|
Dette er epistelteksten på
den søndag i kirkeåret, hvor evangelieteksten på 1 tekstrekke
er om Jesu forklarelse for disiplenes øyne på fjellet Tabor.
Jesu indre herlighet strålte frem, så den ble synlig
for deres legemlige øyne: «Hans ansikt skinte som solen, og Hans klær
ble hvite som lyset,» leser vi blant annet om dette (Matt 17:2), og
Moses og Elias - representantene for loven og profetene - åpenbarte
seg der sammen med Ham, og vitnet dermed for disiplene om, at denne,
Han er den vi har vitnet om.
Og
det var ikke det hele - som om dette ikke var nok! - men i tillegg talte Faderen
direkte til dem fra himmelen, som Peter vitner om det her: «For Han fikk ære og
herlighet av Gud Fader, da en slik røst lød til Ham fra den aller
høyeste herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i!» (v.17).
«Og denne røst hørte vi,» vitner Peter videre. (v.18).
- Og tidligere har han sagt: «- vi hadde vært øyenvitner til Hans
storhet.» (v.16).
«Vi kan ikke la være å tale om det vi har sett
og hørt,» sier Peter siden, i en forsvarstale for det høye
råd. (Apg 4:20).
Vi
har altså med et øyenvitne å gjøre. - Han var til stede da det skjedde!
Dette var han siden villig til å gå i døden på, så du
kan være viss på, at det ikke var kløktig uttenkte eventyr han holdt
seg til. Og om så én mann skulle være gal nok, til å dø for noe han
visste var løgn, så skal du være klar over, at også alle de andre
apostlene - så nær som en - også gikk i døden for det samme - og han
som ikke led martyrdøden av dem, Johannes, han levde et langt liv
utsatt for forfølgelse på grunn av vitnesbyrdet om Jesus - forvist
til fangeøya Patmos blant annet, hvor han fikk åpenbaringen.
De
hadde levd med Jesus disse, også etter Hans oppstandelse. Det er et mektig vitnesbyrd
til oss!
Hør også døperen Johannes' vitnesbyrd: «Og jeg har sett
det, og jeg har vitnet at Han er Guds Sønn!» (Joh 1:34).
Gud hadde gitt ham et ord på forhånd: «Han som sendte
meg for å døpe med vann, Han sa til meg: Ham du ser Ånden komme ned
og bli over, Han er den som døper med Den Hellige Ånd» (Joh 1:33)
- og dette hadde da Johannes sett skje med Jesus! Her har du enda
et øyenvitne altså.
Men de religiøse
lederne i landet, de som satt på de høye stolene, og administrerte
religionsvesenet i landet - om dem sier Jesus blant annet: «Dere kjenner
verken meg eller min Far. Hvis dere kjente meg, da kjente dere også
min Far.» (Joh 8:19).
Og disse som da var stokk blinde, som aldri selv hadde
hatt noe frelsende møte med Ham som Gud hadde sendt - de satt der
som åndelige autoriteter, som folket henvendte seg til, for å få svar
i evighetsspørsmålet - noe som førte til at Jesus gråt! - som vi kan
lese det i Luk 19:41.
Hvor alvorlig denne situasjonen var, det viser Jesus
oss, idet Han sier: «Se, huset deres skal bli liggende øde!» (Matt
23:38).
Og i år 70 etter Kristus, ble Israel fullstendig utslettet
som nasjon, så det ikke ble stein tilbake på stein.
Slik går det altså, når folket holder seg til åndelige
ledere som selv er blinde, og ikke vil ha det annerledes, eller la
seg tale til rette - «de faller begge i grøften,» sier Han. (Matt
15:14). Begge! - både de som forfører og de som lar seg forføre!
På denne bakgrunn
- både av kjærlighet til Jesus selv, Han som betalte den kostbare
pris, og til sjelene - roper Peter det ut med den største inderlighet:
«Vi var øyenvitner! - Vi hørte! - Vi så!»
Slik er det
også for ethvert sant vitne - han kan si til ethvert menneske: «Jeg har
sett, at Jesus er din frelser!» - Det er ikke kløktig uttenkte eventyr, men
som Lina Sandell vitner i sangen: «Det er meg openberra, at eg eig barnerett,
for Gud med meg i Kristus er forsona.»
Er det blitt åpenbart for ditt
hjerte?
Ja, Gud har nå
iallfall ikke talt i det skjulte om dette - akkurat i denne stund, sendte
Han deg øyenvitner til sin storhet - du hørte vel det? Ja, men det
som er så vanskelig, det er å tro at det gjelder akkurat meg.
- Jeg finner likesom ikke noe ved meg selv, som stemmer.
Nei, det er godt
det da iallfall - for Han kom for å søke og frelse dem som det ikke
«stemte» for - det som var fortapt! (Matt 18:11; Luk 19:10).
