Tilbake            
                                               Aposteldagen / 6 søndag i treenighetstiden

 

 

 


 

Den sanne tjeneste

Apg 20:24 - 32

   24 Men for meg selv akter jeg ikke mitt liv et ord verd, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium. 25 Og se, nå vet jeg at dere aldri mer skal se mitt ansikt, alle dere som jeg gikk omkring iblant og forkynte riket. 26 Derfor vitner jeg for dere på denne dag at jeg er ren for alles blod. 27 For jeg har ikke holdt noe tilbake, men jeg har forkynt dere hele Guds råd. 28 Så gi da akt på dere selv og på hele hjorden, som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn for, for at dere skulle vokte Guds menighet, som Han vant seg med sitt eget blod. 29 Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden. 30 Ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene etter seg. 31 Våk derfor! Kom i hu at jeg i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer. 32 Og nå overgir jeg dere til Gud og Hans nådes ord, Han som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt helliget.

  Det var ingen herlighet, slik som vi i alminnelighet forstår med det begrepet, for Paulus å være en tjener for evangeliet, og han forespeiler heller ikke de troende, at livet på jord som en kristen vil bli et liv i herlighet.
   Det er ikke vi som skal ha fremgang, etter våre tanker om hva det er for noe, men det er Herren som skal ha fremgang i oss, og evangeliet som skal ha fremgang ved oss - og da kan ting bli snudd aldeles på hodet, i forhold til, hva vi naturlig tenker om det. Da kan vi plutselig finne ut, at våre personlige ønsker ikke står øverst på den agendaen, men at det tvert imot er slik, at nettopp de må vike, om Herrens vilje skal ha fremgang.

   Paulus er en Jesu Kristi tjener, dvs. en Jesu Kristi trell visstnok, dersom grunnteksten skal oversettes rett - og vi skal merke oss, hva dette egentlig er for noe: - det er å være en tjener for evangeliet! - Guds nådes evangelium, som han titulerer det her. (v.24b).
   Det er også, som han sier et annet sted, at nåden skal herske (Rom 5:21), og atter et annet sted, at Kristi kjærlighet tvinger (2 Kor 5:14), og dette er herligheten i Paulus' tjeneste. I
kke at de ytre omstendigheter alltid var så herlige, for det var de så visst ikke, men at Guds kjærlighet var utøst i hans hjerte ved Den Hellige Ånd, i et slikt mål, at det drev og tvang ham, slik at han endatil sier: Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet! (1 Kor 9:16).

   Jeg husker den første gang jeg opplevde denne Guds kjærlighet utøst i mitt hjerte ved Den Hellige Ånd, - husker det som om det skulle vært i dag. Og hva er nå dette for noe da? - jo, det er at Guds kjærlighet i Jesus Kristus, blir åpenbart for/i ditt hjerte! - Med andre ord, at du av hjertet får lys over og innsikt i Guds kjærlighet åpenbart i Jesus Kristus.
   Det er drivkraften i den nye tjeneste i den nye pakt: Guds kjærlighet. «Mitt beger flyter over,» sier David (Sal 23:5), og «det hjertet flyter over av, det taler munnen,» sier Jesus (Matt 12:34).
   Facebook er en populær portal for mange i dag – også kristne – og jeg har mange kristne såkalte Facebook-venner. Det som kan undre meg ved mange av dem er, at det nærmest aldri kommer et ord om Jesus, om nåden, om frelsen, men gjerne opptatthet av andre såkalte kristelige saker. Men hva fyller da hjertet?
   Er ikke det en herlig tjeneste da – å få bringe ut ordet om Jesus, vår Herre og frelser? Og så er det de som hevder, at vi må være sparsomme med å forkynne nåden. - Er de redde for at noen virkelig skulle tro det? Nei, jeg fikk den tjeneste av Herren selv, skriver Paulus i teksten vår her - å vitne om Guds nådes evangelium. (v.24). - Så less på og mal det ut for dem, som vil høre - det kunne ikke skje noe bedre, enn at det fløt over for dem, for da ville vitnesbyrdet flyte ut fra Guds menighet.

   Det finnes en andaktsbok av Luther som bærer tittelen: «Gled deg Guds menighet!» Det er jo glede i Herren, som er vår styrke, sier Ordet i Neh. 8,10 - men hvordan skal vi kunne glede oss i Herren, dersom vi ikke får skue inn i evangeliet? - Dersom ikke Herren fremstår som ubetinget vennlig overfor oss?
   Dersom du går og tror, at pisken plutselig kan ramme deg - det vil si, Guds vrede - da går du jo ennå under trellefrykten, og der er ingen glede og dermed heller ingen styrke. Der er bare forsakthet. Om dette vitner Paulus, og hør: «Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte.» (Rom 8:15).
   Han peker altså på dette som en åndsmakt som binder mennesket i frykt! - i frykt for Gud, men ikke i gudsfrykt - men i en frykt for Gud, som har sin årsak i, at man ser Gud for seg som ond og vrang og vred.

