Som du ser har de klart å gi denne teksten overskriften «Troen skal utfolde seg i livet» - som om noe annet var mulig. Den sanne tro er virksom i kjærlighet, vitner Skriften. (Gal 5:6). En rett overskrift ville altså være: Troen skal komme til å utfolde seg i livet. Det kan ikke være annerledes! Det er nettopp hva Jesus sier når Han taler til oss i Joh 15:3-5: «Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.»
   Dette Jesus sier deg her, må du fremfor alt ha klart for deg, når du står overfor en slik tekst som denne hos Peter - ellers vil den føære deg vill. Du vil ende i den rene skjære lovtrelldom. Og hva er det Han sier her til sine?: «Dere er alt rene!» Ved hva? Ved at vi begynte å utfolde noe slags «kristenliv?» Nei, ved det ord Han har talt til oss! Ved Ordet om Ham! Ved Ordet om korset! Ved Ordet om den uforskyldte nåde! Og de disipler Han talte dette til, var ikke engang klar over det selv. De forsto ennå bare lite av Jesu verk for dem. Men de trodde at Han var Guds Sønn, som på ett eller annet vis skulle bortta deres synder. Ved dette var de alt rene for Gud!
   Så taler da Peter om hvordan vi skal leve som kristne. Altså hva vi skal gi akt på, og hva vi skal ta avstand fra. Søker vi til Gud og det som er rett for Ham - ja, så vil vi vokse i nåde og kjennskap til Ham, søker vi etter det som er av verden - ja, så vil det bli til tap for oss. Som vi leser her: «- for på denne måten skal det rikelig bli gitt dere inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike.» (v.11).
   Det er altså ikke uten betydning hvordan du lever livet ditt. Synd og verdslighet trekker ned - det som har med Herren og Hans rike trekker opp. Men det er altså en stor fare ved dette - om du ikke, som vi allerede har nevnt, er deg fullt viss på at du alt er ren for Gud ved noe ganske annet enn dine gjerninger, og ditt liv - nemlig ved Jesu Kristi person og gjerning, da ender du ikke med rikelig inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike, men tvert imot under Guds forbannelse - for du vil rettferdiggjøres ved lovgjerninger.
   Da er det altså ikke lenger et liv som flyter av troen på Jesus, men et liv under loven.

   La oss gå noe innpå dette, for jeg tror det er viktig. Ja visst, det er alltid viktig! Det er derfor vi læres dette av Guds ord - men jeg tror det er viktig på en særlig måte blant oss nå. Det er ting som kan være noe vanskelige å forstå, og som du kanskje må strekke deg litt for å få tak på. Litt opp av den makelige tilstanden, om vi kan si det slik.
   Du sier kan hende til meg: Ja men, du sier jo at alt i Guds rike er av nåde - hvordan kan en da oppnå noe mer ut fra hvordan en lever, eller ut fra de valg en tar? La oss si at du hadde to sønner - du gav dem begge en like stor sum penger. Den ene brukte dem på en god måte, og oppnådde noe positivt med dem, den andre bare sløste dem bort på fjas - noe som ikke ble til beste verken for ham selv eller andre. Hva ville du gjort neste gang? Jo, ved nåden i Jesus Kristus, du ville gitt den første mer, og den ande mindre. Men - og dette er særs viktig! - begge ville jo fremdeles være dine sønner. For det er grunnet på noe helt annet, enn hvordan de forholder seg til verdier! Begge ville være gjenstand for den samme nåde og kjærlighet, men den ene kunne betros mer enn den andre. Så kan vi si: Still deg slik innfor Herren, at Han kan betro deg mer - for det vil Han gjerne. Og hvilken verdi snakker vi om her? Jo, å lære Herren mer å kjenne! Gleden i Herren vil bli større!

E.K.

   Ja men, jeg faller jo så ofte! Ja, hva så? Herren har jo på forhånd tatt seg av dine fall. Du er jo alt ren, ved det Jesus har gjort i ditt sted. Du skal altså ikke miste motet på grunn av det. Det vil jo være å vike fra selve evangeliet - og da kan du bare glemme alt annet. Nei, til tross for all svakhet, skrøpelighet og synd, skal du med frimodighet få søke Herren, og det som er rett for Ham. ser du, min venn - det er på evangeliets grunn det hele. Det er himmelvid forskjell på å søke noe, fordi Jesus er blitt så velsignet stor for deg - og å søke noe for å få lønn for det. I det ene tilfelle er målet Jesus selv, jeg vil så gjerne lære Ham bedre å kjenne - jeg vil nærmere Ham, og i det andre tilfelle - jeg er siktet inn på hvilken fordel jeg personlig kan ha av det.
   Da er vi inne på åndelige tilstander - og den første tilstand her kan bare virkes ved evangeliet, ved nåde i Jesus Kristus. Derfor må det plantes dypt i deg: Du er alt ren! Gjenta det for deg selv - du som ikke vet deg noen annen frelse enn Jesus Kristus: Jeg er alt ren! Da blir du fri denne trelldomstanken «Troen skal utfolde seg i livet» - som vel bare viser hvor den norske kirke befinner seg for tiden, og hvor den fører folk. I stedet skal du få hvile i «Troen skal komme til å utfolde seg i livet!» Først da faller formaningstalen på rett plass for deg. For dette er ikke noe du lever etter for å bli et bedre menneske, men for at Herren skal få betro deg mer av det som allerede er gitt deg.
   Les bare hva som står her: «Men den som ikke har disse ting, han er nærsynt og blind, og har glemt renselsen fra sine gamle synder.» (v.9). Det er ganske så alvorlig, ikke sant? Men normalt ved en vei, er det en grøft på begge sider. Her har vi på den ene side den grøft, å gå inn for, ut fra den kraft en måtte finne hos seg selv, og da for å oppnå noe mer enn hva som allerede er gitt deg av pur nåde - og på den annen side den likegyldighet overfor det du har blitt ført inn i, at verden og det den har å by på fortoner seg mer forlokkende. Men midt imellom disse to går da den vei som har det kjennetegn - å Jesus om jeg kunne komme nærmere deg! Å Jesus om jeg bare kunne vært annerledes, uten denne synd som henger så fast ved meg. Å Jesus, takk og pris, at jeg tross alt mitt kan få gå med frimodighet - for ved deg er jeg fullkomment ren!

   Her i mitt eige hjarta er berre synd og mein,
men ved det verk du gjorde er eg fullkommen rein.

   Du kjenner vel sangen?
   Vi forkynner evangeliet. Vi forkynner Kristus korsfestet. Uten at du er plantet på denne klippe, blir alt galt. Å være under loven, det er en fryktelig tilstand - det fører til at et menneske forbanner sin Gud i sitt hjerte. Selv om munnen kan tale fint om Ham, for at det om mulig kunne gi noen smuler i lønn.
   Paulus drev ikke og førte mennesker inn under loven - verken for at de skulle bli syndere eller rettferdige ved det. Han forkynte ganske enkelt hva loven var, og hva den virket - og så fikk enhver prøve seg om det hadde seg slik som han forkynte. Men det du gjør, gjør det fullt ut, ellers gjelder det ikke, og du er skyldig i alt! Nei du, han pekte på den eneste farbare vei både for jøde og greker: Jesus Kristus og Ham korsfestet!
   Da kan du leve for Gud! Da kan du tjene Gud! Da kan du søke det gode! Da kan du forstå rett det Peter skriver her!