Lovens krav i hedningenes hjerter el. Seg selv en lov

Rom 2:13 - 16

   13 For ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør etter loven, skal bli rettferdiggjort. 14 For når hedninger, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som ikke har loven, seg selv en lov. 15 De viser at den gjerning loven krever, er skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres samvittighet og deres tanker, som innbyrdes anklager dem eller også forsvarer dem - 16 på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene, etter mitt evangelium, ved Jesus Kristus.
 

   Dette er altså da satt opp som en av tekstene på denne søndagen i kirkeårets tekster. 19 søndag i treenighetstiden som den heter, og har fått overskriften: Lovens krav i hedningenes hjerter. Selv har jeg gitt den overskriften: Seg selv en lov.
   Ikke det at overskriften betyr noe, men budskapet er svært så viktig for oss – for Skriftens ord er ikke bare der for å lede oss inn på den sanne og rette vei, men også for å advare og bevare oss for de falske.
   Nå er det dette å si om det – det er bare én sann og rett, og uttallige falske. Det som er det velsignede med det, og som vi ikke uten videre ser med det samme, er jo det at vi trenger bare å lære én vei å kjenne, for da ser vi også ut fra den hva de andre er.
   Jeg skal lese et ord fra Sal 43:3, hvor salmisten ber til Gud om noe ganske bestemt – og det er særlig hva han understreker jeg vil peke på: «Send ditt lys og din sannhet, la dem lede meg! La dem føre meg til ditt hellige berg og til dine boliger.»
   La dem lede meg! La dem føre meg! Hva dem? Ditt lys og din sannhet! Han kunne også bedt: Ditt Ord! Du ser – han setter lit til noe som er av Gud alene! Noe Gud sender til ham! Det er viktig å merke seg, med tanke på den teksten vi har for oss her!
   Ditt lys! Hør hva Jesus sier i Joh 8:12: «Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
   Din sannhet! Hør også hva Jesus sier i Joh 14:6: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Eller vi kan holde oss til salmens tekst: «Ingen kommer til Hans hellige berg og til Hans boliger uten ved meg.»
   Videre: Ditt Ord! Hør hva apostelen Johannes sier i 1 Joh 1:1: «Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord.»
   Gud sendte oss – oss alle – sin Sønn! Han sendte oss Ham for ved Ham å lede oss, å føre oss, til sitt hellige berg og sine boliger! Ikke ved lovens skritt for skritt ved egne gjerningers fortreffelighet, men med blikket festet på Ham som er veien helt frem for oss! Tenk hvilken nåde mot fortapte og hjelpeløse som ikke engang visste og kunne ta det første skritt. Du skal få slippe - for Han tok dem alle for deg

   Hvordan har du det! Du kan ofte få det spørsmålet i forkynnelsen der hvor noen ennå ønsker å være litt vekkelsesforkynnere. Og da ikke i betydningen – hvordan har du det i forhold til denne verdens ting, eller i forhold til det Guds ord holder for synd for eksempel – da har det jo noe for seg, men i betydningen – hvordan føler du deg? Hvordan opplever du deg selv som kristen? Med andre ord – kjenn nå etter og svar meg på det!
   Makan til tull! Det går da ikke an å gå inn seg selv, sitt følelsesliv, og så komme ut med et sant vitnesbyrd om ens forhold til Gud!
   Vi leste i teksten her hvordan hedningen, det vil si, den ufrelste, har det, og det vil jo også en kristen kjenne igjen fra sitt eget liv! Men når ditt eget hjertes vitnesbyrd ikke når høyere eller er knyttet til noe mer, enn hva du også kan finne i hedningen, så er det jo ikke mye verd! Jeg ville ikke lagt meg til å sove på det!

