Tilbake            
                                               2 søndag i åpenbaringstiden

 

 

 

 

 

Guds viljes mysterium

Ef. 1, 7 - 12

   7. I Ham har vi forløsningen ved Hans blod, syndenes forlatelse, etter Hans nådes rikdom. 8. Denne nåde har Han gitt oss i rikt mål, med all visdom og forstand, 9. da Han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet, etter sitt frie råd, som Han forut fattet hos seg selv, 10. om en husholdning i tidenes fylde: å samle alt til ett i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på jorden. 11. I Ham har vi også fått del i arven, etter at vi forut var bestemt til det etter Hans forsett som setter alt i verk etter sin viljes råd, 12. for at vi skulle være til pris for Hans herlighet, vi som forut hadde håpet på Kristus.

   «I Ham har vi forløsningen,» leser vi her. Men hva er det som trenger forløsning? - Hva er det som er i behov av det? - Jo, det som ennå ikke er født.
   Skal et menneske gå fra tilstanden i mors liv, til en helt ny tilværelse (tilværelsesform) i denne verden - ja, så må det skje en forløsning. Og noe må forårsake og sette i gang denne forløsning.
   Skriften bruker de samme ord og begreper, når den taler om dette å bli frelst - den taler om en åndelig fødsel. Når et verdslig menneske blir en kristen, skjer det ved en fødsel. Skriften taler om gjenfødelse, om å bli født på ny - ja, sier endatil at du bli født på ny, for i det hele tatt å kunne se Guds rike (Joh. 3,3), og også for å kunne komme inn i Guds rike. (Joh. 3,5).
   Altså, før denne fødsel har funnet sted, er det, åndelig sett, like stummende mørkt for deg som det er for fosteret i mors liv. Du har akkurat like mye sans, syn og forståelse for Guds rike som fosteret har for livet utenfor mors liv. Det er ikke mulig å se der, hvor lyset ikke har trengt inn.
   Dersom vi kunne ha husket tilbake til fødselsøyeblikket vårt - så tror jeg vi må ha opplevd det slik, som når noen plutselig slår på lyset i et mørkt rom.

   Når Jesus sto på terskelen til å komme til denne verden, da heter det: «Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.» (Joh. 1,9).
   Det sanne lys - som opplyser mennesket! Hør hvordan sangeren ber i salmen: «Send ditt lys og din sannhet, la dem lede meg! La dem føre meg til ditt hellige berg og til dine boliger.» (Slm. 43,3).
   Salmisten har sett sitt behov! Ingen roper på lys, før han blir klar over at han befinner seg i mørket. Kjenner du til dette ropet? Har Gud svart disse som har ropt? Ja vi vet jo, at dette var noen av de mange navn Jesus bar: Lys og sannhet. La Ham lede deg! - La Ham føre deg! - Da kommer du til Guds hellige berg, og til Hans boliger.

   Gjenfødelsens nødvendighet! - Hvordan skal vi bli forløst? «I Ham har vi forløsningen,» leste vi her (v.7) - ved Hans blod, syndenes forlatelse. Gud har gitt deg forløsningen i Ham! Det er dette budskapet, om Jesu blod, syndenes forlatelse, som setter den nye fødsel i gang og bevirker at du går over fra døden til livet. Det er virket av Gud, ved Ordet, når det får nå inn i hjerte og samvittighet med sitt lys. Da blir et menneske født på ny! - Det blir forløst ved opplysningen om den forløsning, som alt er gitt det i Jesus Kristus.

   Hva er det du leser her i Guds eget ord? «I Ham har du forløsningen!» - Så sant som Hans blod har gjort soning for all verdens synd, er det også fullkommen forlatelse for deg. La nå det få lov til å virke på dit hjerte! - Det er nemlig ikke du som skal vurdere om dette synes rimelig eller ikke, det eneste du skal spørre om er, om Guds ord virkelig sier dette. Og dersom det gjør det - ja, da ser du jo at også du er frelst, ved Ham.

   Når Paulus vitner: «I Ham har vi forløsningen,» så mener han ikke bare menigheten - nei, da mener han alt som heter menneske, for han peker videre på, at denne forløsning har sin årsak i Hans blod, og du kjenner nok til apostelen Johannes' ord: «Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og Han er en soning for våre (altså de troendes) synder» - men så vitner han videre: «og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.» (1 Joh. 2,1-2). Det skal da godt gjøres om du slipper utenom her! Og vi skal følge denne tråden noe videre. - Hva vil det si, at Han er en talsmann? I Hebreerbrevet står det om hvortil og til hvem vi troende er kommet - i motsetning til de som levde, og lever, under lovens pakt - og da leser vi blant annet: «...til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler bedre enn Abels blod.» (Hebr. 12,24).
 

