Tilbake            
                                               11 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

 

 

Jesus og sabbaten el. Fri adgang!

Mark 2:23 - 28

   23 Det skjedde at Han på en sabbat gikk gjennom kornåkrene. Disiplene begynte da å plukke aks mens de gikk der. 24 Fariseerne sa til Ham: Se, hvorfor gjør de det som ikke er tillatt på sabbaten? 25 Og Han sa til dem: Har dere aldri lest hva David gjorde da han var i nød og sultet, han selv og de som var med ham, 26 hvorledes han gikk inn i Guds hus, da Abjatar var yppersteprest, og åt skuebrødene, som ingen har lov til å ete uten prestene, og gav også dem som var med ham? 27 Og Han sa til dem: Sabbaten ble til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld. 28 Så er da Menneskesønnen herre også over sabbaten.
 

   Fariseerne sa til Ham. Fariseerne hadde alltid noe å anklage Jesus for. Og det har de den dag i dag, de som er besjelet av den samme ånd som dem - nemlig den religiøse åndsmakt.
   Fordi de mente seg å alltid vite best stilte de seg aldri tomme og hjelpeløse innfor Herren. Aldri med en sann bønn til Ham om opplysning, men mente at de ut fra sin forstand kunne gripe de guddommelige sannheter.
   Men hva sier ikke 1 Kor 2:14 om dette: «Men et sjelelig menneske*»  *Det er forklart som et menneske som bare har sjel, men ikke Guds Ånd. Et slikt menneske «tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis.»
   «- det kan bare bedømmes på åndelig vis.» Er det tilfelle, da forutsetter det jo at du har ånd! Og her er det da tale om Guds Ånd. I 1 Kor 2:10, forklarer Paulus de troendes stilling slik: «Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud.»
   Ser du? Fariseerne hadde mye kunnskap om mange ting, men de hadde ikke Guds Ånd. Derfor tolket de feil det de leste.

   Jesus åpenbarer noe veldig i det som skjer og sies her. Det er forkynnelsen av selve evangeliet. Alt for intet! Uforskyldt av nåde! Veien inn til brødet er nå åpen, og det er Menneskesønnen som har åpnet den.
   Mye av dette som kalles evangelisk frihet i dag er ikke noe annet enn ønske om å være fri alt som oppleves som bånd av det gamle menneske. Kjødet vil ha fullstendig frihet, vet du. Hva ånd er det av, det du hører og læres?
   Den Hellige Ånd driver alltid mennesket til Jesus, og herliggjør Ham! Der hvor Guds Ånd er virksom, der søker mennesket å vokse i nåde og kjennskap til Ham - mens mye av dette som kalles evangelisk frihet i dag, mer er å ligne med det vi hører av Herrens fiender i Sal 2:3: «La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!»
   En sann kristen er ikke lenger bundet av ytre lover, men da han har Guds egen Ånd i sitt hjerte vil han alltid vurdere det han står overfor, og måle det på om det tjener den hensikt å bringe ham nærmere Jesus, eller motsatt! Skjønner du det?

   I det konkrete tilfellet vi møter her i teksten vil den falske ånd med en gnag tenke som så: Å, vi er fri sabbatsbudet! - Hvilket i vår sammenheng vil si: Jeg kan bruke søndagen som jeg vil!
   Men det er ikke dette en sann kristen ser. Han ser evangeliet - Gud har åpnet adgang inn til brødet! Til himmelbrødet - det som gir evig liv til den som eter det! Altså, det står ikke lenger noe bud i veien for dette! Det er ikke noe du synderen må oppfylle for å få del i det - Menneskesønnen er nemlig nå Herre over det alt sammen! Og hvorfor kom Han til verden? Jo, hør Joh. 3,17: «For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.» Og Joh 10:10: «Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.» Og Matt 18:11; Luk 19:10: «For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.»
   Denne Herre er et som nå er Herre over alt!

