|
Er det virkelig sant dette vi leser her? Tror
du det? Tror du virkelig at det naturlige menneske befinner seg i
denne situasjonen?: «Også dere har Han gjort levende, dere som var
døde ved deres overtredelser og synder. I disse vandret dere før på
denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som
nå er virksom i vantroens barn.»
Døde! – men da ikke
en passiv død – nei, i synder og overtredelser. Her er jo tale
om den åndelige død som kom inn ved syndefallet.
Men den åndelige død er,
som nevnt, ikke noe passivt, slik som den legemlige jo er. Åndelig
død er fiendskap mot Gud. I dette viser det seg fremfor alt! Det er
en aktiv motstand som provoseres frem av lyset ifra himmelen.
Vi ser det gjennom historien,
ved disse som Gud utvalgte og gav sin Ånd, til å vitne. Hvordan de
ble møtt av dette folket som jo påberopte seg
å være Guds folk, Guds utvalgte. Og vi ser det særlig åpenbart ved
Jesu komme, Han som i seg selv var selve dette lyset, og videre apostlene
og alle sanne vitner etter dem.
Da åpenbares denne motstand,
denne ånd som er virksom i vantroens barn.
At alle de fine og bra menneskene,
kanskje til og med noen innenfor bedehusets vegger skal være ledet
og styrt av denne ånd? Ja, det er ikke jeg som sier dette, men Guds
ord. Hver den som ikke er født av Gud, er styrt av denne ånd. Og det
viser seg i dette, at de aldri i egentlig forstand kommer til Jesus
i sannhet.
Og Paulus skriver til de
troende i Gal 5:17: «For kjødet begjærer
imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at
dere ikke skal gjøre det dere vil.»
Det naturlige menneske er
altså i kamp mot Gud. Også de sant troende bærer på dette onde kjødet.
Det understreker Johannes, når han skriver i 1 Joh 1:8: «Dersom vi
sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke
i oss.»
Det er synd vi kan legge
av oss – enkelte dårlige uvaner, se dårlige program på TV, banning,
drikk osv. Og det er dem som tror de er kristne og kvitt synden, når
de har lagt av seg slike ting. Men dette er synder vi kan legge av
oss bare vi har viljestyrke og karakter til det. Men det har jo ikke
forandret vårt hjerte! Selve den iboende synd kan du ikke legge av
deg! Den kan du bare fraregnes fordi en annen har utholdt straffen
for den.
Rosenius har nevnt noen slike
synder som kaster lys over vår fordervelse. Mangelfull kjærlighet,
feighet, treghet når det gjelder å bruke Ordet og bønnen, det skjer
gjerne med ulyst, misnøye og liten lyst til å følge Guds kall, utålmodighet,
urene tanker og begjær, gjerrighet, vantro osv.
Hva gjør du, når du ser disse
ting? Driver å skal rette det opp? Ja, da går du den veien djevelen
viser deg! Den ånd som er virksom i vantroens barn! Gud derimot vil
ha sannhets erkjennelse – at jeg erkjenner min skyld og den evige
ulykke den har ført meg inn i.
Det er stor nåde fra Gud,
når et menneske får et sant syn på sin synd.
For noen år siden hørte jeg
om noen vitnesbyrd fra japanere som var vunnet ved misjonen: De vitnet
og takket Gud for at de hadde fått se sin synd! De innså altså at
dette var et guddommelig inngrep. De hadde fått del i sannheten, og
det er for slike Han er en frelser! De som har ondt!
Men det som ligger oss for
hånden, når Gud kommer til oss slik, det er å forsøke å være noe vi
ikke er. Pynte på det! – og følger altså den ånd som er virksom i
vantroens barn. Virksom! Så foretar en seg dette og hint som
synes gudelig og godt, og tror så at alt er blitt så mye bedre – eller
iallfall noe bedre!
Akkurat som katten, som smører
noe av sitt eget spytt i fjeset, og tror seg å være ren. Altså er
vi så bundet i dette, å mele vår egen kake, som det heter.
Uansett hva vi foretar oss,
viser det seg til syvende og sist, at det er for at vi selv skal ha
noen fordel av det. På ett eller annet vis kaster det glans over oss.
Jeg får ære av det! Og dess finere det er det jeg gjør, dess
mer glans og ære!
Kanskje etter et langt liv,
kan du stå for Gud og si: Jeg har aldri stjålet! Jeg har ikke brutt
det budet! Å! Men hvorfor lot du være å stjele? Var det fordi du elsket
meg av all din hu, av all din sjel og av alt ditt hjerte? – og din
neste som deg selv? Eller var det for å rettferdiggjøre deg selv?
Hva tror du svaret blir?
Altså har du brutt det første bud – og den som er skyldig i ett er
skyldig i dem alle. At du er skyldig i noe bud viser at du ikke er
av lovens ånd – den er åndelig og du er kjødelig.
Tenk deg at du møter et fint
menneske, et fint vesen som fremmer det gode på alle måter, og så
viser det seg at det kun er djevelen i en skinnende drakt, for her
er et vesen som har forkastet Guds ord og vei, og derfor ikke har
villet gi seg inn under den rettferdighet som er av Gud, men har villet
grunne sin egen rettferdighet. Har altså forkastet Ham som taler fra
himmelen, og sier: «Ingen er god uten én, det er Gud.» (Mark 10:18).
