|
Det er noe bestemt å
stanse for her, og det er jo ordet om forlikelsen, det ufattelig
herlige budskap vi har fått å forkynne – men det er mer å si ut fra
dette budskapet. Guds ord er åpenbaring og kaster dermed lys over
mer enn det som umiddelbart springer oss i øynene. Vi skal se om vi
kan få formidlet noe av dette her, så vi ikke skal gå vill som så
mange ifølge Guds eget ord faktisk gjør.
Vi
har fått forlikelsens tjeneste! La dere forlike med Gud! - det er
budskapet som går ut til hvert enkelt menneske, og som hvert enkelt
menneske som hører det må forholde seg til. Det er jo ingen annen
mulighet nå da du hører det, enn at du tar en stilling til det – og
din stilling til det avgjør ditt forhold til Ham som kommer til deg
gjennom det budskapet – Han som taler til deg i det.
Men at det er tale om forlikelse
vitner jo om at det i utgangspunktet har vært et fiendskap.
Hvor velsignet er ikke det,
at en strid, en krig, er over! Og da særlig hvis du var den
klart underlegne part! Når et uforsonlig uvennskap er blitt
et fortrolig samfunn og vennskap!
Vi synger i en kjent sang;
Vår Gud er en forsonet Gud! - og det er nettopp hva vi leser her i
Guds eget sanne ord, og det - det - er vår redning. Det er
ikke noe annet som blir oss til frelse enn nettopp dette at det er
noe som har forlikt Gud i forhold til oss. Forlikelse forklares blant
annet slik: «En forandring av et forhold
fra fiendskap til fred.»
Men vi leser om at det er
bare den ene part her som har inngått fred – nå er det opp
til den annen part å forholde seg til det. Som det lyder her: «La
dere forlike med Gud!» (v.20b). Altså, nå
er det opp til deg å forholde deg til det faktum at Gud har stiftet
fred – at Gud er forsonet ved Kristus! Du kan ikke gjøre noe som helst
for å skape denne fred. Du har ikke noe å tilby Ham. Din eneste mulighet
er da altså at du godtar det Han har gjort til fred.
Vi mennesker flytter gjerne
dette over på oss selv – ja, uten åpenbaring i Ordet kan vi ikke annet.
Det er vår religiøse natur, og dermed forståelse som forårsaker at
vi gjør det. Den åndelige blindhet og selvbevissthet som inntok oss
på fallets dag. Det er bare den store og alvorlige hake ved det, at
denne klokskap i mennesket som igjen skaper dets selvbevissthet kom
ikke fra Gud, men fra den onde, og derfor er den uten visdom, og dermed
sann selvinnsikt. Og så blir det følgelig religion av det. Men nå
handler ikke dette om hva vi har gjort for å forsone Gud – det som
alle religioner forsøker på. Hør på det religiøse menneske nå: Jeg
har ikke noe imot Gud – nei, tvert imot, jeg søker nettopp Ham. Jeg
vil ha med Ham å gjøre. Ja vel, men hva gagn var det i det, om ikke
Han ville ha med deg å gjøre? - eller ikke kunne ha med deg å gjøre,
fordi det var noe som stengte? Da var du jo like fortapt!
Men nå hører vi evangeliet
i denne teksten – ja, forhåpentligvis hører du det! «Det var Gud som
i Kristus forlikte verden med seg selv, så Han ikke tilregner dem
deres overtredelser.» (v.19a).
Det dreier seg altså om noe
Gud gjorde! Og da er vi midt inne i det evangelium, som er
så forunderlig for oss som tror – Gud er forlikt ved det offer Han
selv brakte! Det som alle disse offer i templet vitnet om – nemlig
det som skulle komme – Gud skulle selv bringe det endelige og endegyldige
offer, da Han ofret seg i sin Sønn, Jesus Kristus, på et kors der
ute på Golgata.
Etter det kreves det ikke
lenger noe offer for synd!
