Tilbake            
                                               2 søndag i advent

 

 

 




Vi skal bli forvandlet el. Den fullkomne seier

1 Kor. 15, 50 - 57

   50 Men det sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike. Heller ikke skal forgjengelighet arve uforgjengelighet. 51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, 52 i ett nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. 53. For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet. 54. Men når dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da blir det ord oppfylt som står skrevet: Døden er oppslukt til seier. 55. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? 56. Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. 57. Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!
 

   «For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og Ham korsfestet,» skriver Paulus til korintermenigheten. (1 Kor. 2,2).
   Paulus, denne tidligere så rettferdige fariseer og lovtrell, han var nå så oppmerksom på kjødets snikveier og håpløsheten i lovens anvisning i frelsesspørsmålet. Nei, nei - er det som om han roper, syndens kraft er nettopp loven! Den overbeviser om synd og bringer død, til det er den satt og til det er den god, men noe kristenliv, enn si, frigjort kristenliv, kan det aldri bli tale om på den veien - nei, overhodet ikke noe samfunn med Gud, men kun forbannelse!
   La nå det få stå klart for enhver, til en rettesnor om hvordan du på beste måte skal innrette deg her i verden, er loven - det vil si moralloven - god, men som en vei til samfunn med Gud er den utelukket! - Det er fortapelsens vei! Ikke fordi det er noe galt med loven, den er Guds gode og hellige vilje åpenbart, så vi kan se og forstå noe av den, men fordi det er noe galt med deg: Den er maktesløs på grunn av kjødet! (Rom. 8,3). - Det vil si, fordi du er som du er!
   Du forstår, «det er ikke engler Han tar seg av, men Abrahams ætt» (Hebr. 2,16), altså mennesker - hvilket igjen vil si, at Han tar seg av syndere!
   Har du ikke hørt, hva Jesus sier? - Han sier jo med egne ord: «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere!» (Mt. 9,13).
   Nå skal vi bare enkelt spørre: Hva er det et menneske søker i loven? - Er det ikke nettopp rettferdighet? - Dette å bli rettferdig for Gud. Men nå sa jo Jesus, og du hørte det: «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige!» Mal dette IKKE ut for deg, med så sterke farger du kan!
   Et nytt spørsmål: Er det ikke nettopp det et menneske søker i loven, å ikke bli funnet som en synder? - Det er jo bare en annen side av samme sak, nemlig søkingen etter egen rettferdighet. Men igjen: Hørte du ikke Jesu ord: «Jeg er kommet for å kalle syndere!» Mal dette ut for deg med minst like sterke farger!
   Ser du ikke da, at lovens vei fører i akkurat motsatt retning, av hva Herren vil med livet ditt? Han er jo ikke kommet for slike som du hver dag på ny streber etter å bli! Lovens oppgave overfor deg, synder, det er nettopp å bringe deg til den erkjennelse, at du faktisk er en slik en som Jesus er kommet for. Men du kjenner denne frykten i deg for å se deg selv akkurat slik som du er - for det er ikke noe hyggelig syn, og en tenker da, at en slik en kan da umulig Herren ha noe samfunn med, enn si elske! Jeg må da forbedre meg noe først! Men det er nettopp det Han gjør, forstår du. Han elsker syndere, og Han ønsker å være alene om å rettferdiggjøre dem, og Han ønsker å være alene om å helliggjøre dem! - Han er Giveren!
   Det er ikke slik, at Han er likegyldig overfor om du lever i synd, synden er Hans fiende, det er noe aldeles fremmed for Ham, Han var uten synd - men Han vil være alene om å frelse deg ut av den.
   Og hør du: Heller ikke Han kan gjøre deg syndfri! Det i deg som er av naturen, det som Skriften kaller kjødet, eller det gamle menneske, det kan aldri bli annerledes, det kan ikke forandres. Og ta dette inn nå: Det er like ondt etter 80 år som kristen, som da vedkommende kom den første dag, det har altså ikke endret seg en smule. Men ta for all del også dette inn: Vedkommende har levd i samfunn med Herren, stått under Hans velbehag, i samfulle 80 år, til tross for sin synd!
   Du dør selv om du er en kristen, ikke sant? Du dør den fysiske død. Hvorfor? - Jo, det sier teksten deg her: Fordi du er en synder! «Dødens brodd er synden!» (v.56a). Var det ikke synd igjen i deg - ja, da døde du heller ikke, for der synden er borte, der er døden det også. Men nå dør du altså! Bare den minste besmittelse av synd fører til død, evig død - for som vi nevnte: Det er Herren aldeles fremmed! - Så den skiller deg altså fra Ham som er Livet, og fører deg inn under Hans dom.
   Hvor skal altså du som kjenner synden røre seg i deg - hvor skal du vende deg hen? Skal du håpe på en dag i fremtiden, da ingen synd lenger rører seg i deg, eller skal du fly til Jesus her og nå, med din synd?

