inn i Guds rike på. Veier som nok kan se gode og redelige ut for det religiøse sinn, men som møter sin dom hos Gud, for de avsetter Ham som Gud har innsatt.

Hva er så evangeliet om Guds rike? Jo, det er nåden, min venn! Det er den nåde Gud Faderen kommer deg i møte med i Jesus Kristus. Den nåde som åpenbares fullkomment idet Han lar seg korsfeste til syndenes forlatelse for deg! Guds nåde - den nåde som ikke lar seg stoppe før Han selv har gitt seg selv til en soning for dine synder. Og hør nå!: Med det er det fullbrakt! Når Han nå igjen og igjen forlater deg syndene dine og renser deg for all urett, så er det på dette grunnlag som alt er lagt. Det er ikke slik at Herren igjen må bestemme seg for å tilgi deg hver gang du kommer med din synd - nei, du kommer til Ham med den synd som alt er sonet. Du møter den samme nåde som alt er åpenbart på Golgata. Derfor vil Han slett ikke støte ut den som kommer til Ham! (Joh 6:37). Merk deg det: Derfor!
Aner du i det minste da, noe av den klippe Han har satt dine føtter på? Slik måtte Han gjøre det, for Han vet at vi er støv! (Sal 103:14).

   Ettersom vi ser av teksten her, så tyder det på at flere av dem som fulgte Ham var befridd fra onde ånder. Det vil si mennesker som på en særlig måte var i djevelens garn, og behersket av ham. Og så står det noe om disse kvinnene som fulgte Ham, som vi nok kan legge oss på minne i vår tid - de tjente denne Jesu Kristi menighet med det de eide, står det. (v.3b).
   De tjente menigheten med det de eide. Det var gleden over frelsen full og fri i Ham de sto overfor, som var årsaken til dette. De var så nær Ham! Deres sjels frelse var så virkelig for dem - og det fordi de ved Den Hellige Ånd hadde et forklaret blikk på Jesus! Er det dette vi mangler?
   Det ropes så mye på strategier og nye påfunn i dag - skulle vi ikke heller rope på Jesus? Jo, jeg tror det!

   Men det som står spesielt her i denne teksten, det er at Han forkynte evangeliet om Guds rike. Altså, Han åpenbarte Guds rike som de aldri hadde sett eller forstått det før. Et rike som likesom det er uttrykt i Sal 68:11 er gjort i stand for den elendige! Med andre ord et nåderike! Et rike du får adgang til for intet! Uten betaling! Uforskyldt av nåde! Et rike som Guds Sønn i sin kjærlighet og nåde har kjøpt deg adgang til ved sitt eget blod. Det blod Han utøste på korsets tre. Det vil si, på forbryterens plass! Derfor må ingen forbrytelse sones først, før du kan få adgang til dette riket! Ikke ved noen anger eller bot eller bedring - nei, «mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.» (Rom 5:6). Og alle forbrytelser som ellers måtte skje i ditt liv, de er sonet før du kommer til Ham med dem, derfor møter du kun nåde der. Dette er nåden!
   Men da er det jo bare å kaste seg ut i syndelivet da, når situasjonen er slik. Ja, vi har hørt det så mang en gang. Og om mange ikke sier det med rene ord, så tenker de slik i sitt stille sinn. Jeg vil spørre deg som hevder å ha møtt denne forunderlige og ufattelige Guds nåde i Jesus Kristus: Hvordan kan du tenke slik?
   Hva er det som virker helliggjørelse? Kanskje det kan gi deg en pekepinn, det vi leser om disse tilgitte synderne i teksten vår: «- de tjente dem (menigheten) med det de eide.»
   Det er denne ufattelige og ubegrensede nåde som virker det nye sinn - uten den blir det bare trelldom, som ingen er tjent med.

Gå nå og si Gud takk for den nåde som er gitt deg i Ham! Gå og si Gud takk for at riket står åpent for deg av Guds nåde!