Men hør nå, om frelsen gjelder deg, når Ordet vitner
at Han døde for alle! - Eller når det vitner, at Han er en
soning for hele verdens synd. (1 Joh 2:2).
E.K.
|
Hvordan vil du
klare å stille deg på utsiden av det? - Har du opprinnelse på en annen
planet? - Eller er du runnet av en annen rot, enn resten av menneskeheten?
Nei, men jeg vet ikke om jeg har den rette tro og tillit! Og det er mye
sant i det, at man kan eie en falsk og død tro - men dersom du sliter her, så
er det egentlig fordi du vil ha noe «håndfast» i ditt eget bryst å holde
deg til - du vil ha et synlig eller følbart bevis, før du vil tro.
Men har du det slik, da er det én ting du skal få stanse opp for: - det er
egentlig ikke troen i seg selv som blir deg til frelse, men Han du tror på! Du har
altså fokus på feil sted!
Dersom jeg nå hadde troen i min venstre hånd og
Jesus i min høyre - hvilken ville du da ha valgt? Jeg tipper høyre! - Og dette
er nettopp troen!
Guds vitnesbyrd er ikke: Se, her er troen, som
er gitt deg til frelse - så må du strekke deg etter den! -
Nei, vitnesbyrdet er: Se, her er Jesus, som er gitt deg til
frelse! - Eller som Johannes uttrykker det i sitt brev: «Og dette
er vitnesbyrdet (Guds), at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv
er i Hans Sønn.» (1 Joh 5:11).
Ja, hvem er så disse «oss,» som apostelen taler om her?
Ordet svarer: «For så har Gud elsket verden, at Han gav sin
enbårne Sønn ...» (Joh 3:16).
Dette evige livet
er gitt oss alle, i Ham. Som en sa det: Du spør: «Skal undre meg på,
om jeg er blant de utvalgte?» Du skal ikke spørre slik - du skal heller
spørre: «Er jeg en synder som trenger til frelse? - Er jeg en synder for hvem
Guds uforskyldte nåde er eneste håp? - Ja, da er jeg jo nettopp en av
dem som Jesus kom for!»
Peter var øyenvitne
til den herlige Taborforklarelsen - og da skulle vi tro, at han satte
dette på toppen av alt! - Vi tenker jo også så snart, at kunne vi
bare fått herlige manifestasjoner iblant oss - ja, da skulle folk
komme strømmende til, og komme til tro! Ja, ingen tvil om at folk
vil strømme til - det ser vi jo også i så mange tilfeller, men om
de også ville komme til en frelsende tro, det er en annen sak. Faktisk,
en helt annen sak!
Bare les for eksempel Joh 6, i den sammenheng og ta lærdom
av det.
Nei, Peter, han
snur det helt på hodet for oss, og setter noe annet mye høyere enn
dette som han hadde fått se: «Og desto fastere har vi det profetiske
ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser
på et mørkt sted, inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går opp
i deres hjerter.» (v.19).
Guds ord! - Skriftens vitnesbyrd! - akt på det, for «det
er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser frem
og morgenstjernen går opp i deres hjerter.»
Det er det som står der og vitner for oss, også da, når
syner og åpenbaringer, varme følelser og følbar fred er borte, og
alt er på det jevne, eller kanskje til og med øde og kaldt.
Se på Ham - som loven og profetene vitner om - Han har
vært her og gjort alle ting vel, og nå sitter Han ved Faderens høyre
hånd og taler vår (menneskets) sak! Der har Han ifølge Hebr 1:3, satt
seg etter å ha fullført renselsen for våre synder.
Det fortelles om en far som hadde vært på et evangelisk
møte, sammen med sin lille datter - der hadde han fått høre et ord
til frelse, og gikk hjem så oppløftet og glad. Men da han våknet
morgenen etter, var de salige følelser borte, og ordet han hadde hørt
var som dødt - og han fortvilte over dette og tenkte, at alt var vel
bare et bedrag! Da var det den lille datteren sa til ham de reddende
ord: «Men, pappa, det står jo der fremdeles, det ordet du hørte
i går!»
Ja, Gud hjelpe
oss til å se det - for Peter gir oss også begrunnelsen for, at dette
Ordet er så stort og viktig: «For dere vet først og fremst dette,
at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning. For aldri
er noe profetord brakt frem ved menneskers vilje, men de hellige Guds
menn talte drevet av Den Hellige Ånd» (v.20-21).
Det er rett og slett, Guds ord!
Som en følge av det skriver en sangforfatter:
La Ordet gå
i arv og eie
Til våre barn i tusen ledd,
Og vise oss de rette veier
Til liv i nåde, trøst og fred,
Og lede alle inn til Gud,
Så har det ført sin gjerning ut!
|
Kristi
forklarelsesdag