   Er du opptatt av alt hva denne verden kan ha å gi deg - og opplever du forholdet til Jesus som et hinder for dette? Da trenger du rett og slett til omvendelse! Er du fornøyd med å være kristelig eller er det Jesus selv du søker?
   Kommer du nær Jesus kan det hende du kommer i konflikt med en del ting du praktiserer i livet ditt nå. Ikke fordi du er bundet av noe bud, men på grunn av den Ånd du nå er besjelet av. Det går ikke i hop. Det er som to motpoler som møtes. De støter an mot hinannen.


E.K.

   Dette er det de som kaller lovtrelldom, fordi det er ting de elsker så høyt at de nødig vil slippe det, selv om Guds Ånd stadig minner dem om det.

   Se denne teksten: Jesus er den som har tatt bort alt det som stengte deg ute fra Guds samfunn, ikke ved at Han opphevet loven, men oppfylte den for deg. Så står det ikke noe bud tilbake mellom deg og din Gud - nei, alt er ferdig. Men dette skjedde jo ikke for at vi skulle slippe oss løs i det som etter Guds ord er synd eller dårlig, men for at vi nå skulle leve med Ham. Han har åpnet deg en fri adgang til Faderen, til himmelens helligdom, til Paradis, til himmelbrødet, til evig liv! Og så skulle du altså ikke se noe annet i dette enn at nå kan du fritt ete av verdens matskål og drikke av dens sprukne brønner! Det vil jo være underlig, ikke sant?

   «Han sa til dem: Sabbaten ble til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld. Så er da Menneskesønnen herre også over sabbaten.» (v27-28).
   Ser du? Alt ble skapt for menneskets skyld, men på grunn av fallet hvor synden kom inn i verden, ble mennesket utestengt fra all denne velsignelse. Det hadde ikke adgang lenger! Dette har Menneskesønnen nå åpnet for oss igjen, ved hva Han har gjort og er blitt for oss.
   I Ef 3:12, vitner Paulus for oss: «I Ham har vi frimodighet, og ved troen på Ham har vi adgang med tillit.»
   Med tillit! Hvorfor? Jo, nettopp fordi alt nå er oppfylt ved Ham! Det står ikke noe bud tilbake å oppfylle for oss! Som det vitnes i Rom 3:21: «Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven,»
   Hørte du virkelig det? Åpenbart uten loven! Uten den lov som kom med bud og forskrifter. For den avskaffet Han ved sitt kjød, står det i Ef 2:15.
   Hør det igjen! Det er dette denne teksten, denne hendelsen i Jesu og disiplenes liv vitner om.

   Se på det nå! Og se deg fri og glad! Så du kan bli fylt av den Ånd som vil være Jesus nær, og ikke av den som ser dette som et tungt åk, og heller vil ha verden. Å se inn i evangeliet - det Jakob i sitt brev kaller frihetens fullkomne lov (Jak 1:25) - det skaper jubel og lovsang i en synders hjerte. Du tenker ikke lenger på å sprenge bånd og kaste av rep - men ser at det er nettopp hva Herren har gjort! Han har løst deg!

   Se nå om du kan se Herren i det vi nå skal lese fra Jes. 9: «Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys. De som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle. Det folk som du før ikke gav stor glede, lar du bli tallrikt. De gleder seg for ditt åsyn, slik en gleder seg om høsten, slik en jubler når de deler hærfang. For åket som tynget det, og stokken på dets skulder, driverens stav, har du brutt i stykker, som på Midians dag.» (v.2-4).
   Det er dette han ser, salmisten, når han utbryter: «Dette er dagen som Herren har gjort, la oss fryde oss og glede oss på den!» (Sal 118:24).
   Den dagen Han utåndet på korsets tre, og Hans gjerning her på jord var fullført. Han har vært her og åpnet deg en ryddet, en hellig vei hjem til himmelen. Det står ikke lenger noe tilbake, Guds Lam har fullført renselse for alle våre synder!