Bønn og fellesskap el. sann bønn og rett forkynnelse

Apg 4:23 - 31

   23 Da de nå var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem. 24 Da de hørte dette, løftet de samstemmig sin røst til Gud og sa: Herre, du som har gjort himmelen og jorden og havet og alt som er i dem! 25 Du har talt ved Den Hellige Ånd ved din tjener Davids munn og sagt: Hvorfor fnyste hedningene, og hvorfor grunnet folkene på det som fåfengt er? 26 Jordens konger steg frem, høvdingene slo seg sammen mot Herren og mot hans Salvede. 27 Ja, i sannhet! I denne by samlet de seg mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningene og Israels folk, 28 for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulle skje. 29 Og nå, Herre! Hold øye med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet, 30 idet du rekker din hånd ut så helbredelse og tegn og under skjer ved din hellige tjener Jesu navn. 31 Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.
 

   Vi skal komme inn på noe i denne timen som er svært så vanskelig for mange i den kristne forsamling i dag. Men først: «Da de nå var løslatt,» leser vi. Årsaken til deres arrestasjon var at Peter hadde brakt helbredelse til en tigger i Jesu navn, og da folket stimlet sammen på grunn av dette, gikk han rett på dem med forkynnelse av den synd de hadde begått da de forkastet Jesus og lot Ham korsfeste - og så forkynte han videre budskapet om Jesus Kristus. Dette ble de arrestert for.
   Peter sier noe til folket i den forbindelse som vi skal merke oss: «Da Peter så dette, begynte han å tale til folket: Israelittiske menn! Hvorfor er dere forundret over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss, som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han kan gå?» (Apg 3:12).
   Hører du hva han egentlig sier? Ikke at vi har noe som kan utføre slike ting - ikke noen kraft, og heller ikke noen gudsfrykt Gud lønner oss for - men det er en kraft i Jesu navn. Og vil dere nå høre på mitt vitnesbyrd om synd - deres synd - og nåde - Guds nåde - så vil dette tegnet dere nå har sett bli dere til evig gagn. Men tar dere ikke imot dette vitnesbyrdet, vil det bare føre til ytterligere forherdelse, eller til at dere blir fanget av en falsk åndelighet som fører dere bort fra den frelse Gud har beredt dere.
   Dette skal i følge Jesu egne ord skje med mange. Merk deg ordet mange når Han taler om det! «Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange» - hørte du virkelig det? - «skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?» Altså tegn og under - nettopp det disiplene i teksten vår ber om at må skje - var det flust av i disse menneskenes liv og virke. Men hør nettopp derfor Jesu ord videre, for nå er det ikke de som taler og gir seg selv vitnesbyrd ut fra hva de har virket, men nå taler Jesus, og Han taler som kjent sannheten: «Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!» Hva mon denne urett består i? Jeg tror svaret ligger i det Jesus sier umiddelbart etter dette: «Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn.» (Matt 7:21-24).
   «– hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem.» Disse mine ord! Hva er det å gjøre etter Hans ord i evangelisk betydning? Det er å motta dem og bøye seg for dem i sitt hjerte! Med andre ord tro dem! Hvert menneske disse Hans ord får overbevise om synd og nåde, bygger derved sitt hus på fjellgrunn - nemlig på Jesus Kristus selv!

   Disiplene viser her i teksten til Sal 2, og der står det i det 12 vers: «Kyss Sønnen, for at Han ikke skal bli vred og dere gå til grunne på veien! For snart kunne Hans vrede bli opptent. Salige er alle som tar sin tilflukt til Ham.»
   Dette uttrykket «Kyss Sønnen,» det er jo nettopp det vi har pekt på - det er å bøye seg for hvem Han er og hva Han representerer. Det var jo ikke uvanlig overfor konger og keisere, herskere, at man bøyde seg ned og kysset septeret deres eller en ring på fingeren eller noe annet som representerte deres makt. Med andre ord et tegn på underkastelse. Og det er jo det vi har gjort, forhåpentligvis alle her.
   Dette ligger jo også forklart i selve salmens slutt: «Salige er alle som tar sin tilflukt til Ham.» Det er bare to muligheter i møte med Jesus nemlig - enten reiser du deg imot Ham som vi leser om disse i Sal 2, eller vi bøyer oss for Ham. Det vil si, tar vår tilflukt til Ham.
   Og da er vi jo inne på hva dette budskapet fra Herren i virkeligheten dreier seg om. Det ligger i uttrykket tilflukt til. Han er altså en som man rømmer til! Men da må det jo være en fare som truer oss. En reell fare. Vi har oppdaget, eller er blitt klar over en stor fare, og søker derfor et tilfluktssted.
   Hvorfor er vi i fare? Fordi vi er syndere, og har syndet mot Den Hellige! Og fremdeles gjør det! Eller - og vær ærlig når du svarer nå - synder du ikke lenger noen gang? Bare én synd er jo nok til å skille deg fra Gud.

