1 søndag i advent

Boken med de sju segl

Åp 5:1 - 5

1. Og jeg så at Han som satt på tronen hadde en bokrull i sin høyre hånd. Det var skrevet både inne i den og utenpå, og den var forseglet med sju segl. 2. Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den? 3. Og det var ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden som kunne åpne boken eller se i den. 4. Da gråt jeg sårt fordi ingen var funnet verdig til å åpne boken eller se i den. 5. Men en av de eldste sier til meg: Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret. Han kan åpne boken og de sju segl på den.

Videre kan vi lese:

6. Og jeg så - og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, stod det et lam, likesom det hadde vært slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, det er de sju Guds ånder som er sendt ut over hele jorden. 7. Lammet kom bort til Ham som satt på tronen, og tok boken av Hans høyre hånd. 8. Da det tok boken, falt de fire livsvesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe, og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner. 9. Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, 10. og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden.

   De sju segl - har du hørt om dem? De sju stengsler. Ingen uvedkommende har adgang til å bryte et segl. Seglet er et stengsel for alle andre enn den det gjelder.
   Vi leser her om seier og verdighet, og vi ser at det knyttes sammen - uten seier, ingen verdighet og ingen rettighet! - Til og med den betrodde, og av Jesus, særlig elskede apostel, Johannes, måtte avstå fra å åpne boken og bryte seglene på den!
   La oss derfor, når vi ut fra Guds eget ord vet dette, gå like på sak og spørre: Hva med deg, min venn - er du verdig?
   Er det ikke heller nederlag du kommer i hu, når du skal tenke på ditt kristenliv? - Hvor ofte det glapp for deg. - Hvor ofte det endte annerledes enn du hadde planlagt og ønsket.
   Bare se for deg denne hendelsen i himmelen som vi leser om her, og tenk deg at du nå var til stede der - ville du da ha trådt frem og sagt: Jeg er verdig?
   Neppe! - Men mange som kalles ved kristennavnet har nettopp det syn på seg selv og sitt eget kristenliv: Det er da vel bra nok!
   Legg da merke til det vitnesbyrd vi får her: - ikke engang de himmelske vesener som var til stede ble funnet verdige! Johannes så sant på det her, han så de faktiske forhold: Ingen verdige! - Derfor gråt han.

   Hva var det så som skulle åpnes? - Jo, en bokrull som Han hadde, som satt på tronen. Det står om den at det var skrevet både inne i den og utenpå - men den var altså forseglet! - Og det med sju segl! - Det vil si, at det var Han som satt på tronen som hadde forseglet den. Og da var den ubrytelig! Tenk bare på Jesu ord til Filadelfiamenigheten: «Dette sier Den Hellige, Den Sannferdige, Han som har Davids nøkkel, Han som lukker opp og ingen lukker igjen, og som lukker igjen og ingen lukker opp.» (Åp 3:7).
   Nei, ingen kan bryte opp det som Herren har lukket til! - Men få for all del med deg dette også: Ingen kan lukke til det som Herren har lukket opp!
   At det var skrevet både inne i den og utenpå, det er som med Bibelen du kan holde i hånden og lese i, enhver som har leseferdighet - for den er skrevet utenpå, og du kan lese det - men samtidig har det ord som er skrevet utenpå, et dypere innhold, som bare Herren kan føre deg inn i og åpenbare deg. Ikke så, at det dypere innhold er noe annet enn det som står skrevet likefrem, men du ser det ikke uten Åndens åpenbaring! Det er det som er skrevet inne i den!
   Og så stiller da en mektig engel seg frem og roper med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den? (v.2). Hvem? Det ble ropt ut i himmelen, og svaret kommer umiddelbart: «Og det var ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden som kunne åpne boken eller se i den.» (v.3).
   Nå ropes det ut i denne forsamling! Hva sier du? Har du funnet frem på egenhånd? Finnes det noe som helst hos deg, som gir deg verdighet? Har du noen gang tenkt på det, at dersom du svarer nei på det spørsmålet, så sier du samtidig: Jeg er fortapt! Jeg har jo altså ingen verdighet innfor Gud! - Jeg har ingen seier å vise til, bare nederlag og tap!
   Alvoret i dette har neppe gått riktig opp for noen av oss! For vi hører om Guds dom som rammer alt ufullkomment, men tror vi det?