Det var vitnesbyrdet om dette
offer som sendte den syndige toller rettferdiggjort hjem til sitt
hus, etter hans besøk i templet - hvor han ikke hadde gjort
annet enn å be Gud om tilgivelse, om foraltelse av sin synd!
E.K.
|
Tror du Gud vil behandle din sak annerledes, når Han
jo allerede har behandlet din sak, i sin Sønn Jesus Kristus?
Da er jo spørsmålet som står
tilbake ganske enkelt: Har du latt deg forlike med Ham?
Evangeliet – dette budskapet
om Guds kjærlige og barmhjertige inngripen til vår frelse, misbrukes og misforståes så ofte.
Vi sier det har skjedd en
stor forandring i og ved Jesus, en forandring til vårt beste som var
besluttet allerede i Guds evige råd – og det er sant! Men legg merke
til hva jeg sa nå: I Kristus Jesus! Vi vitner: Gud er ikke lenger
vred! Ja, sant! - men igjen: Det er i Kristus Jesus! Gud ser i nåde
til synderen! Ja, sant! - men det er i Kristus Jesus! Og slik kunne
vi fortsette om alt det gode evangeliet forkynner oss.
Hør nøye dette
forunderlige ordet nå - det taler om alle verdens mennesker: «Det
var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så Han ikke tilregner
dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen.»
Her står det jo at Han ikke
tilregner den største synder i denne verden hans største synd! Og
ja – det er sant! Men igjen – og det er her vi står i den store fare
å ta feil av veien - dette er kun i Kristus.
Da blir det spørsmålet som
trenger seg frem som en konsekvens av dette – denne sannhet: Hva da
med den som ikke lar seg forlike? Er heller ikke han gjenstand for
Guds vrede på grunn av sin synd – og da først og fremst for den synd
å avvise den forlikelse Herren kjøpte vedkommende så dyrt ved Jesu
soning og død? Joh 3:36 svarer på det: «Den som tror på Sønnen,
har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet,
men Guds vrede blir over ham.»
Dette svar er jo så klart
som noen bare kunne ønske det – Guds vrede blir – eller vedblir –
over ham!
Gud har forlikt oss ved korset
– ved det blødende lam som der dør for verdens synd – alt som er utenfor
dette er fremdeles i krig med den levende Gud, og dermed også gjenstand
for Hans vrede!
Er ikke dette med, så er
du jo gjenstand for et aldeles forkvaklet evangelium – ja, det er
ikke noe evangelium, men menneskers tankespinn. Derfor lyder det til
deg nå: Fly til den fristaden skjønne, Frelserens vunder
og sår! Det er hva jeg som en tjener for forlikelsen har å forkynne
deg nå! Der tas du imot med åpne armer! Din synd er sonet der! Det
er ikke mer å anklage deg for der! Gud har
selv satt en fullkommen stopper for all anklage mot dem som flyr dit!
Så hør det: Gud er forlikt
med deg i sin Sønn, Jesus Kristus! Gjør aldri det store misgrep å
fatte lit til noe annet i ditt forhold til Gud! Han forkynner deg
at Han er fullkomment tilfreds med det offer Jesus brakte i ditt sted!
Så den største synd du kan gjøre nå, du som hører forlikelsens ord,
det er å fatte lit til noe annet i stedet for eller i tillegg til
dette. For det er alene dette – eller rettere sagt denne –
som står for Gud i hele menneskehetens sted, som gjelder!
Hør det siste vers i teksten
vår, nå til slutt: «Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til
synd for oss, for at vi i Ham skal bli rettferdige for Gud.» (v.21).
Er det ikke som å høre en
direkte gjengivelse av Jes 53:6 - og hva står der?: «Vi fór
alle vill som får, vi vendte oss hver til
sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle ramme Ham.» Det
er forlikelsens ord - forlikelsens budskap, som nå fant veien
til dine ører! - så la deg forlike med Gud!
|
4
søndag i fastetiden
