Tilbake            
                                               Samefolkets dag
  Tilbake            
                                               Samefolkets dag


 

 

 

 


Gled dere i Herren

Fil 4:4-9

   4 Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! 5 La deres saktmodighet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær! 6 Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takk. 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus. 8 For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd - gi akt på det! 9 Det som dere også har lært og tatt imot og hørt og sett hos meg, gjør det! Og fredens Gud skal være med dere.

   Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare – i enhver situasjon. Mange vil gjøre Gud til sin tjener ved bønn – ja, ved bønn! Helt fra den arrogante og overmodige karismatiker som befaler Gud til den for så vidt ydmyke kristen, som nå synes Gud bør svare som en selv tenker seg iallfall. En ber da om gode ting!
   Snart å komme i anfektelse, når vår bønn til Gud ikke viser noe synlig resultat for oss, for ikke å tale om når det synes å gå tvert imot, og alt synlig tyder på at Gud har forlatt en.
   Hva har du tilbake da? Jo, det Herren vil du skal regne med, og det er ikke det til enhver tid synlige, men sitt ord! Det Han har talt! Står det ikke også da fast, det Han vitner for deg som tar din tilflukt til Ham, i Hebr 13:5b: «Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg?» Har Herren tenkt å svikte sitt ord? Når dette begynner å gå opp for et menneske, da er det at denne bevarende åndelige kraft, som heter Guds fred, treder i virksomhet.
   Lykken er ikke, som vi dessverre så ofte tenker, at Gud handler på vårt minste vink, men at vår sak er i Hans hånd. Det vil si, i Hans bevissthet – Han som ikke har tenkt å la noe ligge ugjort, men altså alt i Hans time.

   Den som i sitt overmot vil føre Gud på sine veier med sine befalinger, som kalles bønn av vedkommende, skal få erfare en dag, at Gud er noen nummer for stor for ham, om vi skal si det på den måten. Gud kan til og med la vedkommende få det som de vil, men det er ikke av den grunn vedkommende gjerne tror da, og som gjør ham eller henne enda mer freidig og frekk i sine bønner, men fordi de er viltvoksende planter i Guds øyne, som Han ikke beskjærer og tar seg av, men de er tvert imot bestemt for fortapelsen – så de får sitt gode i sin levetid.
   Når mennesker opplever anfektelser på dette området – Gud svarer ikke som jeg håpet på! – da pleier jeg å vise dem til Salme 73 – Asaf og den anfektelse han opplevde nettopp i dette, og det han fikk se, og skrev ned så du skulle ha det til trøst.
   Vi må være klar over hvem Gud er – Han har makt over alle ting! – Ikke engang døden er større enn Ham! Derfor skal vi håpe på Ham!
   Jeg som taler dette nå, taler det ikke som om jeg selv skulle være et slikt unikum, som alltid er frisk i troen, men selvfølgelig underlagt samme kår som alle andre, det er derfor vi viser andre dit hvor vi selv fant hjelp – ja, dit hvor Guds bevarende kraft inntok oss: Hans fred! Åpenbart oss i dette at Han ikke engang sparte sin egen Sønn, men gav Ham nettopp i ditt sted, så du skulle ha en urokkelig trøst i alle viderverdigheter dette livet kan sende deg. Han glemmer ikke den som Han kjøpte så dyrt, vet du! Det er denne Hans kjærlighet, du må få se hen til, vet du, og ikke til noen såkalt egen verdifullhet, som det tales så mye om i dag. Det er klippen du har fått å bygge på!
   Se hen til Hans kjærlighet, sier du! – men hvordan gjør man det i praksis? Prøver man å tro så godt man kan at Gud er kjærlig og god? Nei, langt ifra! – det er jo bare en tro du forsøker å hente ut fra ditt eget bryst, men det er heller ikke den klippen du har fått å bygge på! Nei, løft deg sjel til Golgata, som vi synger i en sang! – se hva som skjer der! Gud gir sin Sønn i ditt sted! Det er den evige, aldri sviktende kjærlighet du er gjenstand for!
   Gud er jo ikke som en utro ektefelle! Han skal også møte sine ord, sine løfter på den siste dag – og du skal vite at ikke ett av dem skal domfelle Ham!
   Ser du nå, hva du har fått å holde deg til? Ordet!

E.K.

   Fordi dette er saken, kan altså apostelen skrive til filipperne som han gjør her: «Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!» Alltid! Det må jo være en reell grunn til dette, ikke sant! Ikke fnugg av mulighet for bedrag! Ellers var jo dette umulig!
   Det er altså ikke din mer eller mindre evne til å tro du skal fokuseres på, men Herrens ord! Hans løfte til deg!

   «La deres saktmodighet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær!» (v.5). Dette har de i nyere oversettelser klart å oversette: La alle merke at dere er vennlige! Ja, gjerne det, men det er ikke hva dette dreier seg om her! Et saktmodig menneske er per definisjon et menneske som har lagt sin sak i Herrens hånd! La det bli kjent at du har ditt håp i Ham! Det er jo noe ganske annet enn å la alle merke hvor vennlig du er.

   Det er den kristendomsform som brer seg, når evangelieforkynnelsen er blitt svak. Og det er nettopp hva som skjer i vår tid. Jesus sier så alvorlig i Luk 18:8b: «Men når Menneskesønnen kommer, mon Han da vil finne troen på jorden?» Å ja, Han vil nok finne mye tro, men vil Han finne Troen?
   Jeg nevnte kristendomsform som brer seg, men det blir i grunn feil betegnelse, for er det ispedd loviskhet, så er det slett ikke kristendom i det hele tatt, vet du.
   Noen kunne da tenke seg å si: Men det gjør da vel ikke noe om det er litt? Hør da hva apostelen forkynner i 1 Kor 5:6b: «Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen?» Hele deigen er ved det gjennomsyret, og altså ødelagt, uren, noe annet! Det er det samme som sies på en noe annen måte i Jak 2:10: «For den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle.»
   I dem alle! Du ser det samme – da er alt ødelagt, ved det ene!

   Men hva er det da tale om, når vi taler om denne dødelige surdeig? Jo, det er nettopp denne tanken om å holde loven, holde bud, det aller minste tillegg fra vår side til det som allerede er fullbrakt ved Jesus Kristus! Du har fått å holde deg til det verk Han har fullført for deg, uten noe tillegg eller bidrag fra din side, men nettopp så syndig og forkommen du viser deg å være i Guds klare lys!
   Igjen – den Guds fred som følger dette budskapet, som nettopp overgår all forstand, den skal bevare ditt hjerte og dine tanker i Kristus Jesus!
   Det overgår nettopp all forstand – derfor må du holde deg til Ordet! – høre hva det forkynner deg! Ikke din egen forstand – ikke dine egne følelser – ikke dine egne opplevelser osv. Ordet vil aldri svikte deg!

   For øvrig er det ikke noe galt i å hedre og ta vare på det som er godt, i motsetning til det som er simpelt, som vi også minnes på i det 8de verset i teksten her. «For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd - gi akt på det!»
   Men altså ikke som et tillegg i frelsessaken! Der har Jesus ropt ut sitt Fullbrakt! – og det bør vi alltid ha åpne ører for! Det er nemlig avgjørende for om vi er på vei til himmelen eller til fortapelsen! – ja, om vi i det hele tatt har med Gud å gjøre! – det er nemlig Han som åpenbarer seg i det ropet!