Vi
kan begynne med begynnelsen her og være i bønn om at Herren ved sin
Ånd også må åpne dette budskapet – dette ordet – for oss! Eller rettere
- åpne oss for dette.
«Mine kjære! Det er ikke
et nytt bud jeg skriver til dere, men et gammelt, et bud dere har
hatt fra begynnelsen av,» skriver apostelen til dem her. (v.7). Og
det er også skrevet til oss som er samlet her nå. Du skal altså få
ta imot det som et ord Herren har sendt nettopp til deg!
Begrepet bud brukes
som beskrivelse på flere ting i Skriften, og derfor er det også de
som forvirres nettopp av det. Så snart de hører ordet bud, tenker
de lovbud. Altså en gjerning Herren vil ha oppfylt av dem. Men det
kan også ha betydningen som det å sende bud til. Tenk på dette med
budbærer – altså i betydningen budskap rett og slett. I noen tilfeller
erstatter det Herrens ord – som når vi leser i 1 Joh 3:24a: «Den som
holder Hans bud, blir i Ham, og Han i ham.»
Vi skjønner jo ut fra apostlenes
lære at dette ikke kan være tale om å holde budene i loven. Tenk bare
på hva Paulus skriver i Rom 4:14 – og dette er apostlenes lære i en
sum, om dette: «For dersom de som holder seg til loven, er arvinger,
da er troen blitt unyttig og løftet satt ut av kraft.» Ja, troen forholder
seg jo kun til løftet – det ord Herren har talt til oss. Derfor skjønner
vi bedre, hva som menes med å holde Hans bud, når vi leser som her
i 1 Johannes' brev.
I Luk 11:28, sier Jesus:
«Ja, salige er de som hører Guds ord og tar vare på det!» Tar vare
på det! Holder det, med andre ord! I Joh 8:51, hører vi Ham si:
«Sannelig, sannelig sier jeg dere: Om noen tar vare på mitt ord, skal
han aldri i evighet se døden.»
Tar vare på mitt ord!
Holder fast ved, med andre ord. Lar seg ikke rokke fra
det! Du vet hvis du tar vare på noe, så legger du det på en bestemt
plass – og hvis det er særlig verdifullt, går du til banken med det.
Jødene på Jesu tid hadde ikke banker å gå til, så de gravde det ned
på et sted bare de kjente. De bevarte det altså.
Men nå skal vi komme inn
på noe som kanskje kan synes å kollidere med det jeg har sagt til
nå. Det er mye forvirring ute og går blant oss, når det gjelder Guds
ords formaninger og nådens plass i forhold til dem, eller deres plass
i forhold til nåden.
Det er ufattelig befriende
å få lys over dette. Men det er det scakt med iblant oss!
Gud har gitt oss klar beskjed
– bud, om du vil – om dette med broderkjærligheten, som vi ser av
teksten her. Dersom du tror du kan gå omkring med hat og nag mot andre
mennesker, så tar du grundig feil. Du formanes imot dette!
Hør nå bare hvor alvorlig det tales om dette i den teksten vi har
for oss nå: «Den som sier at han er i lyset, og som hater sin bror,
han er ennå i mørket. Den som elsker sin bror, blir i lyset, og det
er ikke anstøt i ham. Men den som hater sin bror, han er i mørket
og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, for mørket har blindet
hans øyne.» (v.9-11).
Her må du rett og slett ransake
deg selv – og det får du nå mulighet til å gjøre i et fullkomment
sant lys, som du hører i teksten her: «For mørket viker bort og det
sanne lys skinner allerede.» (v.8b).
Du kan be om å få se det
i Hans sanne lys! - det vil si, at Han ransaker deg!
Tenk på hvor mange
ganger du har gitt Jesus grunn til å bære nag imot deg
- men Han elsker deg!
Hvem er det Han advarer?
Hvem er det Han vil opplyse ved denne alvorlige advarselen? Han advarer
deg for at du ikke skal inntas av mørket, for hatet hører mørket til,
og dess større rom du gir det – tillater det å få – dess mer brer
mørket seg i deg. Ja, hvem er det Han taler dette til? Jo hør!: «Jeg
skriver til dere, barn, fordi dere har fått syndene tilgitt for Hans
navns skyld.» (v.12).
