Tilbake            
                                               18 søndag i treenighetstiden

 

 

 




Hedninger har fått del i gavene

Rom. 15, 25 - 33

   25 Men nå drar jeg til Jerusalem i tjeneste for de hellige. 26 For Makedonia og Akaia har villet samle inn en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem. 27 De har selv villet dette, og de står også i gjeld til dem. For har hedningene fått del i deres åndelige goder, da er de også skyldige til å tjene dem med de timelige. 28 Når jeg har fullført dette og lagt denne frukt trygt i deres hender, vil jeg dra veien om dere til Spania. 29 Og jeg vet at når jeg kommer til dere, skal jeg komme med en fylde av Kristi velsignelse. 30 Jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet: Strid sammen med meg i deres bønner for meg til Gud, 31 for at jeg må bli fridd fra de vantro i Judea, og at min tjeneste i Jerusalem må bli godt mottatt av de hellige. 32 Da vil jeg kunne komme til dere med glede, om Gud vil, og få hvile ut hos dere. 33 Fredens Gud være med dere alle! Amen.
 

   Det er noe vesentlig jeg ønsker å stanse for i denne teksten. Men først litt om tjenesten. Det er – og har alltid vært – særlig blant oss lutherske kristne, et veldig fokus på det å vinne verden, som det gjerne heter. Altså å nå stadig flere med evangeliet, og hvis det da ikke lykkes i noen større grad, så er vi likesom på defensiven. Dere kan da ikke bare sitte der på bedehuset og ta dere av hverandre – nei, vi må nå ut!
   Det er sant at evangeliet er for alle mennesker, derfor skal også evangeliet forkynnes for alle folkeslag – men midt i den iveren kan det fort glemmes at en vesentlig del av tjenesten – ja, kanskje den vesentligste, er den apostelen taler om her: Tjenesten for de hellige. Altså for dem som alt er vunnet ved evangeliet. De må ha mat i rette tid, sier Ordet, så de kan vokse den vekst Gud ønsker. Og en menighet som selv ikke er noe videre oppegående åndelig sett, den blir heller ikke til noe særlig gagn for de ufrelste.
   Bare les apostelbrevene i NT og se hvor mye de er opptatt med menigheten – det vil si, de troende – i forhold til dette å nå ut til nye. Kan hende visste de noe som er mer eller mindre gått tapt for oss – at dersom menigheten fungerte som den skulle, og hadde et klart lys over Ordet, da ville også uunngåelig andre bli vunnet for Guds rike.

   Men som nevnt, det er noe vesentlig i denne teksten jeg gjerne vil stanse noe for: «- hedningene fått del i de åndelige goder!» Hedningene – det vil også si oss her oppe i det ytterste Norden.
   Hørte du da hva Ordet faktisk sier deg: Vi – du – har fått del i de åndelige goder. Gud har gitt deg en full og fri adgang til sitt rike ved Jesu Kristi offer. I Ham har altså du – og jeg sier bare hva Ordet sier her – fått himmel og salighet i gave. Men dette er gitt deg kun i Jesus Kristus. Her nytter det ikke med religiøse øvelser, og noen slags gudsfrykt og jeg vet ikke hva vi mennesker er i stand til å finne på i denne sammenheng. Israel – jødene – fikk det største lys ved loven. Der fikk de nedskrevet Guds vilje. Dette hadde ikke noe hedningefolk – så de famlet bare i blinde.
   Men hvordan gikk det så med jødene? Hjalp det dem? Hør hva Paulus sier om dem i Rom. 9,31: «Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, kom ikke frem til denne lov.» Loven hadde de, men maktet ikke å gjøre den.
   Så måtte altså Gud sende en som kunne gjøre det for oss. Det er faktisk hva som har skjedd, og det er ordet til tro. Hør hva som sies om dette i Jes. 49,6 – og det er altså Faderen som taler til Sønnen: «Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake. Så vil jeg da gjøre deg til et lys for hedningefolkene, for at min frelse må nå til jordens ende.»

E.K.

   Her ser du at Gud allerede i den gamle pakts tid, åpenbarer at Han også vil være frelser og Gud for hedningene. Det vil si oss som er her nå. Da må du høre da, hva Ordet sier deg – Gud vil være din frelser og din Gud! Og Han har allerede gjort alt som måtte gjøres for at det skulle være mulig. Han kom hit til jord og levde et rent liv fra mors liv av til Han gikk ut av verden igjen – ja, Han var ren etter Guds fullkomne lov. For den må være ren av hjertet som skal gjøre Guds lov. Etter å ha levd dette fullkomne livet for oss innfor Gud – gav Han dette hellige legeme til en soning for alle våre synder. Og da kunne Han sende ut sine tjenere med et helt bestemt budskap som ikke var mulig før denne hendelsen – og hør hva som sies i Luk. 14,17: «Da tiden for gjestebudet var inne, sendte Han sin tjener for å si til de innbudte: Kom, for nå er det ferdig.» Nå er det ferdig! Eller: «Alt er ferdig,» som det står i Mt. 22,4. Alt!
   Slik frelser Gud deg. Ikke ved å forandre deg til noe bedre enn hva du er i dag – nei, det blir bare skuespill, hykleri som Skriften kaller det, men ved å gjøre full og endegyldig soning for dine synder, så Han kan forlate deg syndene og gi deg fred i seg.
   Det som skal til for din frelse, det har Gud altså allerede gjort. Og så går så mange og flikker på seg selv og tenker at dette lappverket skal holde for Gud. Andre har frimodighet for Gud på grunnlag av skapelsen. Jeg er jo skapt av Gud og er derfor en så vidunderlig ting da vet du. Andre igjen har aldri blitt klar over sin fortapte stilling innfor Gud, og har derfor bare evangeliet i hodet som et regnestykke som går lett opp. Slik er det jo ikke for den som ser sant på seg selv i Guds ords lys – han må ha Guds ords og Guds Ånds hjelp til å tro frelsen for sin egen del.

   Det sies så fint av Faderen selv der i Jes. 49,6: «Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake.» Det er for lite, sier Han, og fortsetter – og da gjelder det plutselig oss – meg og deg – «Så vil jeg da gjøre deg til et lys for hedningefolkene, for at min frelse må nå til jordens ende.»
   Og her kastes det da lys over frelsen igjen – hva den har sin grunn i: «Jeg vil da gjøre deg – og da tales det om Jesus – til et lys (frelseslys) for hedningefolkene.
» Din frelse er ene og alene i Ham. Ditt kristenliv kan aldri bestå for Gud, men det kan Hans. Det er og blir din redning! Takk Gud for det!