16 søndag i treenighetstiden

   Som vi ser, så er ikke all lidelse en kristen måtte komme til å lide, lidelse for Kristus, eller lidelse for kristennavnets skyld. Vi kan jo også være skyld i det selv!
   Disse tre ting som nevnes først her, går vi nok klar skulle jeg tro - iallfall når vi stanser for det vi vanligvis forbinder med dette: «- drapsmann eller tyv eller ugjerningsmann.» (v.15). Men hva sier Guds ord om dette? Hvem er en drapsmann for eksempel? Hør hva apostelen Johannes skriver til menigheten: «Hver den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv værende i seg.» (1 Joh 3:15). Hver den som bærer på ondt mot et annet menneske! Hver den som bærer på nag mot en annen!
   Er det da noen drapsmann her inne? Og hør hva som skjer med den som blir værende i dette nag, tar vare på det og ikke vil slippe det - søke tilgivelse for det: «- dere vet at ingen morder har evig liv værende i seg.» Værende i seg! Det vil si at Den Hellige Ånd da viker fra deg, og til sist slipper deg helt. Det vil si at du taper det evige liv! Du gjør nemlig Den Hellige Ånd sorg!
   Tyv! Hva med å stjele et menneskes ære! Hvor ofte skjer ikke det! Du sier noe ufordelaktig om vedkommende. Er med på å spre videre et rykte. Ja, vi stjeler jo til og med ære fra Gud, når vi roser oss selv, og soler oss selv i glansen av noe Gud måtte ha utført ved oss! Hva med å sluntre unna på arbeidsplassen eller i andre sammenhenger, hvor mennesker regner med at du gjør det du er satt til?
   Det finnes vel andre eksempler også som kunne anvendes. Er det da noen tyv her inne?
   Ugjerningsmann! Det høres jo voldsomt ut - men det betyr jo ikke noe annet enn at man har brutt en lov! Hver gang du trår hardere på gasspedalen enn hva skiltet ved veikanten gir deg lov til, bryter du loven! Der det er tegnet opp et fotgjengerfelt - hver gang du krysser veien et annet sted, bryter du loven! Ja, norsk lov, sier du kanskje. Nei, Guds lov som påbyr deg å være øvrigheten lydig!
   Vi kunne gå videre og tale om forholdet til skatt, å selge noe dyrere enn hva det er verd osv. Er det da noen ugjerningsmenn her inne!
   Om du må lide for noe av dettes skyld, så lider du ikke for Herrens navns skyld!
   Og så tar vi med oss det fjerde som var nevnt her: «- en som blander seg i andres saker.»
   En kan trå så snart over den grensen som heter et menneskes integritet. En går likesom løs på en person, gjerne med Guds ord, og skjuler det så under kristen radikalitet. Egentlig er det bare en direkte fornærmelse. En uttaler seg for eksempel om vedkommendes gudsforhold, uten å ha noe konkret å vise til. Du kan ofte gjøre deg tanker om en annens gudsforhold, for du får ikke riktig kontakt og ignende., men dommen hører Herren til! Du kan komme til å gjøre ubotelig skade, dersom du lar tungen løpe av med deg.
   Her har det nok skjedd mye uvettig og elendig iblant oss!

   Hør hva apostelen sier her: «Det er med nød og neppe den rettferdige blir frelst» (v.18). Med nød og neppe! Det er et sterkt uttrykk det! Det vil si - bare så vidt!
   Men han blir frelst, så sant han er en rettferdig! En rettferdig kan jo ikke gå fortapt! Det vil si, en som holder seg til - eller kanskje rettere klynger seg til - den rettferdighet som er gitt ham i Jesus! Men se hvor snart det kan komme noe inn! Noe som driver deg bort fra denne rettferdighet! Noe som gjør at du ikke våger å tro, for samvittigheten er blitt så tynget! Eller at dette andre har fått så tak på deg, at du holder fast ved det!

   Da tenker gjerne den som er var: Å, det gjelder sikkert meg! Hvordan kan jeg nå vite, hvordan det er fatt? Jeg vil spørre deg om dette: Kommer du til Jesus med alle ting? Er det ikke noe rom der inne lenger som er stengt og mørkt for Ham? Er du villig til å slippe alt for Hans skyld? Skaper slike spørsmål en uro og en kamp i ditt indre? Du har vel hørt Jesu ord: «Den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.» (Joh 6:37).
   Ja, men hva om jeg ikke har annet å komme med enn tusener av synder? Et hjerte så vrangt og så ondt? Da vil jeg spørre deg: Har du noe bedre å komme med?

