Til frihet!

Gal 5:1 - 6

   1. Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. 2. Se, jeg, Paulus, sier dere: Hvis dere lar dere omskjære, så vil Kristus ikke være til noe gagn for dere. 3. Igjen vitner jeg for hvert menneske som lar seg omskjære, at han skylder å holde hele loven. 4. Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven, dere er falt ut av nåden. 5. For i Ånden venter vi ved tro på det som rettferdigheten gir oss håp om. 6. For i Kristus Jesus betyr det ikke noe om en er omskåret eller uomskåret, her gjelder bare tro, virksom ved kjærlighet.
 

   Vi hører Paulus tale sterkt her - ja, tale Guds ord imot omskjærelsens nødvendighet, til disse galaterne som hadde tatt imot ordet om Jesus i sitt hjerte, og dermed også den frihet Han hadde kjøpt dem med sitt eget blod: «Til frihet har Kristus frigjort oss!» (v.1).
   Men vi må ikke av den grunn tenke at dette er helt uaktuelt for oss - for vi driver jo ikke med slikt! Omskjærelse! Nei, dette var bare det lovgjerningstilhengerne brukte der og da, til å fange de troende inn igjen under åket.
   Du kan se dem for deg som fugler som nettopp er sluppet ut av buret, og nå flyr kvitrende oppe under himmelen - tenk at livet kunne være slik! - Og jeg som trodde at det skulle tilbringes i et bur! - Og så kastes det ut et nett for å fange dem.
   Det var nemlig noen som ikke tålte å se denne friheten og gleden i Kristus, fordi de ikke hadde del i den selv.

   Det er forskjellige ånstilstander mennesker befinner seg i - noen har ikke del i denne friheten, men de lengter etter den - dem skal nok Herren vite å løse - men så har du altså også dem som har forherdet seg imot denne frihet. Om dem skriver Paulus blant annet: «De var kommet for å lure på vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus, for å kunne gjøre oss til treller.» (Gal 2:4). 
   «For å kunne gjøre!» Dette var altså ikke mulig så lenge de hadde del i denne friheten i Kristus Jesus - altså hadde hjerte og sinn rettet på den. Du vet det heter om dem, med Jesu egne ord: «Vinden blåser dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.» (Joh 3:8).
   Dette sa Han ikke om Ånden, slik dette verset så ofte blir forstått, men om dem som er født av Ånden. Og du vet, vinden er ikke god å råde med. Og det var det disse lovtrellene ville - de ville råde med de troende og gjøre dem til sine treller, slik at de kunne nyttiggjøre seg dem. Her ligger nok også i dag mange fanget under bestemte «bevegelser,» sterke personer - ja, også organisasjoner og kirkesamfunn. 
   Men for at dette skulle være mulig, måtte de angripe og ugyldiggjøre, den dyrt kjøpte frihet i de troendes hjerte. I hjertet!

   Det står om disse bestemte, som Paulus her hadde å gjøre med i Apg 15:1: «Det kom da noen ned i fra Judea og lærte brødrene slik: Hvis dere ikke blir omskåret etter den skikk vi har fra Moses, kan dere ikke bli frelst.» Dette var de såkalte judaister - og kan det sies klarere med andre ord, at det ikke er nok det som Jesus har gjort! Her må jo noe mer til, om du skal bli frelst. I dette tilfelle var det omskjærelsen - men du kan nevne hva gjerning du vil. Og det er det som gjør det aktuelt også for oss. Det kan være å bli døpt på en spesiell måte - i så måte kan det være de rene formaliteter som legges til grunn, av disse lovtrellene, som at det må skje ved full neddykkelse for eksempel - eller det kan være en spesiell åndsfylde du må ha, du må være med å «dra lasset,» som det heter og lignende, ellers kan du ikke bli frelst eller være en virkelig kristen. 
   Ja, det er dessverre mange for hvem kristendom er blitt «å dra lasset!» Det må da være forkynnelsens feil!
   Åndsfylde! «Bli fylt av Ånden!» skriver Paulus til efeserne. (Ef 5:18). Hvem skriver Paulus da til? Jo, han skriver til dem som alt er frelst, og dermed allerede har Ånden. For ingen kan vel bli fylt av noe en ikke har! Altså ikke få noe ekstra, som det gjerne forkynnes, men bli fylt av det du har. Du fikk nemlig alt, da du mottok Jesus. 
   Ja, men galaterne ble vel fri i sin ånd og samvittighet igjen, når de hadde gjort denne gjerningen da? - Nå var det jo gjort. Nei, tvert imot! - ved denne ene gjerning, ved å tillate denne åndsmakt adgang i sitt hjerte, hadde de trådt frelsen i Kristus under sine føtter, uten å være seg det bevisst. Og på denne vei er ingen sann fred - det vil si, Jesu fred - å finne. Der heter det alltid: Et skritt videre! Lydighetens vei har nemlig ingen ende!

