|
Mennesket vil ikke
på noen måte bøye seg for Gud og Hans vilje. En stiller heller spørsmålstegn
ved Ham. En krever å forstå Ham kan en si.
Først kan vi jo spørre: Hva er årsaken til dette? Og
videre: Har Gud skjult sannheten for oss? Nei, Han har så visst ikke
det – men vi vil ikke ta imot den. Vi vil ha vår egen versjon godkjent
– og det har igjen sin grunn i den første synd, at mennesket vek fra
Guds ord og i stedet fulgte den falne engels ord for selv å bli som
Gud, og kjenne godt og ondt. (1 Mos 3:5).
Slangen kommer så listig – det er likesom han har hørt
et rykte og må spørre kvinnen om det virkelig er sant det han har
hørt: Har Gud virkelig sagt? Ordet virkelig, det er det essensielle
i dette spørsmålet. Der ligger giften skjult. Det er slik vi spør
også når det er noe vi er i tvil om. Noe vi synes går for langt for
eksempel. Har han eller henne virkelig sagt? Kan det være tilfelle?
Kan det være sant?
Det såes tvil ved et slikt spørsmål. Vedkommende
tvinges til å tenke nøyere over saken, og blir kan hende i stuss selv.
Det skjedde med kvinnen. Og da kunne han gå videre – og det
endte med at hun grep det han hadde å tilby for selv å kunne avgjøre
hva som var godt og hva som var ondt, uten å behøve å spørre Gud til
råds.
En åndelig forvirring det ble resultatet og en nærmest
total fremmedgjøring overfor Gud, og dermed også overfor Hans tanker
og Hans veier. Han fikk de ingen innsikt i, for de var nå skilt fra
Ham. Og som vi kan lese i 1 Kor 2:11: «For hvem blant mennesker vet
hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd som er i ham?
Slik vet heller ikke noen hva som bor i Gud, uten Guds Ånd.» Og så
tre vers lenger ute en beskrivelse av det ugjenfødte menneske, det
som her kalles et sjelelig menneske – det vil si et menneske uten
Guds Ånd: «Men et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds
Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det,
det kan bare bedømmes på åndelig vis.» (v.14).
Her har du årsaken til menneskets forvirring i forhold
til Gud. Det er ikke det at Gud ikke har talt klart nok, men at mennesket
ikke vil høre på det, men ha noe som tilfredsstiller det i dets falne
stilling og tankegang.
Så får vi alt dette som vi hører så ofte: Dersom Gud
er allmektig, hvorfor skjer da det og det? Dersom Gud er kjærlighet,
hvorfor tillater Han da det og det? osv.
Her leste vi teksten: «Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap
hos Gud! Hvor uransakelige Hans dommer er, og hvor usporlige Hans
veier.» (v.33). Men for mennesket å bøye seg for det, og la det hele
få ligge der, for Gud er jo troverdig og sann – å nei, vi verken tror
eller stoler på Ham slik vi er av naturen. Da Han åpenbarte seg som
menneske i denne verden, kommet for å vitne for sannheten som Han
selv sier (Joh 18:37), og får det vitnesbyrd av folket at Han har
gjort alle – merk deg: alle - ting vel (Mark 7:37), ender Han
med å bli slått i hjel på et kors. Bortimot den mest grusomme måte
et menneske kunne henrettes på.
Vil du forstå Gud? Vi er ikke kalt til å forstå Gud.
Vi er ikke i stand til det og vi skal heller ikke bli frelst ved det.
Frelsen er ikke i å forstå Gud, men i å tro Hans ord – en tro Han
selv virker i den som hører det, og lar det få tale ut. Da først –
når Guds Ånd ved troen på Ordet har tatt bolig i et menneske, kan
det begynne å forstå Guds tanker og veier. Og du ser at Guds ord taler
klart om alle disse ting.
Død, sykdom, ondskap osv., kom inn i verden ved synden
– ved at mennesket falt og overga seg til disse kreftene. Guds ord
legger ikke skjul på at denne verdens fyrste er djevelen, og at mennesket
er synd og praktiserer synd. Derfor alt det onde, all den lidelse
og nød du ser her. Og som vi allerede har belyst, hvordan det gikk
til at dette kom inn i verden.
Videre legger heller ikke Guds ord skjul på hvordan dette
er blitt løst. Det er blitt løst ved at Herren selv steg hit ned og
tok konsekvensene på seg. Egentlig er alt gjort ferdig for oss fra
Guds side, for at vi skal få tilbringe evigheten på en ny jord og
i en ny himmel! Det er et fullbrakt verk! Det er ferdig
for oss! Men vi må også stille det samme spørsmål i dag, som ble stilt
ved profeten Jesaja i sin tid: «Hvem trodde det budskap vi hørte?
Og for hvem ble Herrens arm åpenbart?» (Jes 53:1).