E.K.

   Må du lide på grunn av dette - hån og spott fra verdens side, forakt i den religiøse flokken, alle slags angrep fra Satan og hans åndehær - fordi du er blitt et saktmodig menneske - det vil si en som har lagt sin sak i Herrens hånd, og regner med Ham, da hviler herlighetens og Guds Ånd over deg, i din lidelse. (v.14). Det er et salig sted å leve, selv om det fører med seg lidelse!

   «Mine kjære! Undre dere ikke over den ild som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere.» (v.12).
   Det er jo slett ikke noe underlig - det er jo nettopp hva Skriften forkynner, er det normale: «Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.» (2 Tim 3:12).
   Merk deg, at her står ikke: Den som vil leve gudfryktig! For verden - også den kav verdslige, og i særdeleshet den religiøse - kan ha stor forståelse, og endatil beundring for gudfryktig liv - det vil si, religiøsitet, men her står: Den som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus! Altså, den som lever i dette som er av Gud, og ikke av mennesket
   Regn ikke med noen forståelse, og regn ikke med noen nåde og medlidenhet! Men hør hva Herren forkynner deg gjennom sin apostel her: «Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når Hans herlighet blir åpenbart.» (v.13).
   Har du det så godt - har du innrettet deg så greit her i livet, at du er sovnet? Har du brakt deg selv, eller har du latt deg lede inn i en slik situasjon, at du slipper greit unna denne lidelse og forfølgelse? Våkn opp, og våkn i tide! heter det da.
   Det kan sitte mang en på bedehuset, se ut over verden og tenke og si: Å du, hvor de trenger å våkne opp! Og ja, det er sant! Men kan hende er det du som trenger det mer enn noen andre! Er din kristendom Jesus? Har den noen gang vært det? Har den blitt noe annet etter hvert? «- det er med nød og neppe den rettferdige blir frelst,» skriver apostelen her. Det er bare Jesus som holder her, vet du! Gudfryktighet, dyder, gjerninger og hva du ellers måtte komme på, det er det mange forskjellige som har, men Jesus, Han er det bare de gjenløste som har!
   «Men det skal være langt fra meg å rose meg» - hør uttrykket!: - langt fra meg! - «uten av vår Herre Jesu Kristi kors!» skriver apostelen Paulus i Gal 6:14.
   Spør deg selv, her og nå! Er det langt fra meg?

   Hør til sist! Den rettferdige blir frelst! Om det så er med nød og neppe - ja, om det så er som gjennom ild som vi leser i 1 Kor 3:15. Den rettferdighet du har fått ved din tilflukt til Jesus, din frelser, den er fullkommen! Så bli i Ham! Bli i Hans kjærlighet! Og regn deg ikke noe annet til frelse, enn den Guds kjærlighet som er åpenbart på Golgata kors! For der - og der alene - har Gud tatt seg av din sak! Der hadde Han et fullkomment oppgjør med din synd, i en annen person - i din stedfortreder for Gud, Jesus Kristus, Guds egen Sønn!
   Hør bare hva Jesus selv vitner idet Han henger der og fullfører denne oppgaven: «Det er fullbrakt!» (Joh 19:30). Det er fullført! Hva? Det som måtte til for at du skulle bli frelst! Gud har ved det fått det Han krevde for deg! Løsepengen er betalt!

   Men to ting: Hvem er du som ikke vil erkjenne som synd, det Guds ord klart forkynner er synd - og kommer til Ham med det som det er! Mener du å ha Den Hellige Ånd, og høre Herren til?
   Og på den annen side: Er du blitt så vidt from - eller kristelig, for å bruke et mer moderne språk om det - at du ikke lenger har ditt håp i det offer som bringes på Golgata, alene? Alene!
   Å være from er ikke det samme som å være kristen, som Luther sier. Du skal få høre en kjent kristens vitnesbyrd om sin fromhet, til slutt - Lina Sandell: «Den eneste fromhet jeg vet - eller kjenner til - er syndenes forlatelse.»
   Lever du her - i dette - da skal nok ikke lidelsen, iallfall i form av motstand, hån og spott utebli heller! Men hør apostelens ord: «Da hviler herlighetens og Guds Ånd over deg!» Og det er et salig sted å være!