   Når er døden helt og holdent borte fra din person? - Det sier Paulus deg her: «For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet. Men når dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da blir det ord oppfylt som står skrevet: Døden er oppslukt til seier.»
(v.53-54).

   Du ser at det her pekes frem mot noe fremtidig - noe som ennå ikke er. Det er dette vi tror at vi alt eier i Kristus, og en dag skal det bli helt og fullt vårt - det er Herrens løfte til oss. Men vi eier det ikke fullt ut i oss selv ennå. Dette er viktig, for dersom du lever i forvirring her, når skal du da kunne finne fred og hvile, synden skyter jo stadig opp i uttallige forskjellige skikkelser i deg. Du skal vite, at Herren vet det, derfor ga Han deg også nettopp en slik frelse som du måtte ha. «For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og Ham korsfestet!» - Dette forkynte Paulus.
   Det er ikke lenger jeg som synder, sier Paulus, men synden som bor i meg! (Rom.7). Jeg er en ny skapning i Kristus, og denne skapning synder ikke, for den er av Gud! - Og det er denne skapning som lever for Ham. - Den andre naglet Han til korset og regner ikke noe mer med den - den er jo død!

   Men så er jo vår situasjon som mennesker her i verden den, at vi ofte må sukke som Per Nordsletten i sangen: «Men akk, jeg har et kjød Som alltid gjør meg møye, Det er jo dømt til død, Men vil seg ikke bøye.» Ikke sant, du kjenner til dette? Men hva gjør vi gjerne da? - Jo, vi forsøker å forandre dette kjød til noe bedre - i stedet for å tro sannheten - som Nordsletten blant annet peker på videre i verset sitt: «Dog Jesus visste vel Fra før mitt hjertes nød, Han sier meg: Fortell Din jammer all for Gud!»
   Tro på det som er gitt deg i Jesus Kristus, og ta imot Guds vitnesbyrd om Ham som bar dine synder bort én gang for alle. Og ta til deg Hans løfte, slik som det kommer til deg også i teksten vår her: En dag skal dette forgjengelige bli ikledd uforgjengelighet, og en dag skal dette dødelige bli ikledd udødelighet! En dag fullt og helt og synlig for alle og enhver, men du har alt fått det helt og fullt i Jesus Kristus.
   Begynner du å søke det andre steder - ja så har du tapt, så bommer du på målet, og det er nettopp synd! Derfor sier også Jesus om Den Hellige Ånds vitnesbyrd i verden, når Han skal vitne for den om synd: «Om synd, fordi de ikke tror på meg.» (Joh. 16,9). Det er verdens synd! Det er også din synd, den synd som bor i deg, derfor er du alltid tilbøyelig til å slå inn på en annen og «bedre» vei - og det er altså dette som for all del ikke må vinne frem og få seier i deg.
   Når du nå sitter der - du som ikke vet deg noe annet til frelse enn Jesus Kristus og Ham korsfestet - så forkynner også Ordet deg: Du er så bekymret for din synds skyld, din skrøpelighet og dine mange brist - ja, men hør: Du er ingen synder! - Du står for Gud som om du aldri hadde syndet! - For hva er det som er skjedd med deg? - Jo, du er kommet til tro på Jesus - og synden var jo nettopp at de ikke trodde på Ham! Synden er borte ved troen på Ham! Ikke fordi du ser og kjenner den borte fra ditt kjød, men fordi den er lagt på Ham og der tatt bort. Og nå venter vi bare på den dagen da vi skal få se og oppleve det fullt ut!

   Det er med sorg å melde, at denne lære nærmest er blitt borte iblant oss i dag, og folk som i det hele tatt bryr seg om å søke det åndelige, de støtter seg snart til det ene og snart til det andre, her sier de slik og der sier de slik - det er som et tilbudstorg, hvor du kan gå å velge ut selv, det som passer deg best. Men Gud, Han er en levende Gud, be Ham og Han skal vise deg vei!

   Du som har hørt så mye om seier - de forkynner så mye om seier, men du er like elendig selv om du har prøvd den ene metoden etter den andre som er blitt forelagt deg - hør her, hvordan apostelen peker så enkelt på det: «Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!»
(v.57).

   Gud være takk som gir oss seier, når vi bare slik eller slik? Var det det du leste? Nei, Gud skje lov! - Ved vår Herre Jesus Kristus! Så er det så om å gjøre å være i Ham da, ikke sant?
   Du kan etterprøve denne lære i Guds ord, under bønn om veiledning, og du skal finne at det er sannhet - og sannheten skal som kjent frigjøre deg! (Joh. 8,32).


   Styr du min vandring,
Frelser så kjær,
Slik at den leder dit
hvor du er.

E.K.