   Det sier oss jo da, hvor denne trelldommens ånd stammer i fra, i fra ham som er en løgner og løgnens far. (Joh 8:44). - Og hva har han med et Guds barn å gjøre?

   Hvordan kan man gå knuget av en slik ånd, etter å ha fått Golgataverket malt for sitt hjerte? - at Gud er ond og vrang og vred? Eller for å si det på en måte så det blir mer forståelig - at Han oppleves truende, selv om du ikke vet av noen konkret synd! Men da ser du også, at det eneste som kan sette i frihet fra denne ånd, det er Guds nådes evangelium - det er Jesus Kristus og Ham korsfestet! - Så har Gud elsket deg!

   Og nå skal du få høre noe som virkelig er herlig: Handlet Paulus i samsvar med den tjeneste han hadde fått pålagt seg? - Ja, det vitner han om - han sier blant annet det på slutten av sitt liv, at han har fullendt løpet (2 Tim 4:7) - og da blir spørsmålet: Hvordan gjorde han det? Jo, han sier det, idet han minner galaterne på, hvordan han tjente dem: «Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet!» (Gal 3:1).
   Det var den tjeneste den store apostel hadde fått lagt på seg av Herren selv - å male Jesus Kristus for dine øyne som korsfestet! - så du skulle komme til tro på Ham, og i samfunn med Ham.
   Nå viser Han deg den grunnvoll som Han har lagt - den grunnvoll som du kan leve med Ham på, Jesus Kristus og Ham korsfestet. Der ser du både dette, at Gud vil din frelse, mer enn hva du noen gang kan fatte - Guds kjærlighet til deg er altså åpenbart der - og at det er et gyldig grunnlag for syndenes forlatelse: - Gud er trofast, men også rettferdig, står det, når Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. (1 Joh 1:9).
   Det er nemlig skjedd soning! - Gjort fyllest, som det heter med et noe gammelmodig, men dekkende ord.

   Nå nærmer Paulus seg enden på denne tjenesten Herren hadde drevet ham ut i og frem i: «Og se, bundet av Ånden drar jeg nå til Jerusalem, og vet ikke hva som skal møte meg der. Jeg vet bare at Den Hellige Ånd i by etter by vitner for meg og sier at lenker og trengsler venter meg.» (v.22-23).
   Ingen ytre herlighet altså, men lenker og trengsler. Og hva ondt hadde så han gjort for å fortjene det? - Han hadde bare forkynt dem Guds nådes evangelium! Slik er verden! «Hele verden ligger i det onde,» sier Johannes (1 Joh 5:19), og, «vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud?» som Jakob skriver i sitt brev. (Jak 4:4).
   Å ja, sier mange kristne da, det er mye ondt i verden! Men det er ikke hva apostelen sa: Hele verden ligger i det onde! Hele! Det er derfor vi ender opp så grunne ofte, vi forandrer Guds ord nærmest ubevisst til noe som for oss lyder mer rimelig!
   Hvordan står det til i Guds menighet på det området i dag? Denne verdens ånd slo Jesus i hjel - den slo Paulus i hjel - den har forfulgt de troende, de som har forkynt Guds nådes evangelium, til enhver tid, og den vil du altså være venn med?
   Dette var det som forårsaket Paulus' trengsler - en fiendeånd. Den har også du imot deg, du som har fått Guds kjærlighet utøst i ditt hjerte ved Den Hellige Ånd.
   De andre får gå ganske så greit igjennom verden, selv om de bærer kristennavnet, for de er i virkeligheten bare noen tørre greiner, som djevelen ikke bryr seg om - men den som blir i meg, sier Han, det sanne vintre, han blir også en levende grein. (Joh 15).
   Blir i meg! - den som blir i meg, og jeg i ham! - Her har du beskrivelsen av det samfunn med Herren, som Guds nådes evangelium virker. Som Han sier: «Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet!» (Joh 15:9).

   Se alt dette kall til tjeneste i kristen sammenheng i dag - kall til å jobbe i en organisasjon, eller kall til å få lov til å utfolde seg, som vi særlig ser det blant ungdommen. Når Jesus kaller til tjeneste, så kaller Han deg til sin kjærlighet. «Bli i min kjærlighet!» Den er det som tvinger meg, sier Paulus om dette - den er det som driver meg! - Og du har vel hørt Jesu ord: «Be høstens Herre at Han vil drive arbeidere ut til sin høst!» (Matt 9:38; Luk 10:2).
   Og slik driver altså Han ut! - og som Han sier: «Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt.» (Joh 15:5). Det er det som er om å gjøre altså!

   Men hvor er så denne kjærligheten som driver? Vi leter gjerne etter den i vårt eget hjerte, men den er i Jesus Kristus! - og den er åpenbart oss ved Guds nådes evangelium: Jesus Kristus og Ham korsfestet! - Jesus i ditt sted for Faderen!


   
Du gjekk for oss din torneveg,
Du
lærer oss å elska deg.
Og me fær kunnskap, evig sann
Om livsens lys og livsens land.

E.K.