   Paulus peker da også på det her i teksten - denne ulykke: «Igjen vitner jeg for hvert menneske som lar seg omskjære, at han skylder å holde hele loven.» (v.3). Den som vil oppnå noe ved én egen gjerning, han er blitt skyldig til å oppfylle alt. Det er som om Gud da sier: Ja vel, du vil være hellig og rettferdig du! - Bevis meg det da, ved å være meg lik - oppfyll loven og vis at du er en ånd med den. Den som er hellig og rettferdig følger ikke loven som et pliktløp som må fullføres, men han er ganske enkelt slik.

   Hør nå bare disse judaistene - for slike folk sier aldri alt på en gang - videre i diskusjonen med apostlene heter det om dem: «Men det reiste seg noen av fariseernes parti som hadde tatt ved troen, og de sa: De må bli omskåret» - ja, det har vi jo allerede hørt, men hør nå videre: «- og en må pålegge dem å holde Mose lov.» (Apg 15:5).
   Du ser ingen ende på denne veien. De må bare fortsette å baske på, så langt de synes å forstå. Men altså, ifølge Guds ord - alt forgjeves. For som han sier Paulus: «Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven, dere er falt ut av nåden.» (v.4).

   Det er fortsatt frelse i båten der ute på havet, men hva hjelp er det i det for deg, dersom du er falt ut av den, og ligger i sjøen ved siden av? Da er det ikke om å gjøre, å gjøre seg det så komfortabelt som mulig der - få hivd ut noen flere «redningsbøyer» å flyte på - for snart seiler denne båten inn i selve himmelen og det lukkes igjen bak den. Du må ombord i båten igjen - og det som besørger dette, det sier Peter i en setning på det berømte apostelmøtet vi hørte fra i Ap.gj. 15: «Vi tror» - det er altså apostlenes tro - «at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde.» (Apg 15:11).

