|
Det tales
ofte om det å få et budskap å gå med - og det tales om det på en slik
måte, at en kan få forståelsen av at det er å få noe nytt, å få bringe
ut noe som ikke har vært sagt eller åpenbart før.
Nei, det skal vi tvert imot være redde for. Det vi har
lest sammen nå, det er et budskap!
Å få et budskap vil altså si å få nåde til å forstå,
og bringe ut og formidle det som står skrevet, i Ånd og kraft. Som
Paulus sier det: «For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord,
men også i kraft og i Den Hellige Ånd og med full overbevisning.»
(1 Tess 1:5).
Det er altså dette at Herren selv ånder på sitt ord -
men alltid på sitt ord. Peter sier det slik: «Om noen taler,
han tale som Guds ord.» (1 Pet 4:11).
Det som egentlig sies her, men som ikke kommer helt klart
frem i oversettelsen, er: «Om noen taler, han tale Guds ord!»
Det er altså Guds ord som skal komme til orde,
for å si det slik. Og det er Guds ord vi har hørt nå - og hva sier
apostelen om tjenesten for eksempel? - Jo, at hans kjærlighet tvinger
ham til dette? - Nei og atter nei! - Visst er det så at broderkjærligheten
vokser frem i en troende, men du hvor skralt det var, om man ikke
hadde noe mer enn det, når stormene satte inn. Når brødrene ikke viser
seg så elskverdige som man kunne ønske seg, osv., da holdt det ikke
lenge.
Nei, Kristus elsker dem, som du har opplevd at
Han elsker deg! «Kristi kjærlighet tvinger oss,» sier apostelen.
«Når én er død for
alle, så har de alle dødd.» (v.14b).
Han er død for oss alle, så er vi altså alle døde i Ham! Han døde jo i vårt sted!
Og nå skal du altså først få tro det for din egen del, at alle disse
utslag av ditt gamle menneske som du ser - ja, du ser det, men det lever
ikke for Gud, det døde med Kristus! - Det hører kjødet til, og det ble
korsfestet med Ham - ja, det er nettopp det som blir korsfestet der på
Golgata! Og «det som er dødt, kan meg'kje skade gjera!» som hun sier det i
sangen Lina Sandell.
Vi har så vanskelig for å fatte
og tro at det som vi sliter med i vårt liv, som er syndig og elendig, det
har Gud allerede hatt et oppgjør med. - Han naglet det til korsets tre!
Det Gud gjør, det gjør Han helt og fullkomment, mens alt ved oss er så
stykkevis og delt. - Vi oppfatter dette som noe vi må gjøre noe
med. Så blir det da et liv, hvor gjerningsvesenet råder og ikke et troens
liv.
Hør nå, hva som sies deg her: «Men alt dette er av Gud!» (v.18a).
Og så hører vi da: «Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg
selv, så Han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet
om forlikelsen.» (v.19).
Han har altså åpenbart dette for sine tjenere, og så har Han
sendt dem ut for å forkynne det for verden. Forkynne at Han ikke tilregner
dem deres overtredelser, for Jesu skyld! «Så er vi da sendebud i Kristi
sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere
forlike med Gud!» (v.20).
Han forlikte verden med seg selv! - Og hvordan gjorde
Han så det? «Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss,
for at vi i Ham skal bli rettferdige for Gud.» (v.21).
Han gjorde Ham, sin enbårne og elskede Sønn, til synd
for oss! Det er ikke å undres på, at Skriften betegner oss
som dyrt kjøpte! (1 Kor 6:20; 7:23).
Derfor sier apostelen, «kjenner vi fra nå av» - når vi nå altså vet
dette - «ikke noen etter kjødet.» (v.16).
Det er vel noe å lære
seg i den kristne forsamling, å ikke se på hvordan vi er etter kjødet, men
etter hva vi er i Kristus! - Vi er nemlig nye skapninger!
Dette verset i Skriften blir ofte
sitert, men det er et spørsmål om det like ofte blir forstått: «Derfor, om
noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt
er blitt nytt!» (v.17).
