Tilbake            
                                               Allehelgensdag

 

 

 




En sky av vitner el. Troens gode strid

Hebr 12:1 - 3

   1 Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med bikket festet på Jesus, Han som er troens opphavsmann og fullender.
 

   Se hvordan forfatteren av brevet vil vende blikket ditt bort fra alt annet til Jesus, Han som både Skriften, det vil si, Guds eget ord, og en sky av vitner har vitnet om! Han må du få festet ditt blikk på! Ditt blikk – det er essensielt det. Det blikket ditt er festet på, det er også det som fyller ditt sinn. Så er det viktig at ditt blikk ikke viker fra Jesus til noe annet, i din frelsessak. Da er nemlig alt tapt!

      Å, hvor maler ikke Herren ut en stor og åpen dør her for sine troende venner! Han taler til deg, du som i din nød har tatt din tilflukt til Ham. Og hør hva Han sier: Legg av alt som tynger, og synden som henger så fast ved deg, og løp med tålmodighet i den kamp du har foran deg.
   Den kamp du har foran deg, kan rett og slett forklares så enkelt som - den tid du ennå har igjen på jorden. I verden har dere trengsel (kamp), sier Jesus om den saken.
   Den tid du ennå har igjen på jorden, skal du altså få legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved deg, med blikket festet på Jesus.
   I nyere Bibeloversettelser, sies det: «- og synden som så lett henger seg på oss.» Som om synden er et fremmedelement som kommer utenfra, og henger seg på oss. Nei, det er du som er - er - synderen! Hør hva Jesus sier i Matt 15:19: «For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.» Fra hjertet! Denne onde kilde er altså i ditt hjerte! Da henger det seg ikke på oss, men nettopp som tidligere oversettelse fremstiller det – det henger så fast ved oss!
   Kan hende tynges du nettopp av den grunn ned om dagene? - eller så ofte? Kanskje på grunn av synd du ikke får bukt med? Kanskje er det de mange små nederlag i hverdagen, som likesom står der som et hinder for å ta trøsten av Jesu forsoningsverk helt og fullt til deg? Kanskje er det et helt liv du ser tilbake på, som aldri ble som du hadde tenkt deg? Kanskje er det barn og/eller andre nærmeste som lever så langt borte fra Gud, og kanskje du i tillegg synes at du har så altfor lite nød for dem? Eller kanskje du ikke engang kan definere hva det er som tynger deg så?
   Hør Herrens ord, til deg: Legg av alt som tynger! Det er ikke et påbud, men en mulighet som er gitt deg! Det er ikke et påbud, men en mulighet som er gitt deg! Gjennom sin apostel sier Han her - alt! Han definerer det ikke og sier - det og det skal du få legge av, men alt.

   Kan hende er det djevelen som plager deg, kan hende er din svikt svært så virkelig, det er sant, og riktignok fordømmer Guds lov deg for dette, men ikke Jesus! (Joh 5:45). Han kaller deg til å vende deg til Ham, nettopp med dette.
   Hør det igjen! Han dømmer deg ikke, men nettopp med blikket festet på Ham, skal du få legge det av deg.

E.K.

   Hvor vil du ellers hen med det? Den minste synd imot Guds hellige vilje, står det jo ikke i menneskelig makt å gjenopprette. Guds lov er i virkeligheten en fortærende ild.
   Det ser ikke umiddelbart slik ut for det selvtrygge menneske, idet den (loven) kommer til oss i all sin enkelhet. I klare, enkle ord, anvisninger og bud peker den ut for oss hvordan et hellig og rettferdig menneske er, og handler. Det er ikke noe mystisk som ligger for høyt for vår forstand. (5 Mos 30:11-15).
   Men idet du med ærlig hu går i gang med å skulle gjøre etter, og bli det du ser i dette «speilet», gjør du nettopp denne erfaring - synden henger så fast ved deg. Du makter ikke verken å drive eller rive det ut av ditt hjerte. Du bærer døden og fortapelsen i deg selv!

   Denne Guds lov med sin anklage og fordømmelse står der fremdeles, og idet du kommer i berøring med den, kommer du også i din samvittighet inn under dens anklage og fordømmelse.
   Dette er en erfaring også den troende gjør igjen og igjen, inntil blikket igjen renses, ved Hans øyensalve - som er Ordet - og du ser at denne lov er oppfylt til minste og siste tøddel, av Jesus. Den er ikke opphevet, men den er, Gud være lovet, oppfylt.

   Dette som vi var fanget under på grunn av vår synd, har Herren møtt i vårt sted, og beseiret. Og så har Han vist oss en ny og bedre vei. Denne vei heter – Gud være lovet!: «Jesus i synderens sted!»

   Du skal virkelig få lov til å se bort fra det som tynger, og synden som henger så fast ved deg, og hen til Jesus i stedet. Det er ikke noe annet vis å avlegge det på!

   Guds vrede hviler ikke over denne verden for dens mange synders skyld, for denne Guds vrede rammet Jesus i verdens sted, men Guds vrede blir i følge Joh 3:18, over den som ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

   Å, kunne du bare tro det - dine synder kan aldri skille deg fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, men din vantro gjør det!
   Nei, nettopp synden er det Han kaller deg til å avlegge, idet du ser på Ham. Dette er den kamp som ligger foran deg! Troens gode strid, som har som lønn ærens og rettferdighetens uvisnelige krans. (1 Pet 5:4 og 2 Tim 4:8).
   Det er den troen klynger seg til, Jesu rettferdighet. (Jer 2:3:6).

   Hør til slutt, igjen: Skriften selv, Guds eget ord, og en sky av vitner – de har vitnet for deg her i dag, om Sønnen, din frelser og forsoner!