|
Her er vanskelige
ting i denne teksten – og mange har – som vi vel alle vet – gitt seg
ut på å tolke detaljene her. Jeg tror det er lurt å holde seg til
det som er umiddelbart åpenbart for en, så får kan hende en annen
se noe dypere i dette, eller kan hende du selv ved en senere anledning
får se dypere i teksten.
Jeg sier med hensikt, får se – for det er bare
ved at Den Hellige Ånd åpner at du får se sannheten i det som er skrevet
- enten det er her eller andre steder i Skriften.
Vi vet jo at det er skrevet og påstått mye viderverdig
og underlig ut fra disse tekstene i Åpenbaringsboken. Det får bli
opp til enhver å stå for det de hevder iallfall – men verd å ta med
seg er slutten på denne åpenbaringen: «Jeg vitner for enhver som hører
de profetiske ord i denne bok: Dersom noen legger noe til dette, da
skal Gud legge på ham de plager som det er skrevet om i denne bok.
Og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske bok, da
skal Gud ta bort hans del fra livets tre og fra den hellige stad,
som det er skrevet om i denne bok.» ( Åp 22:18-19).
Når vi går inn i Åpenbaringsboken bør vi gjøre det under
denne overskrift. Da gjør vi det med ydmykhet skulle jeg mene. Ellers
må en være aldeles åndelig sløv.
De åpenbare ting i denne teksten vi kan hente frem er
iallfall disse: Et bestemt barn skal fødes, og det er noe overordentlig
betydningsfullt ved dette barnet. Det har en stor betydning, med andre
ord. Det vises for det første i, at dets fødsel i det hele tatt er
omtalt i Skriften – og i dette at det hadde dragen (djevelen) som
en arg fiende, som straks er på pletten for å ta livet av det. Altså
er denne oppgave dette barnet har, farlig – eller vi må heller si
sønderknusende – for djevelen og hans rike. Han representerer altså
djevelens endelikt. Derfor er det så om å gjøre for ham, at han får
hindret denne Guds gjerning ved dette barn.
Vi ser noe veldig klart om dette, da Jesus skal fødes
i Betlehem. Så snart Herodes – denne djevelens representant – får
vite det, reiser han alt han råder over for å ta livet av Ham. Han
kommer med smiger og bedrag overfor disse vise menn, for at de skal
føre ham til barnet, og når det ikke lykkes, så bruker han krigsmakt,
og dreper alle disse barn i området. Barnemordet i Rama – som vi har
uttrykket Ramaskrik fra.
Men som vi ser det i teksten her, så viser det seg, at
det er Gud som er på tronen, og ikke den onde. Det mislykkes for ham.
Det er også årsaken – den eneste årsaken – til, at du og jeg kan sitte
her nå, med en forhåpentligvis frelst sjel. På grunn av Guds
førelse! Sitter du her, og ikke har en frelst sjel – ja, så skyldes
det iallfall ikke Gud, for Han har gitt også deg en hel og full frelse
i sin Sønn, Jesus Kristus. Han sørget for at Han slapp ut av Herodes'
garn. Hvorfor? For at Han skulle tilveiebringe frelse for deg som
sitter her nå. Tenk over det!
Det andre vi kan lese klart og åpenbart i teksten er,
at det brøt ut krig/strid i himmelen. Anført av engelen Mikael – som
også synes å være Jesus selv, ut fra det Skriften ellers vitner om
ham - på den ene side, og altså denne dragen, som er djevelen, Satan,
på den andre. Og merk deg hva som åpenbares her: «- det ble ikke lenger
funnet sted for dem i himmelen.» (v.8).
Det vil altså si at Satan og hans anheng av falne engler,
falne ånder, var engang i himmelen! Satan var engang i himmelen! Han
var altså av en slik beskaffenhet, åndelig, at han hørte hjemme i
himmelen! Hvilket fall! Han ble omdannet til en slik personlighet
at han ble kastet ned derfra, som vi leser det her. Kastet
ned! Hvem tror du gjorde det?
Han ble altså atskilt fra Gud – han hadde ikke lenger
noen del i Ham, ikke noe felles. De var fra nå av motpoler som frastøtte
hverandre. Kanskje vi skulle merke oss det, mer enn hva vi gjør i
dag? Han er denne verdens fyrste! Hva slags forhold har du da til
dette hans rike? Hele dette hans rike – den ånd som behersker det
– står også i dag klar til å ta livet av Kristus i deg. Og han er
like slu på den ene side, og brutal på den annen, som du ser han åpenbarer
seg i Herodes. Alt ettersom hva han kan nå frem med hos deg. Men på
enden av hans vei, møter du slaktekniven – alltid, og aldri noe annet.
Jesus sier om ham i Joh 8:44: «Han var en drapsmann fra
begynnelsen og står ikke i sannheten.» Hvem vil ha en drapsmann i
huset? Han er ifølge Ordet, dødens fyrste. (Hebr 2:14). Følgelig
har han ikke annet å tilby deg, enn hva han faktisk råder over – døden!
Det var det, dette Jesusbarnet som kom til verden, skulle ta fra ham
– og det gjorde Han også. Derfor kan vi synge i påskesalmen: Deg være
ære, Herre over dødens makt! Djevelens makt er brutt!