Vel 700 år senere siterer apostelen Paulus dette ordet,
da han opplever å stå overfor den samme vantro. Det kan du lese i
Rom 1:16. Og det er vel ingen tvil om at det samme spørsmål er like
relevant i vår tid. Budskapet er forkynt om fall og oppreisning,
fiendskap og forsoning, synd og nåde, men hvem tror det? Likevel står
mennesker der med sine spørsmål og krever svar etter sitt eget tykke.
E.K.
|
Det er som vi kan
lese om de vantro lærde i Israel og de folk som var under deres innflytelse
i Joh 10:24-26: «Jødene flokket seg da om Ham og sa til Ham: Hvor
lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, så si oss det rett
ut!» (v.24). Legg merke til hva Jesus sier da: «Jesus svarte dem:
Jeg har sagt dere det, og dere tror det ikke.» (v.25a).
Du ser hva de ber om – at Han må si dem det rett ut.
Og så svarer Han at det har Han da også gjort! Og i tillegg: «De gjerninger
jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg.» (v.25b). Og så kommer
noe veldig alvorlig for dem det gjelder: «Men dere tror ikke, fordi
dere ikke er av mine får.» (v.26).
De lot seg aldri overbevise av sannhetens ord og sannhetens
Ånd. Men sto imot!
Jeg har av og til tenkt på hvor tungt dette måtte være
for Jesus. Han var også et menneske under de samme kår som oss, vet
du. Han fløt ikke ovenpå dette fordi Han også var Guds Sønn. Det står
endatil i Hebr. 12,3 at vi skal «gi akt på Ham som utholdt en slik
motstand fra syndere» – og det av den grunn «at vi ikke skal gå trett
i våre sjeler og bli motløse.» Det var ikke annerledes for Ham! Og
det du særlig skal legge deg på hjerte, du som har tatt din tilflukt
til Ham - Han utholdt dette for din skyld! For at du
skulle bli frelst ved det!
Det er dette du trenger å vite til frelse – ikke
forstå Gud i alle Hans veier.
«- hvem kjente vel Herrens sinn? Eller hvem var
Hans rådgiver? Eller hvem gav Ham noe først så han skulle få vederlag?»
(v.34-35).
Du ser Jesu disipler for eksempel, de ville i gitte situasjoner
råde Jesus til hva Han nå burde gjøre og ikke gjøre. Ja, de fikk «gå
skoa av seg» etter hvert de også, så de kunne få som sko på føttene
den beredskap som fredens evangelium gir, i stedet. Dette skriver
Paulus i forbindelse med den Guds fulle rustning som er gitt oss.
(Ef 6:15).
Ethvert menneske som setter seg opp imot Gud vil nettopp
være Guds rådgiver. Fortelle Ham hvordan Han heller burde gjort eller
gjøre det.
Og så sto det noe her som er særlig vesentlig med tanke
på vår frelse: «- hvem gav Ham noe først så han skulle få vederlag?»
Guds frelse har aldri vært, og er heller ikke i denne stund da vi
er samlet her, grunnet på noe som helst i mennesket. Det er ikke noe
vi har bidratt med eller gitt Ham som vi dermed får vederlag for.
Nei, det er ene og alene grunnet på Guds nåde! Guds kjærlighet! Vi
er bare synd i Hans øyne, slik vi er av naturen – ja, direkte fiender.
Frelsen har sin grunn i Ham alene! Dette budskapet er i sannhet et
hvilested! Alt av nåde!
Til slutt: Her i teksten beskriver Paulus noe bestemt
om Gud. Det er jo Gud han taler om her: «For av Ham og ved
Ham og til ham er alle ting. Ham tilhører æren i all evighet. Amen.»
(v.36).
Har du hørt Skriftens vitnesbyrd om Jesus? Vi skal bare
lese noen vers nå før vi avslutter - først 1 Kor 8:6: «- så er det
for oss bare én Gud, Faderen. Av Ham er alle ting, og vi er til for
Ham.» Her møter vi jo Skaperen. Men så sies det videre om Jesus –
og da må du legge øret til: «Og det er bare én Herre, Jesus Kristus.
Ved Ham er alle ting, og vi er til ved Ham.» Her møter vi jo Skaperen
igjen, men nå som mennesket Jesus Kristus!
Videre fra Kol 1:16-17: «For i Ham er alt blitt skapt,
i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er
troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det
skapt ved Ham og til Ham. Han er før alle ting, og alt består ved
Ham.» Dette sies om Jesus, Han som vandret her på jord som menneske
under de samme kår som deg.
Så leser vi fra Fil 2:6, om Ham som kom hit ned i en
tjeners skikkelse – «Han som, da Han var i Guds skikkelse, ikke holdt
det for et røvet bytte å være Gud lik.» Gud lik! Og det var altså
ikke noe røvet bytte, men guddommelig sannhet og virkelighet!
Han har altså du i din nød fått ta din tilflukt til!
Det er også guddommelig sannhet og virkelighet, forstår du – at Han
har naglet alt ditt til korset tre, og tar imot deg så naken du da
står – nemlig helt uten noen egen fortjeneste, for Jesu Kristi skyld
alene. Min synd den er sonet og gjelden betalt, Hans blod det har
ordnet det alt!
|
Treenighetssøndag