   Her går så mang en og leter i sitt eget indre etter bekreftelse på gudsliv. Fromme tanker, følelser, vilje, ønsker. Du merker også en «sperre» i ditt eget indre, som holder deg fra å kaste deg ut i all slags synder. Ja, for mange ligger denne «sperre» så høyt, at de lever et svært så rettskaffent liv. Når jeg har det slik, da må jeg vel være en kristen?
   Her leser vi at Gud har lagt en lov, endatil ned i hedningenes hjerte - som innbyrdes anklager eller også forsvarer dem -. Dette har Gud i sin nåde gjort for å opprettholde en viss orden.

E.K.

   Når Gud overgir mennesker i deres hjerters lyster til urenhet, som det står i Rom 1:24, da er det denne loven, denne «sperren», som tas bort, og de får leve i sitt hjertes lyster uhemmet. Da er et menneske overgitt til fortapelse, til undergang.

   Så har altså endatil hedningen en slik lov i sitt hjerte! Og så går her altså mang en og finner dette i sitt eget indre, sitt eget liv, som en bekreftelse på at de lever med Gud, og så lever de i virkeligheten bare under denne «loven i sitt eget hjerte.» «Som innbyrdes anklager dem eller også forsvarer dem.»
   Det er nok flere som trøster seg falskt til denne loven, enn til Guds lov. Alt dette jeg føler, tenker og gjør som synes å bekrefte at jeg er en kristen. Hvem kan skjelne her?

   Nei, bort med alt dette. «Herre, la meg få se Ham som har sonet all min synd, og som nå sitter ved din høyre hånd, i mitt sted.» Som Paulus skriver: «Jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og Ham korsfestet.» (1 Kor 2:2).

   Om jeg lever et nokså rettskaffent liv, eller svært så rettskaffent liv, om jeg kan vitne som Paulus før sin omvendelse om uklanderlighet etter loven (Fil 3:6), eller om jeg føler meg rettsindig, eller «åndelig», hva betydning har det i denne sammenheng? Ingen som helst! Men at Jesus kom, levde fullkomment rettferdig etter Guds lov - ja, var i seg selv lovens oppfyllelse, og så gav dette sitt rettferdige liv til en soning for mine synder, til et velbehagelig offer for Gud - det har jo all betydning! Er dette sant, da er jeg frelst ved det, enten jeg har det slik eller slik!
   Det er som du hører av apostelen i det siste vers i teksten vår: «- på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene, etter mitt evangelium, ved Jesus Kristus.»
   Etter hva? Etter mitt evangelium, ved Jesus Kristus!
   Du som hører nå – hva hører du? Du hører at Gud har brakt et fullstendig og endegyldig offer for din synd! Det kommer du til å møte igjen på den siste dag – og måtte du da møte det igjen som det salige budskap som bar deg gjennom dette livet her på jord, og ikke som det du forkastet for noe annet, enten det var for denne verdens juggel og fjas, eller en åndelighet du fant bedre og mer religiøs. Begge dele vil føre deg i en evig fortapelse borte fra Gud! Begge vil føre til en botvisning fra det som heter og er en nådens trone! Og vi skjønner vel hvem og hva slags folk en nådens trone er for, ikke sant? Hvem er vel i behov av nåde annet enn syndere som ikke kan gjøre opp for seg - som finner at de ikke har noe å betale med!
   Så søk ikke svaret i deg selv – det er hedningen som ikke har hørt evangeliet som skal stå med det på den siste dag, og møte en mildere dom enn den som har hørt Jesus tale, og ikke tatt imot det – nei, søk svaret i Ordet! - det taler jo like klart om din frelse i Jesus Kristus om så dine følelser er som den svarteste natt.

   Måtte Gud her få gi oss sant lys, så Jesus fikk komme i sentrum, og ikke vi! For det er nok den tragedie vi får se mer og mer av idet vi nærmer oss enden, at mennesket kommer mer og mer i sentrum – ikke bare i samfunnet ellers, men også i det som ennå kalles den troende forsamling. Vi vil ende opp med et annet menneskesyn, og dermed også med en annen Gud, et annet evangelium, en annen nåde – for disse ting hører nøye sammen. Forandre en av dem, så har du forandret alle!