E.K.
|
Djevelen
kler seg ut som en lysets engel og gir seg ut for å ville fremme det
gode. Men det gode kommer aldri fra mennesket, det kommer fra Gud.
Så en forkynnelse som vil gjøre mennesket rettferdig og bygge på ressurser
i mennesket, den er ikke av Gud.
Mennesket har ikke disse
egenskapene i seg. Det kan utøve det som tidligere ble kalt en borgerlig
rettferdighet i samfunnslivet, men ikke noe som fremstår som rettferdighet
for Gud.
Når det er tale om rettferdighet
i ordets egentlige forstand, er det noe som må bli gitt oss utenfra,
gitt oss i en annen person, og når det gjelder denne sak er det ikke
tale om noe mindre enn Guds rettferdighet.
Ren og rettferdig Himmelen
verdig, synger vi i en sang, uten å tenke så mye over det. Men hva
er det vi sier egentlig? Jo, jeg er hva rettferdighet angår, som Gud
selv! Det er jo bare en som var himmelen verdig ved hva Han var i
seg selv – Han som fòr opp og satte seg ved Majestetens høyre
hånd! Men nå kan altså også jeg synderen synge: Ren og rettferdig,
Himmelen verdig!
Hva
er det som har skjedd? Vi leser i vers 8 i teksten vår: «For av nåde
er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds
gave.»
Kanskje du har strevd deg
til din kristendom? Jeg har fått den! Kanskje du strever med dette
å være en kristen? Jeg strever med å tro at det virkelig er slik som
Herren forkynner. Å være en kristen i betydningen, hva jeg skal være
i meg selv, det lykkes meg aldri likevel.
Nei, jeg skal få regne med
Ham som levde livet til Guds ære, og dette livet får jeg regne
med som mitt! Ved dette liv skal jeg stå for Gud, Den Hellige.
Rom 5:19, taler så klart
om det: «For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene
menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved
den enes lydighet.»
Men er det ikke ved min lydighet?
Nei, ved Hans lydighet, svarer Ordet. Hvem skal jeg da lytte til?
Men hva med min lydighet?
Jo, det står: Lydighet mot evangeliet. La det få synke inn!
Hans bud er virkelig ikke tunge!
Ja, uten verdighet i meg selv – bare synd og
all slags elendighet, så det er bare én årsak til at jeg en dag skal få stå
frelst hjemme i evigheten. Hva årsak er det? Gud er god! – Han gav
Jesus i mitt sted. Det kostet Jesu dyre blod å frelse meg en dag.
«Men
Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet
som Han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, vi som var
døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst.»
For sin store kjærlighets
skyld! Det er godt at det er slik. Hva skal da kunne skille meg fra
Ham? Årsaken til min frelse ligger jo i Hans hjerte – Han som fra
begynnelsen av visste hvordan jeg er. Du visste alt om meg
før du meg kalla – som vi synger i en sang.
Det var ikke på grunn av
noe i meg, men som vi leser i Rom 5:6: «- mens vi ennå var skrøpelige,
døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.»
Er du rettferdig? – er du
sånn tålelig god? – iallfall ikke verre enn de fleste andre! Ja vel,
du synes vel det er bra, men det var ikke slike Jesus døde for – nei,
Han døde for ugudelige. Så er du altså utelukket med din fromhet.
Det er altså din fromhet - eller kristelighet, som vi heller
vil si det i dag, som står i veien!
Å, det er så mye tale om hva du må gjøre for
å bli frelst – bestemme deg, ta et standpunkt, bøye deg osv. Men nei,
det er Gud som har gjort det. Han forkynner deg ikke en frelse, hvor
det står noe tilbake, men er ferdig.
Allerede på fallets dag hører
vi det. Herren taler til slangen: Kvinnens sæd skal knuse ditt hode!
Adam og Eva står der og hører dette. Hva kunne vel de gjøre fra eller
til? Men de fikk stå og høre hva Herren skulle gjøre. Så kledde Han
dem i skinn og skjulte deres skam, som det står. Et dyr måtte late
livet og gi fra seg sin drakt for å skjule dem. Et uskyldig dyr for
de skyldige! Et forbilde på Jesus, som på korset gav fra seg sin rettferds
drakt til å skjule sine troende i. Det er hele veien Gud som handler.
Til slutt! Vi leser om Peter i Kornelius’ hus
– han vitner ut fra Skriftene om Jesus: «Ham gir alle profetene det
vitnesbyrd at hver den som tror på Ham, får syndenes forlatelse ved
Hans navn.» (Apg 10:43).
Og som vi vet – engelen hadde
sagt til Kornelius om Peter: «Han skal tale ord til deg som du skal
bli frelst ved, du og hele ditt hus.» (Apg 11:14).
Tale ord til deg! Vi gjør
oss ikke frelst, vi hører oss frelst, idet vi hører om den frelse
som er ferdig for oss. Til denne ferdige frelse har Han kalt oss.
Ikke når vi engang er bra
nok, men slik som vi nå er!
Nåde for syndere!
|
4
søndag i treenighetstiden