Når man taler om dette, så har man gjerne pekefingeren pekende inn mot seg
selv, som om det er der inne i ditt eget bryst du finner det.
|
Det er ikke å tale som Guds ord! Det er et lite ord på tre
bokstaver i dette verset, som avslører denne vranglæren, - og det er
ordet: alt!
Jo, jeg kan vel spore følelser og ett og annet der inne, som tyder på at
noe nytt er skjedd med meg - men for det første er dette svært så upålitelig,
og for det annet - selv om jeg skulle regne med dette, så kan jeg da ikke
si, at alt er blitt nytt!
Det må altså være tale om noe annet dette.
En ny skapning! - Det gamle er forbi! Nei, det er absolutt ikke min
erfaring, det gamle er der mer enn jeg ønsker!
Hva er det da tale om? Det sier jo apostelen her, og det sies på mange
steder og på mange måter i Skriften: «Derfor, om noen er i Kristus!»
Guds ord, evangeliet, taler om hva vi er i Kristus! I Ham er vi
døde for synden! - I Ham er vi levende for Gud! - I Ham er vi uten synd,
uten skyld, uten gjeld, rettferdige for Gud, hellige - ja, i Ham er vi
nye skapninger! - I Ham er alt blitt nytt, og det gamle er forbi! - I
Ham!
I en vekkelse som gikk over en
bestemt del av landet vårt, var det en mann som hadde gått på møtene -
han arbeidet ute i skogen, og en dag han satt der, sto dette ordet
plutselig for ham, som med ildskrift: «Når én er død for alle, så har de
alle dødd.» (v.14b).
Er Han død for deg? - Det står jo her, at Han er død for alle! Har
du, det vil si, ditt gamle menneske, dødd med Ham? - Det står jo her: «- så har
de alle dødd!»
Ja men, jeg må vel først tro! Hva er det du skal tro da? Det er jo dette
du skal komme til tro på! Det er jo dette som er troens ord! Han
frelste deg i Kristus, før du trodde det! - Ellers så var det jo
ikke noe å komme til tro på!
Vi tenker så snart at det er vår tro som frelser oss. - Nei, det er hva,
eller rettere, hvem vi tror på!
Vel, alle bilder halter noe, men
vi prøver likevel: Amerika lå der ferdig før noen europeer hadde sett det.
Men så var det da noen som hadde vært i land der, og kom tilbake og
fortalte om det - og så la de ut i mengdevis til det nye landet, fordi de trodde det de hørte!
Og nå hører du Guds ord: «Én er død for alle, så har de alle dødd.»
«Ham som ikke
visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i Ham skal bli
rettferdige for Gud.» (v.21).
Skal Han gjøre Ham til synd for deg, i det øyeblikk du tror? - Nei, Han har
gjort det, hører du her. Eller hører du det ikke?
Han har gjort Ham til synd for deg. - Og hvorfor? - Det må da ha en
hensikt at Gud har gjort noe så drastisk og for Ham selv, så smertefullt!
Jo, for at du «i Ham skal bli rettferdig for Gud!»
Rettferdig for Gud! - Altså ved dette som de gamle lutheranere kalte, en
fremmed rettferdighet - nemlig en annens rettferdighet, Kristi
rettferdighet!
Å, hvor godt å bli satt fri fra dette, å måtte lete etter det i ditt
eget bryst, å måtte streve etter det! Se her, Gud har alt gitt deg det i
Ham, som en fri og uforskyldt gave! - Uforskyldt av nåde.
Slik taler Guds ord! -
Dette er budskapet!
Han kan bruke mange vis for å få
oss dit, for å åpne vårt øre for det. - Å, for en elendighet Han må føre
enkelte i, før de begynner å høre Hans ord til dem. - Tenk bare på Peter
og det dype fall! - Men det er alltid hit Han vil ha oss, der hvor Han kan
åpenbare og herliggjøre sin Sønn, Jesus Kristus, for oss.
Dessverre er det så ofte slik -
ja, alltid slik, der hvor Han lar oss få vår vilje, at vi vil selv
herliggjøres. - Vi vil være sterke og åndelige og herlige kristne, og ikke
slike som må ty til Jesu kors!
Men det var dit Han ville ha deg også nå!
|
4
søndag i fastetiden
