|
Altså har Gud tatt deg ut
til å være profet – ja, så vil du også få det som er nødvendig for
den tjenesten. Har Gud tatt deg ut til å være evangelist – ja, så
vil du også få det som er nødvendig for den tjenesten. Og slik kunne
vi fortsette – alt du trenger for hva Gud har tenkt å bruke deg til.
Dette vil skje så lenge du har blikket festet å Ham.
Nå taler jo Ordet om å strebe etter de beste nådegaver
– men det er jo bare én måte å gjøre det på, for en nådegave er jo
ikke noe du kan opparbeide deg, som at du forøker din kunnskap og
kompetanse ved skolegang for eksempel. Hvorfor? Fordi det nettopp
er tale om nådegave. Altså noe du får av nåde.
Så er det altså bare denne ene måten å strebe på her,
og det er å ligge Gud i øret om det. Og Han vet hvorfor du
ber, vet du. Det er de som ber om større nådegaver, fordi
de vil bli store selv!
Jeg hørte et intervju med en prest på radioen for atskillige
år siden, og det var dette med nådegaver som var fremme – så fikk
han det spørsmålet til slutt om han kunne tenkt seg en profetgjerning:
Nei, til det har jeg altfor lyst på det, sa han. Det var klokt!
Vi har av naturen lyst til å være store, og det representerer
en fare for oss her også – at vi søker nådegaver for at vi
skal bli noe. Det er jo en innstilling som hører det gamle menneske
til. Det er altså til oppbyggelse for det gamle menneske. Mye av dette
du ser utfolder seg i dag - også i kristenheten - det er ikke
noe annet enn det gamle menneske som roser seg.
Det er altså ikke tale om det vi har lyst til,
men hva vi har bruk for. Da kan du hele veien få minne Gud
på Hans ord her: Du har sagt jeg skal få det jeg trenger til – og
vil du noe annet med meg – ja, så sørger du for det også. Det som
er saken her for den troende, det er å ha blikket festet på Jesus.
Får ikke du vandre med blikket festet på Jesus – ja, så er det ingenting
av Gud som vokser, men kun ditt eget.
Hva vil det si da – å vandre med blikket festet på Jesus?
Det vil si å vandre i sannhets erkjennelse – for det menneske som
vandrer i sannhets erkjennelse, og dermed ser sant på seg selv
i Guds ords lys, det menneske vil også vandre i et konstant behov
av frelseren og forsoneren, Jesus. Der er et livssamfunn mellom deg
og Ham.
Disse forskjellige tjenester i menigheten som er nevnt
her, de er jo satt der av en grunn og den får du høre her: «-
for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til
oppbyggelse av Kristi legeme, inntil vi alle når frem til enhet i
tro på Guds Sønn og i kjennskap til Ham, til manns modenhet, til aldersmålet
for Kristi fylde.»
(v.12-13).
Ser du det? Det er målet for deg. Det er det mål Gud
har satt deg her på jord, at du skal vokse i nåde og kjennskap til
vår Herre og frelser Jesus Kristus! (2 Pet 3:18).
Du ser, det er Ham det hele dreier seg om! «Alt
det du treng for himmel og jord er gøymt det eine ord, Jesus,»
synger vi så likefremt på bedehusene rundt omkring - ja, men tror
vi det? Når alle har fokuset rettet mot Ham - lever ved og av Ham
alene - det er da menigheten begynner å fungere i sannhet. Ikke når
vi tar oss til rette. Vi kan tvert imot stå i fare for å fylles av
en annen ånd - når en på den måten søker det som er av Gud på kjødelig
vis. Det advarer Paulus korintermenigheten om.
Og hva er hensikten med at vi skal nå frem til denne
manns modenhet, som det står om her? Jo, ikke minst det som følger
like på: «-
for at vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive
omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens
listige knep.»
(v.14).
Disse falske åndene står gjerne frem med stor bravur
- det finnes ikke engang en smule av ydmykhet hos disse menneskene.
Men på den annen side djevelen kan kle seg i ydmykhet også han, dersom
han ser noen gagn i det. Det er bare Jesus du kan være sikker på!
Den Jesus som kom for å kalle syndere. Den Menneskesønn som kom for
å frelse det som var fortapt. Den Jesus som har sagt én gang for alle
at Han ingenlunde vil støte den bort som kommer til Ham - den Jesus
som kjøpte oss til Gud med sitt blod. (Åp 5:9).