   Har du altså tenkt å bli frelst ved noe annet, eller noe i tillegg, så si iallfall farvel til apostlene, for du er ikke på vei til den himmel de gikk til. Dit gikk de nemlig ved Jesu nåde alene.
   De har altså allerede trådt inn i helligdommen innfor den tre ganger hellige Gud, disse stakkarene, og har bestått for Ham. Og hør hva apostlene sier om dette: «Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen.» (Hebr 10:19). Det er altså et middel som har gjort den Hellige Guds trone, dette for synderen så fryktelige sted, til et sted han ikke bare kan nærme seg, men endatil nærme seg med frimodighet. 
   Det som muliggjør dette, det er ikke bedring og bot - det er ikke din kristendom, tjeneste eller tro - men det er som vi hørte: Jesu blod!
   Det er altså ikke noe hos deg selv som gjør det, men noe som er ved denne tronen - noe som har gått foran deg dit. Og så kan altså du komme etter.
   Det er svært overraskende for oss mennesker dette, hva som egentlig befinner seg der inne i det aller helligste - noe annet enn hva vi hadde tenkt oss. Gud, Faderen, sitter nemlig på en helt bestemt trone - nådens trone! Du skjønner, det er fremdeles farlig å gå inn dit - det vil si, dersom du ikke er klar over dette. Om du går inn dit from, gudfryktig og kristelig, med gode gjerninger osv. vil du jo unektelig få deg en overraskelse. - Hva vil du her? - Dette er jo en nådetrone, og det har jo du ikke videre behov av.
   Men du som er utuktig, uren, ond, avskyelig, ukristelig, syndig og fallen - du har jo nettopp bruk for en nådens trone. Han har reist den for deg, så du ved det som er gått foran deg dit, nemlig Jesu blod, skal være frikjent for alt som anklager deg. Det er Jesu blod som gjør dette til en nådetrone, og Jesu blod er etter Guds hjerte. Så kom med frimodighet på denne Guds grunn.
   Den som får åpnet sitt øye for denne trone, og går imot den, han går like lukt inn i rettferdighetens kappe - bryllupskledningen. Det er slik den mottas.
   Du forstår, det er ikke rett å søke Jesus for å bli et bedre menneske - for å bli helliggjort - få nådegaver osv. - det er å fremdeles bevege seg under lovens kår. - Søk Jesus fordi Han er Jesus! - Fordi Han er den som har elsket deg fra evighet av. - Fordi Han er din Skaper og Gjenløser, som utøste sitt eget blod på korsets tre, til en soning for alle dine synder. - Fordi Han er den som så gjerne vil ha fortrolig samfunn med deg, og muliggjorde det ved sitt stedfortredende liv og sin død. - Kort sagt: Fordi Han er den som elsker deg med en for oss ufattelig og evig kjærlighet. Derfor søker vi Ham!
   Da faller også det andre på rett plass. Da søker jeg for eksempel nådegaver - ikke for å ha et godkjenningsstempel på min egen åndelighet, ikke for å imponere andre mennesker, eller ha et interessant leketøy i min hånd, men om jeg ved den, om mulig kunne få bringe kjennskapen til min underfulle frelser inn i et hjerte som ennå ikke kjenner Ham. Da ønsker jeg meg et liv som ikke bringer skam over evangeliet osv. Og et slikt liv, det er ikke et dydsmønsterliv, men det er et liv som midt i all skrøpelighet får bære Kristi kjærlighet med seg. Men da må du få være en hyppig gjest ved nådens trone - ja, bo der! - For den som er mye tilgitt elsker mye, sier Jesus. (Luk 7:47).

   Ser du da, hva disse judaistene førte galaterne inn under? Disse kommer alltid og skal presentere for oss, en bedre kristendom. 
   Hva hadde så Paulus' kristendom ført til for dem? «Hvor dere den gang priste dere salige! For jeg gir dere det vitnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde dere revet ut øynene deres og gitt meg dem.» (Gal 4:15). Her passer virkelig ordet: «Se hvor de elsker hverandre!» «Priste seg salige!» - Å, hvor glade de var for friheten i Kristus - og, å, hvor glade de var i hverandre! - De ville gitt hverandre sine øyne, om det var mulig. - De kunne ikke se noen hadde det vanskelig blant seg osv. - Det er evangeliets frukt vi er vitne til!
   Vi leste det jo også i teksten her: «For i Kristus Jesus betyr det ikke noe om en er omskåret eller uomskåret, her gjelder bare tro, virksom ved kjærlighet.» (v.6). Ja, se det, vil da lovtrellen straks si - det er ikke nok med det som Jesus gjorde, vi må også være kjærlige! Nei, det er ikke hva Ordet sier! - Ordet sier kort og godt at denne tro - denne tilflukt til Jesu nåde - er virksom i kjærlighet. Der hvor denne tro er, der er også Jesus, og da også Hans kjærlighet.

   Hør da til slutt hvordan galatermenigheten ble, etter å ha mottatt judaistenes forbedrete kristendom: «Men om dere biter og eter hverandre, da se til at dere ikke blir fortært av hverandre!» (Gal 5:15).
   Skal si de hadde gjort fremgang!

   Så legg deg det sterkt på hjertet, dette Guds ord til deg i dag: «Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.» (v.1).

   La ingen falsk profet forville
Oss bort i nattens bitre nød!
La ingen lærdom vrang forspille
Vår trøst av Jesu dyre død!
Jag bort hver ulv i saueham!
Å hyrde god, vokt dine lam!

E.K.