3 søndag i advent

    Vær tålmodige, brødre! Og så sies det videre: «- til Herren kommer!» Kom i hu hva vi venter på! Kom i hu hva som ligger foran deg! Det skal hjelpe deg til å holde ut i trange tider.
   Det er jo en naturlig ting, når vanskeligheter av forskjellige slags hoper seg opp i tilværelsen vår, å bli utålmodig, irritabel, mismodig osv., og ikke minst dette å stå i fare for å miste målet av synet. En ser bare vanskelighetene her. Ikke å undres på at det står i denne sammenheng: «Sukk ikke mot hverandre, brødre!» (v.9a). Nei, be heller for hverandre! Og merk deg hva apostelen føyer til etter å ha formant til å ikke sukke mot hverandre: «- for at dere ikke skal bli dømt.»
   Du er da kommet i en situasjon – en åndelig tilstand – hvor du ser klart splinten i din brors øye, men ikke blir var bjelken i ditt eget. For også her gjelder det – du gjør jo det samme selv! Se nå hvem som nærmer seg, og overlat dommen til Ham: «Se, dommeren står for døren.»

   Dette blir av mange brukt til forsvar for synden. Du skal ikke dømme! Du har ikke rett til å dømme noen, og lignende! Det er jo å lamme forkynnelsen av Guds ord, når den kristne ikke lenger har lov til å peke på hva som er synd, hva som er galt, i følge Guds ord – enten det er det vi kaller åpenbar synd, eller åndelig forførelse. Og det er nettopp hva den ånd som står bak dette angrepet på sannheten ønsker – å lamme Guds ords forkynnelse av sannheten.
   Nei, løsenet ligger implisitt i det Jesus sier – bare hør fra Luk 6:41-42: «Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? Hvordan kan du si til din bror: Bror, la meg trekke ut flisen i øyet ditt! - du som ikke ser bjelken i ditt eget øye? Hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra ut flisen i din brors øye.»
   Han sier ikke at du ikke kan dra flisen ut av din brors øye her, men det er en forutsetning for det: «Dra først bjelken ut av ditt eget øye!» sier Han. - «Så kan du se å dra ut flisen i din brors øye.»

   Du har ikke rett til å dømme, sies det. Og det er helt rett det - jeg har ikke rett til å dømme, jeg er jo selv under dommen med alt mitt – ser jeg ikke det, da er jeg ikke blitt var bjelken i mitt eget øye. Da kan jeg ikke forkynne Guds lov på en rett måte! - for jeg inkluderer da ikke meg selv. Jeg blir dommeren! Men det er ikke jeg som er dommeren. Du hørte av teksten her, hvem det er - Han som står for døren! Det vil si, Han som er på vei! Han som kommer!

   Det er noe som har vært svært utbredt blant oss gjennom århundrene, og også for en del i vår tid – å skulle forkynne loven så folk blir syndere for Gud. Forkynnere som gir seg ut på å forkynne loven slik at deres medmennesker blir syndere for Gud.
   Det er da en svær oppgave å gi seg i kast med, å føre medmennesker inn under loven, det vil i virkeligheten si, inn under Guds forbannelse. Er du sikker på at du er i stand til å føre dem ut derfra igjen? For ut derfra må de jo, om de ikke skal gå fortapt!
   Ja, de om det! Jeg tror ikke noen er i stand til å forkynne dette rett, om en ikke har erfart loven inn til døden selv. Da ser du at det er bare Gud selv som kan dette. Han anvender ordet du bringer frem etter som Han ser den enkelte, Han som kjenner dem inn til hjertets grunn!

   Du har vel hørt slike som sitter og ser en fotballkamp for eksempel – de er ikke selv på banen, de sitter enten på tribunen eller foran TV'n, men vet utmerket godt å kritisere dem som spiller. Så kan du spørre: Hva om du var på banen selv, hadde det gått bedre da?
   Det er så mange som forkynner for andre, uten å være på banen selv, eller har gjort små erfaringer i møte med Guds lov, Guds hellighet, og tror det er det hele. Da blir de ikke var bjelken i deres eget øye, og tror altså at de kan dra flisen ut av brødrenes øye, uten å ha dratt bjelken ut av sitt eget! Da dømmer man sine medmennesker - og også medvandrere - ut fra seg selv, mens det du er kalt til er å forkynne hva Guds ord sier - hva det dømmer, og hva det roser. Du sukker da over brødrene, uten å se all den grunn det er til å sukke over deg.
   Å, dette stri sinnet mitt, det lar seg ikke så snart bøye! Det vil opp og sette seg på et høyt sted. Men det er ikke slik det foregår i Guds rike – det er Gud som plasserer den enkelte! Som vi kan lese om i 1 Sam 2:8: «Han reiser den ringe av støvet. Han løfter den fattige opp av smusset for å sette ham hos fyrster og gi ham et ærefullt sete.»