E.K.

Men det som er det alvorlige her, er jo det faktum at denne ene synd aldri ville skjedd, om det ikke var en uren kilde der inne som den stammet fra. Og hva vil du, eller kan du gjøre med den kilden? «Fly til den fristaden skjønne, Frelserens vunder og sår!»
   Det er mange som løper etter tegn og under og helbredelser i dag - og de som representerer disse åndsretningene de slår gjerne i bordet med slike ord som vi leser i teksten vår her: «- idet du rekker din hånd ut så helbredelse og tegn og under skjer ved din hellige tjener Jesu navn.» (v.30). Det står jo i Guds ord! Ja, det gjør det, og derfor kan også vi be den samme bønn - men hørte du ikke nettopp om de mange - mange - som fòr vill nettopp fordi de stolte på dette som skjedde i Jesu navn alene?
   Merk deg nøye hva disse Jesu venner ber om umiddelbart før dette: «Og nå, Herre! Hold øye med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet.» (v.29). «- gi dine tjenere å tale ditt ord!» Igjen: Hva er det?
   Det er her det går galt - både for dem som praktiserer dette, og de som følger dem på grunn av det de ser. Det spørres ikke: Hva er det som i virkeligheten blir forkynt her? Stemmer det med Guds ord? Jo, jeg ser tegn og under, og det taler Guds ord riktignok om, men hva hører jeg forkynt?
   Ser du dette? Føres du ved forkynnelsen ut i frihet? Den frihet Jesus kjøpte deg med sitt eget blod. Vissheten om at dine synder ikke lenger tilregnes deg, for de ble tilregnet Ham i stedet. Eller føres du inn i trelldom? Opplevelsestrelldom for eksempel, som vel er den tyngste, og den flest sliter under. Alt det du må kjenne, føle og oppleve. For det er sagt deg så ettertrykkelig at dersom du er en kristen så må du slik og slik.
   Har du hørt denne forkynnelsen? Har du opplevd noen helbredelse? Har du helbredet noen? Hvor mange har du bedt med til frelse siste året? Hvor mange nek skal du ha med deg til himmelen? Har du gjort noe fremskritt i helliggjørelse? Taler du i tunger? Hvordan har du det i hjertet? Er det varmt og glødende, eller kjennes det så dødt i seg? Og så videre nærmest i det uendelige. Hør Jesu ord: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» (Matt 11:28). Hvile!
   Har du et hjerte eller en kristendomsforståelse som roper sitt ja og amen til det? Hvile! Ja visst! Jesu budskap er et budskap som gir mitt hjerte hvile, når det når frem til meg. Han tar seg av den elendige! Han tar seg av synderen som ikke vet seg noen annen tilflukt enn frelserens vunder og sår! Han tar seg av dem som aldri finner at det stemmer, når de ser på sitt eget og derfor må ta sin tilflukt til Sønnen som Sal 2 vitner om. Dette har de sett i Guds forunderlige lys! Derfor vet de hvem Han er. Han har åpenbart seg for dem i Ordet, og de vet at Han har tatt imot dem, for Han kjøpte dem til Gud med sitt blod mens de ennå var skrøpelige - ja, ugudelige! «For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.» (Rom 5:6).
   Skulle det sitte noen her i kveld som måtte se på seg selv og si: Ja, sannelig jeg er en ugudelig! Ja, så er det iallfall helt sikkert - det har du Guds eget ord på her - at Han døde for deg til fastsatt tid.

   Har du merket deg det - at i disse kretser hvor man er særlig opptatt av det ekstraordinære, der finner du ofte også nærmest en aversjon mot å tale om synd, menneskets synd i det hele, og det enkelte menneskes synd. Nei, det er vi jo så ferdig med!
   Slik taler ikke Guds ord om det! Herren har tvert om lært oss å be daglig «Forlat oss vår skyld!» Det er jo en meningsløs bønn om vi skulle være uten skyld, ikke sant? Nei, dette gamle menneske - det vi er i oss selv, det står like skyldig for Gud i denne stund som det alltid har gjort, derfor denne stadige tilflukt til ordet om Jesus, ordet om blodet, ordet om korset, ordet om den nåde som vi står i. Han er vår redning! Og Han er vår eneste redning! Og takk Gud for denne fullkomne frelse!