   Da gråt Johannes sårt, leser vi (v.4) - og Herren står som kjent de stolte imot (1 Pet 5:5), men Han er aldri langt borte fra den som gråter.
   Legg deg det på hjerte og minne, du som så ofte må sukke over deg selv, og den situasjon du befinner deg - du som må sukke over familiemedlemmers åndelige tilstand osv. - Han er aldri langt borte fra de elendige! - Og derfor får Johannes straks trøst fra en av de eldste, og han peker på noe som forandrer hele situasjonen for Johannes, og ikke bare for Johannes, men for hele verden - som han jo også uttrykker det i sitt brev til deg og meg og alle: «Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.» (1 Joh 2:1-2).
   Klarer du å ta det til deg? - Eller kanskje skal Herren åpne boken for deg og bryte seglet? Ja, Herre gjør det, så vi ser, hva som faktisk står skrevet! «Han er en soning for våre synder!»

   Nå skal du få høre om en underlig seier, en seier som ikke ser ut som en seier i det hele tatt, men tvert imot som et nederlag! Derfor går også verden i det store og hele den like forbi, blind som den er for Herrens veier. Men er du like blind?
   Han peker den eldste, og vitner for apostelen, og hør: «Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret. Han kan åpne boken og de sju segl på den.» (v.5). «Gråt ikke, Johannes, situasjonen er ikke så håpløs som den ser ut til allikevel - du må bare få flyttet blikket fra deg selv og over på noe annet! - Nei, situasjonen er alt annet enn håpløs, den er tvert imot løst!» - Og hva peker han så på? - Jo, på en løve! - en LØVE! - som har seiret! Ja, det er noe verden kan forstå seg på og gå for! - Du ser jo også, at nærmest enhver nasjon har et slikt mektig rovdyr eller rovfugl i sitt nasjonalemblem - Norge en løve, USA en ørn, Russland en bjørn osv. - Men her er det en løve høyst utenom det vanlige, for hva er det Johannes får se når han fester blikket på denne løven av Juda stamme? - Jo: «Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, stod det et lam, likesom det hadde vært slaktet.» (v.6a). Et lam! - Kan du tenke deg noen stort større motsetning til en løve! - Og dette lammet var i tillegg ille tilredt «- likesom det hadde vært slaktet!»
   Ja, det er den seier som har gjort Ham verdig til å åpne boken og bryte seglene på den! Ved denne seier tok Han bort det som stengte oss evig ute fra Gud, som er Livets kilde, og ved denne seier tok Han våpenet fra djevelen, vår anklager! (Åp 12:10). Merk deg det: Ved denne seier! - For ved nettopp denne seier tok Han synden bort. Hva skal så djevelen anklage oss for? - Hva skal så Gud dømme oss for?
   Har du fått åpnet dine øyne for dette? Hva er det største i tilværelsen, hva oss angår? Det finnes bare ett svar på det: At det finnes noe som heter syndenes forlatelse! Måtte mange få øynene åpnet for det - for det sees bare ved åpenbaring.

   Dette lammet som åpenbares for tronen på dette viset, er ikke en hvilken som helst person, men som det vitnes her: «Det hadde sju horn og sju øyne, det er de sju Guds ånder som er sendt ut over hele jorden.» (v.6b). Hørte du? Tre ganger sju! 777, i motsetning til dyrets/Antikrists tal 666. Det er HERREN selv! Han har latt seg slakte til vår frelse og utfrielse! - Og hvem lukker til, når Han har lukket opp?
   Som vi også er vitne til her - alle disse skapningene i himmelen, de falt ned for Lammet! Du behøver altså ikke å være redd for å tro på Jesus, og lure på om det er nok! Hele himmelen faller ned for Ham, og det verk Han har utført!
   De synger en ny sang, står det - sangen om Hans verdighet, grunnet på det verk Han utførte. - Han har rett til å frelse oss, uten vår medvirkning! - Hans verk alene er nok!
   Og så står det, at disse som falt ned for Ham hadde gullskåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner. (v.8b). Jeg har aldri funnet ut, hvorfor Gud har latt det hvile så mye på våre bønner - en må bare konstatere at Han har valgt å gjøre det slik. Og ta da med Jesu ord i denne sammenheng: «Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, for at deres glede kan være fullkommen.» (Joh 16:24).
   Det er bare ett av de mange steder, hvor Jesus taler om dette - og nå får du det bekreftet gjennom øyenvitnet Johannes, at det kommer en dag da bønneskålene tømmes. Med andre ord, du har blitt hørt og du skal få svar, du som har bedt i Jesu navn, det vil si, på Hans regning og ikke din egen.

   Igjen: Hvorfor er Han verdig? - Jo, «fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt!» (v.9).
   Med Hans blod er du kjøpt og betalt!

   Så takk Ham nå, og vær ikke motløs fordi om alt ser ut til å gå både deg og Guds rike imot i disse tider. Det bare innevarsler at den nye dag snart bryter frem!