E.K.
|
«Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til Ham
som er hodet, Kristus.» (v.15).
Her kommer det igjen: «Vokse opp til Ham som er hodet,
Kristus.»
«Ved Ham blir hele legemet sammenføyd
og holdt sammen med hvert støttende bånd, alt etter den virksomhet
som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser det sin vekst som legeme
til sin oppbyggelse i kjærlighet.» (v.16).
Ved Ham! Dette kommer så ofte og på forskjellig vis –
det er noe Han vil innprente oss dette.
Gud åpenbarte sin Sønn i deg. Jeg håper iallfall det
var slik du ble frelst – at Han fikk vise deg der du sto uten verken
noen inngang eller utgang, hva Han helt uavhengig av deg og din tilstand
allerede hadde gitt deg i Jesus – og at du ikke bare sitter der med
en bestemmelse du tok en gang i tiden. Det er sannelig
ikke mye til frelsesgrunnlag, vet du.
Det var ei dame som sa til meg for noen år siden, hun
hadde gitt seg over til Gud i en pinsemenighet for 25 år siden – og
siden har jeg ikke syndet, sa hun. Tror du det var sant? Da skal jeg
si deg noe som er ganske så skremmende med tanke på det åndelige livet:
Det var sant for henne – for hun trodde løgnen som sannhet.
Slikt tror mange er hellighet og helliggjørelse, at vi
blir så fantastiske. Nei, du kan ikke bli mer hellig enn hva du allerede
er i Jesus Kristus. Ved troen, det vil si, tilflukten til
Ham! Det er fullkomment for Gud. Og så taler Ordet om at du som er
en kristen bør jo legge av deg dette og hint, men ikke for å bli noe
du allerede er.
Jeg har vel kanskje fått en dråpe visdom jeg også, etter
hvert. Iallfall vil jeg ikke lenger si: Du kan ikke være noen kristen
som gjør slikt, eller er slik, for jeg kan faktisk ikke dømme rett
om hvor stor og omfattende Guds nåde er mot det enkelte menneske –
men heller: Hvordan kan du gjøre dette, du som er en kristen? Så får
heller vedkommende gå i seg selv med det spørsmålet.
For i vårt forhold til Gud er det kun Jesus som teller
– men når en synd er blitt så fæl for deg at du må søke nåde og tilgivelse
i Jesus Kristus for den, hvordan kan du da leve i den?
Synd blir synd for den som er av sannheten, vet du.
Du vet, der hvor det er en hyrde, der
følger sauene ham, for de vet at han leder dem dit hvor de finner
det de trenger. Gir de seg av på egenhånd kan de plutselig befinne
seg i en ørken, hvor det ikke er noe å finne. Det er det vi gjerne
er så snare til, vi blir våre egne hyrder, følger våre egne tanker
osv. Men våre tanker og meninger i åndelig sammenheng er ingenting
verd, med mindre de har sin grunn i Guds ord.
Det skal du høre du som er her i kveld, enten du allerede
er en kristen eller ikke – Jesus; Guds Sønn er kommet til denne verden
for å være din hyrde. Han la veien hjem til himmelen for deg ved sitt
eget blod. Han har betalt for deg helt frem. Det står ikke noe tilbake
som hviler på deg.
Ja, men vi må jo ville, sier mange da. Å, jeg vet ikke
hvor mange ganger jeg har måttet klage til Gud over min vilje – min
ustadige vilje, min mangel på vilje, min delte vilje osv. Ikke hold
på med det der! Det er det gamle menneske som stikker hodet frem og
vil berge seg selv ved noe annet enn det som er skjedd i og ved Jesus
Kristus alene. Og lykkes det – at du får hvile i en slik tro – så
går du fortapt. For det gamle menneske med sitt vesen det skal tvert
imot dø. Det er ikke det som skal bli frelst! Gud vil gi deg et nytt
liv. Føde deg på ny.
Du kan ikke føde deg selv, vet du. Det går ikke an det.
Det er et verk av Gud. Derfor må du høre Guds ord i lov og evangelium,
og bøye deg for det – ikke fordi du nødvendigvis liker det alltid,
for da vil du ikke nå videre langt – men rett og slett fordi det er
Guds ord.
Du skal få høre i kveld at du kan gå direkte til Herren.
Han har selv åpnet deg adgang. Ikke slå deg til ro med at presten
eller pastoren din holder deg for å være en kristen. Eller dine venner.
Men Jesus, kjenner du meg?
|
13 søndag
i treenighetstiden
