9 søndag i treenighetstiden

   Det siste verset i teksten her er vel verd å ta med seg: «Den som samlet meget, fikk ikke overflod. Og den som samlet lite, led ingen mangel.» Det sikter direkte til mannaen i ørkenen, som vi kan lese o9m det i 2 Mos 16:18: «Da de målte det i omeren, hadde den som hadde sanket mye, ikke noe til overs, og den som hadde sanket lite, manglet intet. Alle hadde sanket etter som de trengte til mat.»
   Du vil aldri få for lite dersom du følger Herren. Det er et løfte fra Gud som du møter mange steder i Skriften, uttalt på forskjellig vis. Med andre ord – en behøver ikke å strebe.
   Vi tenker gjerne at bare vi får karret til oss mer enn nok av denne verdens rikdom og gods – ja, så skal vi vel bli mer lykkelige, Men det er et bedrag! Fylden av liv er ikke å finne i disse jordiske ting, det blir heller en tørst som aldri slukkes, og til mer du eier desto mer bekymringer.
   Men også når det gjelder det åndelige ligger den tanken nær, at det å eie store gaver er det som skal gjøre deg lykkelig. Men hør du, hva Ordet vitner – du som har tatt din tilflukt til Jesus som eneste redning for din sjel, du har fått del i den høyeste form for lykke – du er salig! Det du trenger til er å se mer og dypere inn i dette – ikke i hva du mangler, men i hva du faktisk eier. Du eier Jesus om med Ham himmel og salighet, det vil si – alt! Barnekår hos Den Høyeste! Vil Han gi deg bestemte nådegaver, så er det fordi Ha vil bruke deg i en bestemt hensikt, og det kan du takke Ham for, men det er ikke nådegavene som skal gjøre deg lykkelig – de vil tvert imot føre til trengsel. Jo større nådegave, jo større motstand fra djevelen.
   Vi har en god anskuelsesundervisning i dette der hvor de sytti kommer glade tilbake til Jesus, etter å ha vært sendt ut på prekeoppdrag, og sier: «Herre, til og med de onde ånder adlyder oss i ditt navn!» (Luk 10:17). Da sier Herren – og det straks: «Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.» (v.18). Han som ser, Han så straks spiren og fristelsen til selvopphøyelse i dette. Det vil si hovmodet, som er djevelens fremste synd! Og så må du merke deg hva Jesus sier videre, for detaljene er viktige når du leser Guds ord: «Men gled dere ikke over dette at åndene er dere lydige! Gled dere heller over at navnene deres er innskrevet i himmelen!» (v.20).
   Du hørte det vel? Gled dere ikke ...! Det er ikke disse ting dere ska ha dere glede i, det vil bare føre dere bort fra Ham som er selve gleden! Gled deg over at ditt navn for Jesu Kristi offers skyld, er innskrevet i himmelen! Uten dette ville det vært strøket ut!

   Kunne du tenkt deg å gå på denne jord som den rikeste både hva gjelder denne verdens rikdom, og all åndelig rikdom, men uten å ha ditt navn innskrevet i himmelen? Det må du kunne svare på! Det var denne djevelens fristelse Jesus sto overfor, der Han hadde fastet førti dager og førti netter i ødemarken. (Luk 4:6-7).
   Djevelen frister, men han skjuler alltid konsekvensen av å velge hans vei. Ditt navn strykes ut av Livets bok! «For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?» (Matt 16:26).
   Ja, hva kan erstatte Jesu Kristi blod? Hør disiplenes vitnesbyrd båret frem av Peter: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige!» (Joh 6:68-69). Det er ingen annen! «Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.» ( Apg 4:12). Atter et vitnesbyrd av den godeste Peter. Og hvilket vitnesbyrd! Det setter alt – alt – annet til sides, når det gjelder denne saken.

    Nå er jo en stor del av denne teksten en formaningstekst til de troende om å dele med seg av det Herren har velsignet dem med – og det med et underliggende budskap om, at du kommer ikke til å tjene på å beholde alt for deg selv. Det er ikke meningen at vi skal bruke Guds gaver på den måten. Det er ikke derfor Han har latt deg få overflod, at du skal sitte med det for deg selv, mens en broder sliter for eksempel.

