Tilbake            
                                               Nyttårsaften

 

 

 




Forventning

2 Pet. 3, 13 - 15a og 17 - 18

   13. Men vi venter etter Hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. 14. Derfor, mine kjære, når dere venter disse ting, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for Ham, i fred, 15. og akt vår Herres tålmodighet som frelse!
   17. Så må da dere, mine kjære, som forut vet dette, ta dere i vare så dere ikke skal bli revet med av de lovløses villfarelse slik at dere faller ut av deres egen faste stand. 18. Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham tilhører æren, nå og til evighetens dag! Amen

 

   Denne teksten er satt opp som en av kirkeårets tekster på nyttårsaften, - og hvis du ser i registeret bak i Bibelen, vil du se at de har utelatt halvannet vers midt inne i teksten, nemlig v. 15b - 16, hvor det da står: «Slik har også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, etter den visdom som er ham gitt. Dette har han gjort i alle brev der han taler om dette. I dem er det noe som er vanskelig å forstå, og som de ulærde og ubefestede vrangtolker, slik de også gjør med de andre Skriftene, til sin egen undergang.»
   Du kan jo undre deg på, hvorfor de har utelatt dette? - Det er jo alvorlig, vekkende og både nyttig og nødvendig å bli minnet på. - Eller er det kanskje nettopp dette vekkende «stikket» i det, som er årsaken til at det er blitt utelatt?
   Dersom du og jeg begynner å unnvike og hoppe glatt over det ransakende i Skriften - det ransakende som kommer til vårt hjerte, da er vi virkelig ute å kjøre, da blir vi snart sittende igjen med en søt «akkurat passe etter vår sans kristendom.» - Men da en kristendom som ikke makter å gi deg fred - bringe deg til fred. Dette fordi du da ikke får den fred som Jesus gir! Han sa til sine disipler - det vil si, de som hadde tatt imot Hans ord, bøyd seg for det, og dermed hadde tatt imot Ham selv i sitt hjerte - og altså ikke lagd seg sin egen passende kristendom: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere!»
   Hva gagn er det da i det, når du går og prøver å trøste deg selv, med noe som i virkeligheten er eventyr og bedrag, og derfor verken kan gi deg sann fred og hvile her i livet eller frelse deg i det endelige møte med den hellige Gud!
   Verken kirke, bedehus eller den enkelte kristne er kalt til å være «snille,» rett forstått, men sanne - slik at folk kan finne frelse.

   Vi skal ikke si så mye om disse versene vi heller - men iallfall peke på et konkret tilfelle, hvor Paulus fant at hans forkynnelse ble vrangsnudd av ulærde og ubefestede, som de kalles i teksten her. Vi leser: «Men dersom vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er kanskje Gud urettferdig når Han fører sin vrede over oss? – Jeg taler på menneskelig vis. Langt derifra! Hvordan skulle da Gud kunne dømme verden? Men hvis Guds sannferdighet ved min løgn viser seg større til Hans ære, hvorfor blir jeg da likevel dømt som synder? Skal vi ikke da like gjerne gjøre det onde for at det gode kan komme av det – slik vi spottes for og som noen sier at vi lærer? Rettferdig er den dom som rammer slike!» (Rom. 3,5-8).
   «Der hvor synden ble stor, ble nåden enda større!» (Rom. 5,20). Fordi Paulus blant annet forkynte disse vidunderlige ord, for arme syndere som hadde gjort erfaringer med seg selv, og sitt vrange kjød, tolket enkelte det dit hen, at da var det jo bare å synde i vei. - Synden er jo ikke så farlig, for nåden er jo så stor! Et sinn og en tanke som jo er helt fremmed for et gjenfødt Guds barn. Guds ord sier jo, at vennskap med verden, er fiendskap mot Gud (Jak. 4,4) - og du kan jo ikke være Guds venn og Hans fiendes venn på samme tid!
   Men, og det er ikke mindre viktig - mange bruker den slags ord og advarsler til å føre de troende inn under loven igjen, inn i lovstrev og helliggjørelsesstrev. Det er ingenting som må få føre deg inn på den veien igjen, og Jesu apostler hadde aldri det siktemål med noe av det de forkynte - snarere tvert imot. - Hør bare hva nettopp Peter sier om det for eksempel, på apostelmøtet i Jerusalem - et møte som var kommet i stand, nettopp fordi noen forkynte et tillegg til Jesu gjerning i frelsesspørsmålet: «Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem (hedningene) vitnesbyrd, idet Han gav dem Den Hellige Ånd likesom oss. Han gjorde ingen forskjell på oss og dem, for ved troen renset Han også deres hjerter. Hvorfor frister dere da Gud og legger et åk på disiplenes nakke som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære? Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de.» (Ap.gj. 15,8-11).
   Alene ved Herren Jesu nåde! - Og du må ikke tenke, at det er noen annen vei Peter staker ut og peker på, i teksten vår. La oss bare se på det: «Derfor, mine kjære, når dere venter disse ting, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for Ham, i fred.» (v.14).
   Hvem er det som blir funnet uten flekk og lyte for Ham, uten den som er renset i lammets blod? - Jesu, Hans Sønns blod renser oss for all synd! (1 Joh. 1,7). Og som Peter også taler i teksten her: «Så må da dere, mine kjære, som forut vet dette, ta dere i vare så dere ikke skal bli revet med av de lovløses villfarelse slik at dere faller ut av deres egen faste stand.» (v.17).
   Hva er så denne vår faste stand? Til kolosserne skriver Paulus, angående dette å bli fremstilt for den hellige Gud ustraffelig og uten lyte: «- om dere bare blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar dere rokke fra det håp som evangeliet gir.» (Kol. 1,23).
 

