Tilbake            
                                               Søndag før pinse

 

 

 

 

 

Det nye Jerusalem

Åp. 21, 22 - 27

   22 Noe tempel så jeg ikke i staden, for dens tempel er Gud Herren, Den Allmektige, og Lammet. 23 Staden trenger ikke lys fra solen eller månen. For Guds herlighet opplyser staden, og Lammet er dens lys. 24 Folkeslagene skal vandre i stadens lys, og kongene på jorden bærer sin herlighet inn i den. 25 Dens porter skal aldri stenges om dagen, for natt skal ikke være der. 26 De skal bære folkeslagenes herlighet og ære inn i den. 27 Og intet urent skal komme inn i staden, og ingen som farer med styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet i livets bok hos Lammet.
 

   Her er ting i denne teksten som er umulig å forklare, så vi rett kan forstå hva det dreier seg om. Her ser vi nemlig inn i det fullkomne Guds rike. Apostelen Paulus vitner ved et tilfelle, i 2 Kor 12, at han ble rykket inn i den tredje himmel, inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for et menneske å tale.
   Som det ikke er tillatt for et menneske å tale. Det er nok ikke bare tale om da, at han ikke hadde lov til å tale om det, men at våre ord ikke kunne romme det han så.
   Så også med noe av det vi leser her. Kan vi forstå at Guds herlighet skulle opplyse staden på en slik måte, at det ikke var behov for lys fra sol og måne? Eller at Lammet skulle være dens lys?
   Det skal heller ikke være natt mer! Altså vil det ikke være behov for søvn. Søvn er nødvendig for vårt skrøpelige legeme her i fallets verden – der vil det ikke være behov for det. Vanskelig å forestille seg det, ikke sant?
   Et poeng med det jeg sier nå, er at vi må ha det klart for oss, at ikke alt i Skriften kan forklares, så vi forstår det ut fra den evne vi har og tilstand vi er i nå. Vi må bare tro det som står skrevet i forvissning om at en dag vil vi oppleve det.

   Men vi har likevel noen klare indikasjoner på det, gjennom ting som er åpenbart i Skriften. I Mt. 17, leser vi om Jesu forklarelse på fjellet Tabor – der hvor Peter i sin forvirring og overmot tilbyr seg å bygge hytter for Jesus, Elias og Moses, at det skjer noe fra himmelen, Faderen stiger ned til dem, og da kan vi lese dette: «Ennå mens han talte, se, da kom en lysende sky og skygget over dem.»
   En lysende sky! Det gikk altså et lys ut fra den! «Gud er lys, og det er ikke noe mørke i Ham,» kan vi lese i 1 Joh. 1,5. Det samme sier Jesus om seg selv i Joh. 8,12: «Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Videre: I  Ap.gj. 9, hvor vi får beskrivelsen av Saulus' møte med Jesus på Damaskusveien, står det: «Da han nå var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen om ham.» (v.3). Et lys så sterkt at Saulus – senere Paulus – ble liggende blind igjen på bakken. Og da er vi inne på dette jeg ønsker å stanse noe for ut fra denne teksten i Åpenbaringsboken – nemlig det svære for oss syndere dette, at Gud er et slikt lys. Et lys for hvem alt er åpenbart, og intet kan skjules. Derfor – fordi Han er et slikt lys – leser vi også dette i teksten vår: « Og intet urent skal komme inn i staden.» (v.27a).
   Intet urent! Kjenn nå etter litt, min venn – føles det greit? Ingen får lurt seg inn ditt – det må være fullkomment rent, da jo intet – intet – urent kommer inn! Det lyset som  ser og avslører alt, er stadens lys! Ingen kan skjule seg der! Det er altså et sted for de hellige, de rene av hjertet, de som er uten noen synd, med andre ord, de som ikke har noe å skjule og av den grunn kan trives i dette lys!
   Det er noen som ynder å tale mye om helliggjørelse og kristenliv, hvordan det skal være. Ja da, her ser du hvordan det skal være for å bestå for Gud! For at du skal kunne komme inn for Ham med det! Hvordan går det med deg? Slipper du inn?

   Jeg leste nylig noe av Erik Pontoppidan om helliggjørelsen. Han var jo som kjent pietist, men hør nå hva han sier om det: «
Akk, de omvendte Guds barn er så langt fra fri for fall, støt og snubling, men så lenge de ikke er aldeles fri fra det onde, så har de behov for å forbedres eller omvendes og helliggjøres, det er å daglig kjenne og be seg fri av deres vedhengende synd og daglig rense seg fra det, - altså daglig å si: Forlat oss vår skyld!»

E.K.

   Forlat oss vår skyld! Det er følgen av å vandre i lyset! Disse helliggjøres! Men da sier det seg selv at de ikke føler seg videre helliggjort, vet du!
   Her er mye forvirring ute og går, og det hele som et resultat av at du ikke kjenner verken deg selv i din fortapte tilstand rett, eller Gud i Hans hellighet. Hadde du det gjort ville du visst til enhver tid, at min eneste redning ligger i – forlat meg min skyld!
   Det vil med andre ord si, Guds nåde! At Han er villig til å bøye seg ned og forlate meg min synd! Det er ingen annen mulighet for et menneske å bli ren for Gud, enn ved å bli skjult i Kristus! Det er hemmeligheten, som nå er blitt åpenbart!
   Når dette begynner å gå opp for synderen, så begynner han også å bli frimodig innfor Gud, og dess mer dette går opp, dess mer frimodig og glad i sitt forhold til Gud! For han ser at han har fått en grunn å stå på i sitt forhold til Ham, som er fullkomment, det er nemlig en grunnvoll som Gud selv har lagt for ham, som Paulus skriver i 1 Kor. 3,11: «For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.»

   Og nå skal du høre i forhold til ditt kristenliv – om du så bygger fullstendig feil videre på denne grunnvoll, skal du likevel bli frelst – dog som gjennom ild, som det står – men dog! Jeg skal lese verset for deg fra 1 Kor. 3,15: «Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.»

   Dette er ikke en oppfordring til å «kaste seg ut i synd» som det gjerne kalles – for da har du bevisst valgt synden fremfor Jesus, men for at du ikke skal fortvile på grunn av ditt skrøpelige kristenliv – du skal nemlig ikke inn i himmelen på det. Gud er trofast! Han står ved sitt løfte! Jesus er gitt til syndenes forlatelse for deg! Dette blodet er uendelig dyrebart for Gud! Ikke noe kan oppveie det! - og det ble utøst for deg!

   Inngangen til Guds rike, til himmelen, synes svær, som vi har vært inne på nå, og fører hundretusenvis – ja, millioner inn i åndelig trelldom, fordi de har blikket festet på feil dør. To veier ligger foran deg, på én må du går, heter det i en sang. To dører står for deg – for den ene står kjeruber med flammende sverd – en dør lukket med sju segl, og om den andre sier Herren til en menighet med liten styrke: «Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den igjen.» (Åp. 3,8).
   Hør nå ut fra teksten vår hva som må til for å kunne komme inn i og leve i denne hellige staden: «- de som er innskrevet i livets bok hos Lammet.» Ta din tilflukt til Ham, Lammet som ble slaktet og kjøpte oss til Gud med sitt blod!

   Jeg håper du nå ser hvor den virkelige faren ligger! Du må alltid spørre deg selv: Kan jeg bestå i det lyset som opplyser staden? - og se hvilket behov som dukker opp, som følge av det spørsmålet!
   Hos meg – for å være personlig, til slutt: «Forlat meg min skyld! - mitt kristenlivet holder ikke mål for deg, Gud!
»