E.K.

   Dette burde det ikke være noen grunn til å tale mye om, for dette vet du vel?
   Vi skal ikke bli frelst ved de gaver vi gir – vi skal ene og alene bli frelst ved den gave vi har fått. Dette er det viktig å være hjertens klar over, ellers går vi oss vill i lovbud og lovgjerninger, som bare kan sverte samvittigheten. Det fører til at evangeliet – frelsens lys – blir borte for deg. Men når dette er klart for deg – og så lenge dette er klart for for deg – da er du også klar til å gi, for å si det på den måten – og gi rett.

   Du ser disse første ord i teksten vår – de kan du ha som forbilde, og det er ikke noe galt i det, men fremfor alt må du se din frelse i dem: «For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at Han for deres skyld ble fattig da Han var rik, for at dere ved Hans fattigdom skulle bli rike.» (v.9).
   Her har du jo det ypperste eksempel på gavmildhet! Slik er din Herre og frelser – villig til å ofre seg selv, for din skyld! Kan du få noe bedre forbilde på gavmildhet? Skulle ikke tro det.
   Men se nå fremfor alt din frelse i Ham! Som du hører av teksten så er det Herrens nåde som åpenbarer seg i dette: «For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde ...,» leser vi. Det skrev han til disse korinterne. Kan han skrive det samme til oss? «For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde ...,»
Vel, hva kjente de den på? Jo, hør det!: «- at Han for deres skyld ble fattig da Han var rik, for at dere ved Hans fattigdom skulle bli rike.»
   Har du virkelig hørt din frelse forkynt slik noen gang? Ja, det har du jo, mange ganger – men har det gått opp for deg? Har det nådd inn, for i si det slik? Hva er det som frelser deg? Jo, at Han ble fattig! Det er ikke noe mer som skal til!
   Men hvordan kan Hans fattigdom ha blitt din frelse? Jo, du hører – Han ble fattig da Han var rik. Det var altså en fattigdom som ikke var Hans egen, Han tok på seg. Hvems fattigdom var det, tror du? Det var din! Og hvor fattig du i virkeligheten er, det vises ikke fullt ut før du ligger i kista. Du mangler alt! Du har ikke noe å betale med! Du har ikke noe du kan leve ved! Derfor, da Jesus steg ned og tok på seg denne fattigdom, da kostet det Ham nettopp livet!
   Men Han – i motsetning til oss – var det i følge Hans ord i Joh 5:26, gitt å ha liv i seg selv. Derfor kunne ikke døden holde på Ham. Den hadde rett og slett ingen rett på Ham. Det var nemlig i utgangspunktet ikke en fattigdom som var Hans egen, men en Han tok på seg. Min og din fattigdom! Og når dette begynner å gå opp for et menneske, da flytter dette mennesket inn i den salighet, som fra evighet er tiltenkt det, og gjort i stand for det på Golgata kors. For denne din salighet er ikke noe som ble til da du sa ja til Jesus, overgav deg til Ham, eller hva du nå vil kalle det, og det er slett ikke noe som har med dine gjerninger her og nå å gjøre, men den ble til idet Han ble fattig, for Han ble nemlig det – som du og kan se av teksten her – for at du ved Hans fattigdom skulle bli rik

   Det burde vel bli noe lettere å gi bort noen kroner også da, om du virkelig får se noe inn i dette – den rikdom Han har gitt deg del i, uforskyldt av Hans nåde!
Vi snur det så ofte på hodet, dessverre, og tenker at vi skal bli rike ved hva vi gjør for Ham, fremfor ved hva Han har gjort for oss.
   Han kom ikke og likesom pøste rikdom over oss, fylte oss med ånd og lignende, vi hører så mye om – nei, Han ble fattig! - Han ble vår fattigdom! Og ved det er vi blitt uendelig rike! Ved dette budskapet fylles du av den sanne Ånd – Sannhetens Ånd!
   Gud velsigne den enkelte som tar sin tilflukt til det, og det alene!