   Her ser du hva Peter egentlig taler om - når han her taler om de lovløse, taler han ikke om de som ikke lever etter Guds lovs ytre bokstav. - Om den tid da Paulus brukte all sin sjels evner på å etterleve lovens bokstavn sier han selv: «Jeg levde en tid uten lov!» (Rom. 7,9a). Han ble altså lovlydig i denne forstand, i det øyeblikk han tok imot evangeliet om Jesus Kristus! - For da ble, ifølge Guds eget ord og løfte, Guds lov lagt ned i hans hjerte. (Jer. 31,33; Hebr. 10,16).
   Jesus sier jo også om det, idet Han siterer profetene: «Og de skal alle være lært av Gud!» Og det er ikke noen slik ytre lært lekse det da er tale om, slik som vi lærer et fag på skolen, men Jesus sier også hvordan dette går til - å bli lært av Gud: «Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, Han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere.» (Joh. 14,26).
   Han bor i ditt hjerte - din lærer. Og Han viser så visst ikke bort fra Jesus og Hans gjerning, til dine egne - nei, Han skal nettopp «herliggjøre meg,» sier Jesus. (Joh. 16.14).
   Og så tilbake til verset i teksten vår: «Derfor, mine kjære, når dere venter disse ting, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for Ham, i fred.» (v.14).
   I fred! La meg spørre deg: Hva er din fred! Vi kan jo høre, hva Skriften sier om det, så kan du sammenligne - den sier: «Han er vår fred!» (Ef. 2,14). Og du kjenner Jesu egne ord til sine forkomne disipler: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere!» (Joh. 14,27a). Jesu fred! Hvorfor har Jesus en sik fred? - En fred som overgår all forstand! Fordi Han er hellig, rettferdig, salig - helt uten- og helt fremmed for all synd! Og dette er da altså det som er gitt deg! - Dette er det du har fått å møte frem for Gud med! Du kan i virkeligheten ha fullkommen frimodighet og fullkommen fred i ditt møte med Gud! - Ikke fordi det har lykkes for deg! - Ikke fordi du har en slik fantastisk stor og sterk tro osv., men fordi Jesus skjuler deg i seg. - Fordi du har fått Hans navn, person og gjerning.

   Da skjønner vi bedre, hva Peter sikter til med å bli funnet, i fred. Det er som med alt annet i denne sammenheng, å «bli funnet i Ham» - i Jesus - «ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen.» (Fil. 3,9).

   Loven, Guds bud og formaninger, de er gode som en rettesnor for oss her i livet, men de kan ikke bli deg til frelse på noen annen måte, enn som oppfylt i Jesus Kristus! - Som Han også sier: «Jeg er ikke kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle!» (Mt. 5,17). Det vil altså si, at den rettferdighet som loven vitner om, det er Kristi rettferdighet! - En rettferdighet som Han da, ifølge Skriftens vitnesbyrd, gjør gjeldende for oss - så Han endatil bærer det som et navn: Herren vår rettferdighet! (Jer. 23,6).
   Det er altså hva som er gitt deg i Ham - den oppfylte lov! - Og hvem kan da anklage deg? Dette er den faste stand, som vi ikke må falle ut av, eller la oss lokke ut av! Det er nemlig mange som kommer i disse tider, og sier: «Det er vel og bra, «dette med» Jesus og Golgata og..., men det er ikke nok, du må også...» - Og så er det ett eller annet tillegg.
   De tar de bibelske begreper og fyller dem med et annet innhold - og så synger de gjerne: «...det er nok det som Jesus gjorde,» men de legger noe helt annet i det, enn det likefremme.

   «Så må da dere, mine kjære, som forut vet dette, ta dere i vare så dere ikke skal bli revet med av de lovløses villfarelse slik at dere faller ut av deres egen faste stand. Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham tilhører æren, nå og til evighetens dag!» (v.17-18).
   Igjen - det er altså den faste stand: nåden og kjennskapet til vår Herre og frelser Jesus Kristus - og det er vi kalt til å vokse i. Altså, ikke trå ut av det, og finne på noe ekstra, men bli værende i «den nåde som vi står i,» som det heter. (Rom. 5,2).
   Tenk det, du som ikke ser noen annen redning for din egen person, uten Jesu, Hans Sønns blod - du vandrer i lyset, og står i nåde! Alt som har med din person å gjøre - fra Guds side er det bare ett ord som er aktuelt: Nåde! - Du står i nåde! I det øyeblikk Gud tok i betraktning, noe som helst annet, når det gjelder din person, enn nåde - ja, så var du fortapt!
   Du skal gå herfra nå, og tro nåden - for det er ikke noe annet som frelser deg. - Det har aldri vært noen annen grunn til at Han har tatt imot deg. - Det har aldri vært på grunn av noe ved deg, men ene og alene for Jesu skyld!
   Og dette er altså det vi ser frem til: «Vi venter etter Hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» (v.13).
.

   Bli blott i sårene,
Frelserens brud,
Så skal du havne der hjemme!
Herren, din trofaste Fader og Gud,
Kan ei og skal ei deg glemme!
Bli i Hans vunder, så går det deg vel,
Sønn får du være og ingen trell!
Bli blott i sårene, frelserens brud,
Så skal du havne der hjemme!

E.K.