|
«Du kjære! Ta
ikke etter det onde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud.
Den som gjør det onde, har ikke sett Gud.» (v.11).
Dette har jo ganske enkelt
– som vi gjerne sier – å gjøre med vårt daglige – og nattlige og om
så skal sies – her på jord å gjøre. Hvordan lever du ditt daglige
liv som kristen? Ja, hvordan? Stanser du noensinne opp for det, og
spør om dette og hint er greit for en som lever for den fullkomne?
Det er de som mener det er
lovisk tale å i det hele tatt streife inn på det kristne livet – og
da mener jeg ikke det kristne livet i deg, det som er født av Gud,
men det liv du lever her i verden. Det du sysler med i det daglige
rett og slett.
Nei, det er ikke nødvendigvis
lovisk tale, men det er heller ikke evangeliet – det har du rett i
om du hevder det! Vi skal se om vi kommer noen vei med dette etter
hvert nå – men bare la meg spørre deg ut fra teksten vår: Er det rett
for deg som kristen å ta etter det onde? Du rygger vel tilbake for
den, skulle jeg tro! Og så kan vi snu spørsmålet om, og spørre: Er
det rett av deg som kristen å ta etter det gode? Hva vil du svare
på det? Jeg skulle tro at det svaret er gitt!
Her kan vi vel trygt bruke
uttrykket ganske enkelt, ikke sant? Ja, det er ganske
enkelt, men vi gjør gjerne det hele så vanskelig for oss selv, rett
og slett fordi vi ikke har lært å skjelne rett mellom lov og evangelium,
eller det har mørkere bakgrunn, nemlig at det er synder og laster
vi ikke ønsker å gi opp.
Jeg ønsker jo å innrette
mitt liv her på jord etter det Gud holder for synd og ikke synd, men
det liv jeg lever for Gud, det lever jeg i troen på Jesus Kristus,
Han som med sitt blod kjøpte meg fri fra all synd og all fordømmelse
ved sitt blod, det blod Han utøste her på jord, på et kors der nede
på Golgatahøyden for vel et par tusen år siden nå. Jeg er for sent
ute til å eventuelt legge noe til eller trekke noe fra det! Det er
et fullført og fullbrakt verk! Det kan du bare bøye deg for og motta
med takk, når Han rekker deg det i sitt ord, eller avvise det. Ditt
liv her på jord har ikke noe med det å gjøre!
Men gjør nå som ordet sier
her – ta etter det gode og ikke det onde!
Vi fikk jo også i teksten
her presentert begge deler – først denne figuren Diotrefes:
«Men Diotrefes, som gjerne vil være den
fremste blant dem, tar ikke imot oss. Derfor vil jeg minne om de gjerninger
han gjør, når jeg kommer. Han baktaler oss med onde ord. Og han nøyer
seg ikke med det: Selv tar han ikke imot brødrene, og dem som vil
gjøre det, hindrer han i det og støter dem ut av menigheten.» (v9-10).
Han gikk ikke av veien for å
angripe en apostel, denne Diotrefes - så lenge det tjente ham
selv eller hans eventuelle parti! Kjenner nå til dette i vår
tid også, dessverre.
Han begår altså denne sataniske synd – personlig makt over
menigheten! Begjæret etter å være den fremste og den øverste! Hvem
har gitt deg rett til det? Det er Ordet som skal herske i Guds menighet
ikke mennesker. En skal heller ikke bruke Ordet for å oppnå makt.
Tenker på noe en sa: Det
er så populært for pastorer og andre med en høyere stilling i menighetene
å dra på lederkurs – kanskje de heller burde dra
på tjenerkurs!
Denne Diotrefes
var jo ekstrem kan vi trygt hevde, men tendensene – hva med dem? Finner
du noe av det hos deg selv? – eller er du virkelig en tjener? En tjener for de andre? Det er jo det Jesus holder frem for
deg i Matt 23:11: «Men den største blant dere skal være tjener for
de andre.»
E.K.
|
Så vær det da!
Det er jo Jesu ord dette! Eller er du det allerede? En tjener for
de andre! Ikke deg selv først og fremst – nei, de
andre! Da har du tatt det gode til forbilde!
Overskriften over denne teksten
var: Ta det gode til forbilde! Ta det gode! – og i denne sammenheng hvor
det er tale om ditt liv som kristen her på jord, så er det helt på
sin plass – men dette vil aldri komme på rett plass for oss i det
store og hele om vi utelater – ta den
gode til forbilde!
Uten det vil dette drive
deg inn i et lovisk sinn, som vil vise seg i et fortvilet strev under
trelldomsåket eller i et freidig fariseersinn som er av djevelen som
Jesus sier.
I det øyeblikk du begynner
å regne med dette ditt liv på jord i forhold til dette å bli stående
for Gud, skal du minnes kraftig på at det er den fullkomne som er
ditt forbilde! – som Jesus sier i Matt 5:48: «Vær da fullkomne, likesom
deres himmelske Far er fullkommen.»
Har du ikke hørt det før?
Fullkommen! Det er bare Gud som er det,
som Jesus sier til den rike unge mann i Matt 19:17: «Det er bare én
som er god! Men vil du gå inn til livet, så hold budene!»
Denne mannen ville forsvare
seg, og hevder at han har holdt budene Jesus taler om – da skal du
høre nøye hva Jesus sier: «Vil du være fullkommen, da gå og
selg det du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt
i himmelen. Kom så og følg meg!» (Matt 19:21).
Vil du være fullkommen! Og det var ikke rettet til ham som et spørsmål, men rett
og slett som innledning til en veiledning på den veien! Altså
- er det det du vil være, så begynn med dette. Og hvordan
lyder det? For å gjøre det kort: Gi opp alt ditt eget av et rent,
uselvisk og hellig hjerte!
Jeg vet ikke om du vil gå
herfra nå, med blikket rettet på deg selv og dine eventuelle frukter,
eller om du vil gå herfra med en takk og en lovprisning til Herren
i ditt hjerte, for at Han tar imot slike håpløse syndere som deg?
I Rom 7:18a, vitner apostelen
Paulus: «For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt.»
Er ikke dette blitt utgangspunktet
for deg ennå, så tenk ikke på noe kristenliv, for da har du altfor
stor tro på deg selv – du har først noe å komme til rette med!
Jeg er overbevist om at Diotrefes rake motsetning her Demetrius, han var en slik en som hadde gått inn gjennom den dør for
syndere, fortapte hjelpeløse syndere, som Paulus bærer vitnesbyrd
om i Rom 7:24-25a: «Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette
dødens legeme! Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre!»
Hør igjen hva apostelen skriver
om Demetrius:
«Demetrius har godt vitnesbyrd av alle,
ja, av sannheten selv.» (v.12). Det er mektig!
Han hadde den gode som forbilde, og derfor også det gode! Kristus er virksom i den som på dette grunnlag har
tatt sin tilflukt til Ham!
|
6
søndag i påsketiden