Det som er skummelt for oss er, at det han lokker med
ser ut som liv – noe godt. Det er jo opplagt – det kjenner vi jo fra
det alminnelige liv det, skal du fange et bestemt dyr, så bruker du
som åte, nettopp hva det bestemte dyret opplever som noe godt.
|
Han ble kastet
ned fra himmelen, og det var Herren som kastet ham ned. Det var i
erkjennelse av dette, de troende i tidligere tider bekjente: Jeg forsaker
djevelen og alt hans vesen. Det var fordi de visste at Gud hadde forkastet
det.
Han, djevelen, falt i homod. Han begynte å se på
seg selv, og bli fornøyd med det han fant der. (Esek 27). Og
da kommer tanken opp: Jeg fortjener da bedre. Hvorfor skal jeg
bare være en tjener? osv.
Så ser du at det var nettopp dette han også
førte mennesket ut i på fallets dag - med fristelsen:
«Dere skal bli som Gud!» (1 Mos 3:5).
I Luk 10, kan vi lese om da Jesus sendte ut sytti disipler
for å forkynne Riket - da hører vi: «De sytti kom glade
tilbake og sa: Herre, til og med de onde ånder adlyder oss i ditt
navn!» Her ligger trykket på oss! De var oss lydige.
Jesus så straks den fare de var i her, og vi leser videre:
«Da sa Han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.»
De sto nå i fare for å falle i det samme. Og så
peker Han på hva de virkelig skulle glede seg over: «Men gled
dere ikke over dette at åndene er dere lydige! Gled dere heller over
at navnene deres er innskrevet i himmelen!»
Forsak ham inngir Ordet oss.
Det lykkes ikke alltid for oss det – vi fristes og faller,
og vet ikke alltid hva det er heller. Derfor ber vi Ham som vet det:
Frels oss fra det onde! Eller: Fra den onde! I dag ber en heller:
Frels oss fra det vonde, i Guds menighet på jord! Altså det
som er vondt! Det er i grunn en bønn om et knirkefritt, smertefritt
liv på jord. Ja, vi ber om at Gud ikke må legge på oss mer enn vi
i ved Hans nåde kan bære – men det er langt viktigere å bli frelst
fra det onde, enn fra det vonde. Det vonde kan i gitte tilfelle drive
deg til Gud, det onde driver deg bort fra Ham.
Hør hva som sies til sist i teksten vår her: «Og jeg
hørte en høy røst i himmelen si: Fra nå av tilhører frelsen og kraften
og riket vår Gud, og makten Hans Salvede. For våre brødres anklager
er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.»
Hørte du? Han som anklaget deg for Gud – bakvaskeren
– han er styrtet ned derfra! Hans røst blir ikke hørt der lenger!
Han kan hviske anklagene i øret ditt – ja, kanskje rope dem høyt midt
i ansiktet på deg også – men du kan med sannheten i behold, sende
ham videre til Jesus. Dit våger han seg ikke inn med sin anklage mot
deg, som tross din synd, og mange fall, tar din tilflukt til Jesus,
nettopp av den grunn. Der inne har du nemlig i stedet fått en Talsmann
– Han som er en soning for dine synder – ja, ikke bare for dine, men
for hele verdens! (1 Joh 2:1-2).
I Kol 2:15, kan vi lese om Ham som kom til vår jord:
«Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue,
da Han viste seg som seierherre over dem på korset.» Han viste seg
som seierherre over dem! Nettopp som du hørte her fra teksten
i Åpenbaringsboken: «Fra nå av tilhører frelsen og kraften og riket
vår Gud, og makten Hans Salvede. For våre brødres anklager er kastet
ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.»
Åpenbaringsboken ja. Nå mens du har sittet og
lyttet har du fått denne åpenbaring av Gud, i Hans ord, at dine synder
er sonet så fullkomment, at anklagerens munn er blitt lukket med sju
segl, ved det. Han kan ikke med noen rett anklage deg! Alt han sier
om ditt gamle menneskes synder og skavanker er fullkomment sant, men
det er også sant, forstår du, at alt dette er sonet ved det Guds Lam,
og båret bort fra Guds åsyn, ved Ham. Ta nå det til deg med takk!
Det er nemlig guddommelig sannhet, enten du synes du får til å tro
det mye eller lite. Som Lina Sandell vitner i en sang: «Skjønt jeg
ei kan tro det som jeg ville,» - nei, hvem kan vel det? - «er dog
saken alltid like sann.» Ja, takk Gud! Og så kommer grunnen hennes
tro er bygd på: «Ei i tvil jeg vil min fred forspille, for min Jesus
aldri lyve kan.»
Nei, Han aldri lyve kan! Han er Sannheten! (Joh
14:6).
Ta imot det med takk til Gud! Det er for deg Han har
gjort dette.
I Jes 9:6-7, kan vi lese disse vers som vi gjerne minnes
på ved juletider hvert år: «For et barn er oss født, en
sønn er oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder, og Hans navn skal
kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Så skal
herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og
over Hans kongerike. Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett
og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Herrens, hærskarenes
Guds nidkjærhet skal gjøre dette.»
«- og freden bli uten ende!» Fordi Han som nå
er din fred, Han lever evig! Han som nå er din rettferdighet,
din hellighet, din fullkommenhet osv., Han lever evig!
|
Mikkelsmesse