E.K.
|
Han taler til dem som har fått sine synder forlatt! Ikke at
de skal få sine synder forlatt ved at de oppfyller dette bud om kjærlighet
til brødrene, men rett og slett en opplysning om hva som sømmer seg
for en kristen og hva som ikke sømmer seg - altså for en som
selv har fått sine synder forlatt - og hva som er en direkte
frukt av Jesu Kristi evangelium, og hva som ikke er det, og at dette
mørke du eventuelt tillater i ditt liv kan slokke ut det Gud har plantet.
Vi er kalt til et hellig
liv, etter Hans ord! Det du skal få takke Ham for, er at Hans
favn alltid er åpen, når dette stadig brister for deg!
Så altså alltid det samme
bud, det samme budskap: Søk Jesu Kristi åsyn! Som vi kan lese det
i Apg 3:19: «Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder
kan bli utslettet, for at husvalelsens tider kan komme fra Herrens
åsyn!»
Dette forkynnes de uomvendte
jøder - det vil si, mennesker som ennå ikke har fått
del i frelsen, og dermed heller ikke har fått syndenes forlatelse.
Å fatte et annet sinn
i dette tilfelle, vil si å ikke stå imot det som forkynnes
dem.
Hva er det da han taler om,
når han taler om å fatte et annet sinn og omvende seg? Det
skjønner vi, når vi ser på den frukt av det han taler om: «- så deres
synder kan bli utslettet!» Det kan jo bare skje ved Jesu Kristi, Guds
Sønns blod! Med andre ord: La deg rense i Lammets blod! Det har nemlig
runnet nettopp for deg!
Ser du da hvilken frihet
vi står i! Men Gud opplyser oss i sitt ord om hva som er mørke og
hva som er lys! «Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har
lov til alt, men ikke alt oppbygger,» skriver apostelen i 1 Kor 10:23.
Gud forkaster deg ikke for
noen synds skyld, men lar du mørket få bre seg i deg, går du bort
fra Ham! Det du bærer på, fører det deg nærmere Jesus? - det vil si,
oppbygger det deg og andre?
Det store her er jo at du
skal få fly til Jesus med mørket i deg, når du ser det og få det forlatt!
Han vasker sines føtter fremdeles – men vi kan ha godt av å høre Hans
ord til Peter igjen, der han ikke ville tillate denne gjerning fra
Jesu side - Joh 13:8: «Dersom jeg ikke vasker deg, har du ingen del
med meg!»
Dette er den renselse vi
får stå i – den alltid og evige renhet vi eier i Jesus! Gå alltid
dit! Men Peter var ikke i den grad blitt en slik synder for Gud, at
han virkelig hadde bruk for dette- nei, han mente tvert imot at han
kunne væe noe for Gud! Og man teoretiserer alt når man
er i den tilstand.
Han skriver Johannes her,
at han skriver dette til dem av tre grunner, tre vektige grunner er
det også – bare hør det igjen: «Jeg skriver til dere, barn, fordi
dere har fått syndene tilgitt for Hans navns skyld. Jeg skriver til
dere, fedre, fordi dere kjenner Ham som er fra begynnelsen. Jeg skriver
til dere unge, fordi dere har seiret over den onde.» (v.12-13).
Det er en troendes lodd i
livet – og det er et salig lodd: Han – eller hun - har fått syndene
tilgitt! Kjenner Ham som er fra begynnelsen! - og: - har seiret over
den onde! Og merk deg da, at det står har! Altså ikke dersom
det og det lykkes for deg! - om du kan hoppe så og så høyt, som en
sa det – men nei, du har alt fått det hele i Jesus! Og det fikk du
der du lå i synder og overtredelser, og ikke kunne løfte
en finger til selvhjelp! Når du kan tillate mørket å bre seg i deg,
da skyldes det at du er kommet bort fra dette sanne lyset, den nåde
Gud har utøst over deg i sin Sønn, og som åpenbares deg på Golgata
kors! Som vi også leste det i teksten her: «Den som hater sin bror,
han er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, for
mørket har blindet hans øyne.»
Kom til Ham - med alt!
|