   Hva var det du nå hørte om det rensende blod? - Jo, at det taler! Jesus, vår talsmann, åpenbares for himmelens trone likesom et lam som hadde vært slaktet, ifølge åpenbaringsboken. (Åp. 5,6).
   Du ser, at i Hans blod er det forløsning også for deg. - Det taler din sak innfor Faderen. Tror du det holder? Hadde ikke det holdt - ja, så hadde ikke Jesus vært i himmelen i dag! Når skal du og jeg bli fornøyd med det som Gud har gjort for oss? Han kommer selv til jord, lar seg slakte som et lam, til en soning for våre synder, blir heist opp på et kors der oppe på høyden, så vi alle skal se Ham - og vi går omkring og spør: Skal undre meg på, om det er frelse for en slik en som meg? «Tro,» sa Jesus til Tomas, «og vær ikke vantro!»
   Den som sier til sin ektefelle: «Jeg elsker deg!» og så merker at det blir trukket i tvil, blir neppe særlig glad til sinns av det. Men akkurat slik er vi stadig overfor Herren. Og Han har dog ikke bare sagt oss det - noe som forøvrig burde vært oss nok - men også gitt oss det synlige bevis på Golgata kors. - Og vi går og «lurer på...!»
   Og så går vi da og skal forsøke å gå denne veien til himmelen, forhåpentligvis «bedre og bedre dag for dag» - og viser også ved det, at vi egentlig ikke har hørt røsten som forkynner oss, at denne veien allerede er gått for oss, og det helt inn i himmelens helligdom, hvor Han har satt seg ved Faderens høyre hånd. Derfor heter det: «Tro på den Herre Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.» (Ap.gj. 16,31). Legg merke til, at der står det bare om én ting: Tro på den Herre Jesus!
   Som du hørte, ut fra Skriftens ord, at i Ham har du fått forløsningen, og i Ham har hele ditt hus forløsning. Den nye fødsel kommer i stand også for dem, kun ved dette ene, at det lys får trenge inn i deres mørke - det lys, at Gud har gitt dem hel og full frelse, i Jesus Kristus. Paulus sier endatil, at vi var forutbestemt til å få del i denne frelse - denne arv, som han kaller det her. (v.11).
   Altså, denne frelse hadde Gud tenkt ut, og tilveiebrakt for oss, før vi kom inn i denne verden, og verken hadde gjort godt eller ondt. Og så tenker vi, at det hele skal bero på oss og våre gjerninger! - Eller iallfall til en viss grad bero på det. Nei, det beror ene og alene på Jesu gjerning. Det er én eneste ond gjerning - og det er virkelig en gjerning - som stenger oss aldeles ute fra dette, og låser det til for oss med porter av kobber og bommer av jern, og det er vantroen, den som viser fra seg nådens Ånd som har vitnet dette for ditt hjerte.

   Gud har den plan, «å samle alt til ett i Kristus.» (v.10). Slik taler Paulus om det: «Og Ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus.» (Kol. 1,28). Ikke fullkomment i seg selv, men fullkomment i Kristus. I Ham, som vi allerede har fått forløsningen i, ved Hans blod, syndenes forlatelse. (v.7).

   Det er én ting du skal legge deg på hjerte og sinne, du som ikke vil fare vill - syndenes forlatelse er alltid knyttet til blodet. - Ja, det står endatil slik: «Uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt.» (Hebr. 9,22). Her ingen gagn i anger, tårer og bot i seg selv. Men du har altså, ifølge Guds eget ord til deg, et trygt grunnlag å komme på - men du må også komme på det. For syndenes forlatelse er ikke, at Gud ennå en gang bestemmer seg for å tilgi deg, men at «Han ved ett offer for alltid har gjort dem fullkomne som blir helliget.» (Hebr. 10,14). Det vil si, de som tar sin tilflukt til dette frelsernavnet: Jesus!

   Si, kjenner du det skjønne navnet Jesunavnet
Som til frelse Gud oss gav?
Dets pris nå synges over hele verden,
Over alle land og hav.

   Navnet over alle navn er Jesus,
det stråler med en himmelsk glans.
For intet annet navn kan gi oss frelse,
Intet annet navn enn Hans.

E.K.