E.K.

    Du skjønner, på tronene i himmelen sitter røvere og skjøger og ellers syndere av alle slags! Også de som i tide fikk vende seg fra sin egenrettferdighet! Synes du det er anstøtelig? Det gjør ikke Herren! Han elsker å gjøre gull av støv! Som vi synger i en sang: «Han er mild og tålmodig som ingen på jord, mens for slagget Han renser sitt gull.»
   Sitt gull! - merk deg det! Fra det øyeblikk av, du kom til tro på Jesus – fikk plantet det nye liv i deg ved Den Hellige Ånd – ble født på ny – er du gull i Herrens øyne! Det finnes ikke lyte på deg, sier Han! (Høys 4:7). Det er ingenting å anklage deg for – derfor heter det i Rom 8:1: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» Din synd er tatt bort én gang for alle.(Hebr 7:27; 9:12; 10:10). Du ser den, men den er ikke mer for Gud, for du er skjult i Jesus Kristus.
   Er du klar over dette? Virkelig klar over det? Du trenger bare den daglige renselse fra slagget som dette liv påfører deg. Men det er utenpå deg, ikke inne i! Som vi synger i en sang: «Vår synd ble helt utslettet da den ble på Sønnen lagt. Han ropte ut på Golgata de ord: Det er fullbrakt.»
   Merk deg, når Jesus taler om hjertet i Matt 15:18-20, så sier Han: «Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent. For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. Disse ting er det som gjør mennesket urent.» Altså det som kommer innenfra, fra hjertet. Og hør da hva Peter i Ap.gj. 15,9, sier om den troendes hjerte: «Han gjorde ingen forskjell på oss og dem» - da taler han om jøder og hedninger - «for ved troen renset Han også deres hjerter.»
   Hørte du? Den troende har et renset – det vil si – i Guds øyne, rent hjerte! Til enhver tid! Så lenge han er i troen. Tar sin tilflukt til Jesus. Det er renset i Lammets blod!
   «Men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.» sier Han. Det vil altså si, at det vi pådrar oss under vandringen her på jord, det rører ikke ved det som er gitt oss i Jesus Kristus! Det er en ytre urenhet som Han kontinuerlig renser oss for – vi som vandrer i lyset med alt vårt. Han vasker fortsatt sine disiplers føtter – og det er også nettopp hva vi er kalt til overfor brødrene. Ikke dømme, men hjelpe! Og de som ikke vil høre på deg, de får du be for!

   «Vær tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens dyrebare grøde!» (v.7). Ja, det er dyrebart det bonden venter på, og da ikke bare, som vi i vårt overflodssamfunn tenker om mat, at det er godt å ete – men livet er avhengig av det. Det tenker vi gjerne ikke så mye over, men det er ikke så mange tiår tilbake i tid, at de sådde med lua i hånden, og med bønn til Gud, for livet deres var avhengig av det.
   Men når det er sagt, så har vi enn mer grunn til å vente med tålmodighet, for det er langt mer dyrebart det vi venter på, nemlig at det evige liv som vi eier i Kristus, skal slå ut i full blomst!
   Han kommer snart og henter dere – ikke fordi dere har vært så fromme og rene og gode i alle ting, men fordi dere med all deres synd og urenhet har tatt deres tilflukt til Ham, og holdt ut i troen på Ham.

   Kanskje er du blant dem som jeg hører så ofte si: Vi har det så godt! Vi har det så godt! Ja, vi har det materielt godt i dag, godt i denne verden, og flust opp med denne verdens ting, de fleste av oss iallfall, men har du det åndelig godt? Har du det godt med Jesus? Er du kommet gjennom den trange porten, hvor alt ditt eget ble liggende igjen på utsiden som skitne filler du aldri mer vil være bekjent av? Aldri mer vil være bekjent av, for du har fått noe langt, langt bedre, en herlighetsdrakt, et herlighetslegeme i Jesus Kristus, og nå venter du bare på at det skal bli åpenbart!

   «Se, vi priser dem salige som holder ut.» (v.11). Det er altså noe å holde ut! Det går ikke alltid på skinner for en kristen, det er mye som kommer på, også nettopp fordi han eller hun er en kristen, men hold fast på den sannhet, at du er gull for Ham! Så bli der!